Etter å ha brukt en del tid på å lese artikkelen om livskvalitet av Thomas Hylland Eriksen, ble jeg veldig interessert og hengt opp i dette. Eriksen skrev om et sosialantropologisk perspektiv på livskvalitet, noe jeg har lyst til å undersøke videre på!
Gjennom et langt intervju med en person som står meg nær, skal jeg nå rapportere og drøfte temaet livskvalitet. Jeg tar i utgangspunktet læreboka for å vise hva jeg har lært i løpet av dette skoleåret.
Denne personen foretrekker å være anonym men forteller gjerne at det er en mann i 40-50 årene som har barn. Han er ikke fra Norge og har derfor erfaringer og opplevelser fra hjemlandet som kan gjøre dette intervjuet interessant da han kanskje har andre syn på ting enn det vi i Norge har.
Spørsmål til intervjuet:
1. Når mener du man har god helse? I dette tilfellet, har du god helse? Hvorfor, hvorfor ikke?
- Man har god helse når man har det fysisk og psykisk bra. For meg, er det viktig å være frisk for å kunne jobbe og tjene penger til familien min. Å være psykisk bra for meg er å kunne ha god kontakt med kjente og kjære. De gir meg trygghet og kjærlighet som alle mennesker trenger for å ha det godt. God helse er noe av det viktigste her i livet. Har du ikke god helse, vil verden bli mye tyngre for deg enn det kunne vært. Jeg hadde dårlig helse før jeg kom til Norge, det var rett og slett forferdelig. Jeg måtte flykte fra land til land med båt og spiste ikke på mange dager. Flere døde ombord på grunn av sult og sykdom. Jeg er så utrolig glad for at jeg befinner meg i Norge i dag.
Man vet selv hva man trenger for å ha det godt. Men det er viktig å lære seg at man ikke trenger absolutt alt for å ha god helse. Det er jo menneskelig å tenke at det er om å overleve lengst, er det ikke? Og da snakker jeg bare om mat, drikke, et hjem og jobb. Flere vil nok nevne tusenvis av andre ting, men for å kunne overleve, har ikke mennesket så altfor mange behov, det er bare vi som er opplært til å ha så mange behov. Da jeg forsatt var i hjemlandet mitt, var det viktigste å tjene penger til familien min og få minst en lite måltid hver dag. Jeg trengte ikke mer enn det. Jeg var opplært til å ikke trenge mer enn det heller. I Norge er flesteparten veldig bortskjemt, men for de kan det jo være normalt å ha to biler, en hytte og en sommerbåt med mere. Jeg har bodd i Norge i snart 20 år, og merker selv at jeg har flere behov enn det jeg hadde. Hvorfor? Jo fordi jeg har muligheten til å oppnå flere ting nå. Jeg har muligheten til å få et overskudd av mat og bli forfremmet på jobben slik at jeg får høyere lønn og tjene mer penger. For 25 år siden eksisterte det ikke i tankene om at jeg kunne ha det så godt som jeg har det nå. Derfor hadde jeg mindre behov enn det jeg har nå. Jeg har god helse nå fordi jeg er frisk, har en inntekt og får omsorg av familien min når jeg trenger det. Jeg kommer nok aldri til å si at jeg har dårlig helse så lenge jeg bor i Norge, fordi jeg vet hvor dårlig jeg kunne ha hatt det.
2. God helse fører til god livskvalitet, hva mener du er god livskvalitet?
- God livskvalitet, vil rett og slett si at man har et godt liv. Men hva som skal til for å ha et godt liv er forskjellig fra person til person. Noen legger mer vekt på penger enn familie og noen mener familie er det viktigste man har. Jeg må innrømme at penger har blitt veldig viktig for meg, enn det var før. Jeg føler ansvar for å forsørge familien min og som alle voksne innerst inne vet, så klarer man på en måte ikke å leve et godt liv uten penger, om man ikke velger å leve som munk. Noen få i slektningen min har valgt å bo i tempel og leve i sølibat. De har altså veldig sterk tro til religionen sin. Religion mener jeg er viktig for å ha en tro, uansett hvilken religion man tilhører. Jeg velger å ikke bli munk, fordi da føler jeg livet blir litt meningsløst. Jeg ønsker et liv hvor jeg kjenner trygghet og har mine nærmeste ved min side, det er da livet plutselig blir så meningsfullt. Jeg vil nok ikke si at Gud bestemmer om jeg er frisk eller syk, men jeg tror på karma. Gjør jeg gode gjerninger får jeg det samme tilbake, men har jeg negativ innstilling og gjør andre vondt vil det også vende tilbake til meg.
God livskvalitet er for mange å leve i luksus, men for meg spiller det ikke noe rolle å være rik, hvis jeg er dødssyk. Helsa er viktigst for å ha god livskvalitet, i tillegg til de andre behovene som jeg nevnte på forrige spørsmål. Livet er ikke lett, men ha troen på at du lever et godt liv og har god livskvalitet, så vil du nok oppleve det.
3.Av dine erfaringer og opplevelser, hva har påvirket positivt og negativt - fortell om episoder som du aldri glemmer.
- Jeg glemmer aldri den dagen jeg fikk norsk statsborgerskap. Jeg gråt av glede og tenkte at jeg heretter kunne leve trygt i Norge og kanskje få familien min hit. Jeg glemmer heller ikke dagen jeg fikk min kone. Jeg kom fra en fattig familie, og fruen fra en velstående familie. I min kultur, er det slik at foreldre bestemmer hvem man skal gifte seg med, spesielt jentene. Foreldrene til fruen ville ikke at hun skulle gifte seg med meg fordi jeg ikke hadde penger og bodde i et stråhus, men etter 10 år men forelskelse og hemmelige møter klarte vi å overbevise foreldrene hennes om at vi var ment for hverandre.
Jeg har selvfølgelig opplevd mye vondt også. Da jeg var rundt 11 år gammel, ble jeg fanget i Hong Kong for å ha stjelt et par epler på markedet da jeg var så sulten. Jeg ble en tjenestegutt noen år før jeg rømte og kom med en pose ris til min mor da jeg kom hjem. Hele prosessen og reisen til Norge var heller ikke lett. Det tok mange år før jeg kom til dette fredelige landet. Uten familien min som motivasjon har jeg nok ikke stått der jeg står idag.
4. For barn vil tryggheten i familielivet være viktig. Hva gjør du for at barna skal ha høy livskvalitet?
- Jeg er så heldig som har flinke barn og herlige barnebarn og jeg prøver å gjøre alt for at de skal ha det bra. Jeg mener det er viktig å kommunisere med barna fra de er små og også når de blir eldre. Å oppdra barn er ikke en enkel oppgave. Jeg vil aldri at mine barn skal oppleve det jeg har gjort i min barndom, og det er nok derfor jeg skjemmer dem bort litt mye. Men for å gi dem belønning, må de også ha gjort en fortjeneste. Fortjeneste kan være alt fra å rydde huset til å gjøre en god innsats på skolen. Jeg er fornøyd med hvordan jeg har oppdratt barna mine og er veldig stolt over dem. Veien til å bli en god far er utfordrende men for at barna skal være trygge, er det viktig å stå dem nær og være der når det trengs, og også litt til. Det å straffe barn fysisk er ikke lov i Norge, men jeg skal ærlig innrømme at jeg har straffet de fysisk enkelte ganger. Det er hjerteknusende å gjøre slike ting, de er jo tross alt mine barn men de må forstå at gjentatte feil aksepteres ikke. Noen ganger spør jeg meg selv, hvorfor jeg gjør det. Og da kommer svaret jeg aldri vil skal komme: på grunn av min egen barndom, jeg har selv opplevd det og vet at det virker. Nå som barna har blitt eldre, er de blitt veldig kloke og lykkelige. De nevner noen ganger at de er glad jeg straffet dem som jeg gjorde fordi de skjønte virkelig ikke selv hva de drev med. Jeg ønsker ikke å føre dette videre i generasjonen og vil med mye kommunikasjon prøve å oppnå oppdragelse med barn uten å skulle straffe dem fysisk. Som forelder mener jeg at jeg har plikt til å gi den økonomien barna trenger for å leve et godt liv. Jeg har ikke noe særlig utdanning og har derfor alltid snakket om hvor viktig skole og utdanning er for barna mine. Jeg vil at de skal få en god utdanning og bli bedre enn sin far. For at barna skal ha høy livskvalitet, må man ha en stabil familie som består av omsorg og kjærlighet. Barna skal lære å erfare både det gode og det vonde før de blir fullt voksen og flytter for seg selv. De skal oppleve å kunne lykkes med ting og takle motgang. De skal lære av sine feil og forsøke å nå nye mål hele tiden. Jeg tror barna vet at jeg prøver å gjøre alt for at de skal ha et godt liv, fordi jeg elsker dem.
5. Er arbeid/jobben din viktig for deg? Er jobben din noe du har hatt lyst til å drive med hele livet ditt, eller er det bare en jobb du har for å tjene penger?
- Jobben min er nok det viktigste jeg har, etterfulgt av familien. Man trenger penger for å bruke til ulike behov man har. Alle trenger et hjem, innbo og mat. I denne nye teknologiske verdenen skal man også ha alt av nye mobiler, biler og laptop. Det er ikke slik at jeg må ha det for å følge moten eller noe, men det er bare slik det er. Det viktigste for meg er å faktisk ha en inntekt. Den tanken gjør at jeg føler meg økonomisk trygg og at jeg vet jeg kan forsørge familien min.
Jobben jeg har nå, har jeg ikke lyst til å holde på med hele livet fordi det skader kroppen min på lang sikt og det fører til dårlig helse men jeg kan ikke forvente mer når jeg ikke har noen utdanning. Jeg må være glad for at jeg har en inntekt. Men det er derfor så viktig for meg at barna mine gjør det godt på skolen, slik at de kan jobb med det de ønsker å gjøre resten av livet.
6. Kan du sammenligne jobben du hadde før og jobben du har nå? Lønn og arbeidstid.
- Jeg var tjenestegutt da jeg rømte, og da var jeg på jobb nærmest konstant. Jeg hadde ikke timelønn som jeg har nå og jeg kunne ikke slutte underveis selv om arbeidsdagen var ferdig. Jeg måtte for eksempel flytte 100 rissekker på en dag. Og jeg kunne ikke hvile når det var kveld, før jeg fullførte alle de 100 sekkene. Jeg er kjempeglad for at jeg har denne jobben med gode kollegaer og en dyktig sjef.
7. Om du nå har materiell trygghet, stabil familie, meningsfylt arbeid og god helse. Vil du da si at du har personlig frihet? Hva er frihet for deg?
- Både ja og nei. Når jeg har nådd alle disse faktorene du har nevnt så har jeg høy livskvalitet og mye personlig frihet. Men det skal litt mer til for å føle seg helt fri og det har noe med samfunnet og gjøre. Man kan ikke leve et godt liv om landet hadde vært i krig. Å føle seg utrygg i miljøet sitt gjør at man aldri vil føle frihet. Man skal ikke gå og være redd for at ting som å bli skutt eller bli fengslet. Selv med jobb og familie, er det viktig å føle seg trygg i samfunnet og vite at man har samfunnet med seg som kan beskytte og hjelpe. Å rømme fra hjemlandet for en god stund tilbake var en risiko. Jeg hadde ikke tanker om at jeg skulle få frihet ved å dra til et nytt land, jeg kunne jo bli drept på veien. Men det var en sjanse jeg tok, og jeg kommer aldri til å angre for at jeg dro. Jeg har aldri følt mer frihet enn det jeg gjør nå. Hvis du har respekt og lever på et etisk vis i dette landet, vil du ha mye frihet. Norge er et fritt land som de fleste sier og det tryggeste landet. Jeg kan ikke be om mer frihet!
8.Har ditt nærmiljø betydd mye for deg eller har du kun hatt behov for familien din?
- Jeg har aldri vært den store taleren eller den som trenger mest oppmerksomhet. Man kan sosialisere seg med familien og føler at man alltid kan være trygg med dem. Men det er jo også godt å ha venner som man kan stole på og bruke fritiden til å gjøre felles interesser. Nærmiljøet betydde mer for meg da jeg bodde hos min mor og ikke var fullt så gammel. Vi var som en stor familie. Her i Norge, føler jeg ikke alle er så åpne og barmhjertige. De holder seg litt i sitt eget hjem og virker ikke så vennlige som folket i min kultur og mitt hjemland. Jeg har noen gode norske venner, men det er ikke slik at vi snakker om personlige ting, så sånn sett så er de mer venner på overflaten og ikke på det personlige viset.
9. Føler du noen ganger form for plikt og press fra dine foreldre og slekt?
- Selvfølgelig gjør jeg det, og det føler nok alle fra da de var barn og til de blir gamle. Jeg rømte for å ha troen på et bedre liv men også for å kunne tjene penger til å sende det videre til mine foreldre og slektninger. Noen ganger har det vært konflikter, da presset er for stort fordi de tror jeg er millionær og at jeg lever livet i paradiset. Men det er ikke slik, da jeg har en egen familie her som også trenger å forsørges. Mine foreldre beynner å bli såppas gamle, at de tar det de får og ikke ber om mer. Men slektninger forventer at jeg har en sekk med penger som står i skapet og råtner. De utnytter meg og sier de er blitt syke eller blitt frastjålet motorsykkelen sin og ikke kommer seg på jobb. Jeg føler et ekstremt press med å sende penger til familie og slektninger hele tiden, noe som tærer på og gjør meg psykisk utslitt. Jeg skulle ønske de satt mer pris på at de fikk penger tilsendt, men de er vandt til å få penger hver måned og forventer nok det resten av livet.
10. Forskeren Knud Rasmussen forteller at uten å vite hva lidelse er, kan man ikke ha et godt liv. Føler du det samme?
- Ja det gjør jeg! Jeg vet jeg har et godt liv nå, fordi jeg vet hvordan jeg kunne ha hatt det. Av fortidens opplevelser vet jeg at det finnes et mye dårligere liv enn det jeg har nå. Jeg har opplevd en vond barndom med mye brikker på spill og kan ikke være mer stolt og takknemlig for at jeg bor i Norge.
11. Til slutt; mener du selv at du har et godt liv md høy livskvalitet?
- Jeg har et godt liv og relativ høy livskvalitet, men nye mål settes og jeg prøver å oppnå bedre hver dag. Jeg har en familie som jeg elsker og som jeg vet kan passe på meg når jeg blir grå og gammel. Jeg vet jeg lever i et samfunn hvor jeg kan føle frihet og trygghet. Jeg har en stabil jobb hvor jeg får inntekt til å forsørge meg selv og familien. Jeg har kloke og veloppdratte barn som gjør meg til den lykkeligste personen. Jeg har en kone som elsker meg for den jeg er og det jeg har oppnådd. Jeg har god helse og personlig frihet. Jeg har et godt liv.
Med intervjuet på plass, skal jeg nå drøfte besvarelsene og temaet livskvalitet.
Personen som blir intervjuet forteller først og fremst om hva han mener er god helse. Det er viktig å ha det både fysisk og psykisk bra, og da spiller faktorer som det å være frisk, ha jobb, trygghet og kjærlighet stor rolle. Han forteller også at man vet selv hva man trenger for å ha det godt. Dette tolker jeg som at alle er forskjellige og har ulike behov for å ha det godt. Vi sammensetter dette med temaet behov og emosjoner som står i kapittel 5 i læreboka. For å oppnå sine behov må man som regel gjøre en handling, og et eksempel på det er at vi mennesker alltid prøver å være friske. Med likevektsteorien i bakhodet, blir behov gjerne til et motiv hvor man opplever en form for ubalanse. Vi drar til doktoren med en gang vi føler oss uvel og mottar drøssevis av resepter som vi svelger for å bli frisk. Det er da vi får en motivasjon hvor vi har energi og retning til handlingen. Personen forteller også om hva han trenger for å overleve, som kun er mat, drikke, et hjem og jobb. Han beskriver altså de nederste rekkene i behovspyramiden, som Abraham Maslow illustrerte med. De nederste rekkene blir også gjerne kalt de fysiologiske behovene. Det er de viktigste tingene vi trenger for å kunne overleve. Når det gjelder kulturforskjell, er det tydeligvis høy standard på å ha materiell trygghet her i Norge, i forhold til andre land
I det andre spørsmålet svarer personen på hva han mener er god livskvalitet. Han svarer enkelt og greit at det vil si å ha et godt liv, men det innebærer flere faktorer. For å være realist sier han at det er vanskelig å ha et godt liv uten penger, fordi han føler ansvar for å forsørge familien. Han understreker at man kan leve et godt liv uten penger, om man har sterk tro og velger å leve som munk, da noen i slektningen hans har valgt denne veien. I og med at denne personen og noen av hans slektninger har forskjellige synspunkt. Denne personen vil ha et meningsfullt liv som består av å skape tillit og forsørge familie, mens enkelte i familien velger å ha et meningsfullt liv som består av å tjene Gud og leve for sin religion. De har derfor forskjellige holdninger og verdier i livet som kan refereres til kapittel 7 i læreboka. Det er verdiene som avgjør hva hver enkelt person mener er viktigst og som betyr mest. Holdningene og verdiene våre utvikler seg gjennom alle de læringserfaringene vi gjør i forskjellige sosiale sammenhenger. Utviklingen begynner allerede i tidlig barndom, og de viktigste kildene synes til å være primærgruppene man tilhører og vokser opp i. Derfor har familien en sterk påvirkning til hvilke holdninger og verdier man har. Jeg kan tenke meg at denne personen ikke har fullt så mye kontakt med de slektningene som er munker, da de har forskjellige holdninger og verdier. Og for at de skal ha mer til felles og komme godt overens med hverandre, må en av partene endre holdning. Vi snakker nettopp om balanseteorien som den østerrikske gestaltpsykologen Fritz Heider utviklet.
I det tredje spørsmålet forteller personen ulike opplevelser som både har hatt positivt og negativt innvirkning.
Det er da vi får et sosialpsykologisk syn på hans livskvalitet. Livskvaliteten hans blir bedre eller mindre bra ved opplevelser som fører til godt eller vondt. Han har opplevd mye motgang men også medgang som viser seg å overdøve det vonde han har opplevd. Han har fått noe igjen for det han har kjempet for og for det han har svettet seg gjennom. Han har hatt en indre motivasjon hele tiden, for å oppnå det han ville(han kjempet for å få ektefellen sin, og han hadde troen på å komme til en bedre plass enn det der han kom fra). Han har med andre ord oppnådd en selvrealisering i det humanistiske synet på læringsmotivasjon som Maslow beskriver godt i kapittel 8 som omhandler Læring og læringsteorier.
Det fjerde spørsmålet handler om hva han gjør for at barna skal ha høy livskvalitet. Han mener selv han har veloppdratte barn som vil si at han har gjort en god innsats for barna. En årsak til at barna er flinke elever og omtenksomme personer kan være fordi de omgås familien og "riktige" venner. Miljøet de er i, og kommunikasjonen de har til foreldrene sine er viktige i forhold hvordan de utvikler seg som person. Det kan også hende at barna er lik denne personen jeg intervjuer, da de har samme interesser. Kanskje det har noe med arv og gjøre? Han innrømmer at han har straffet barna fysisk, da han har opplevd det selv. Dette tolker jeg som om at han har blitt veldig påvirket av hans egen primærsosialisering, altså fra hans foreldre. Denne personen snakker også om at han gir belønning hvis barna gjør en fortjeneste. Vrir vi oss litt om, kan vi få tanken på den mest kjente behavioristen B. F Skinner som forsket på læring. Det spennende eksperimentet som han utførte med rotter kan sammenlignes med denne personen og han barn. Barna gjorde en fortjeneste for å få belønning lik rotta som slo på spaken for å få mat. Når barna da lærer at de får belønning ved å gjøre for eksempel husarbeid, vil de nok gjenta det fordi det gir en positiv forsterkning.
Det femte og sjette spørsmålet handler om jobb og penger. Denne personen understreker at arbeid er viktig for at man skal leve et godt liv, og for å skaffe materiell trygghet. Denne faktoren spiller derfor stor rolle når det gjelder å legge grunnlag for å bygge opp livskvaliteten. Han forteller at han ikke kan forvente å få bedre jobb fordi han ikke har noe utdanning. Her jobber han med den øverste raden på behovspyramiden til Maslow som kalles selvrealisering. Det sies at dersom man er arbeidsløs eller har en jobb med få utviklingsmuligheter, kan det bli vanskelig å dekke dette behovet, fordi mye av selvrealiseringen i vårt samfunn foregår gjennom det yrkesaktive livet.
Det sjuende spørsmålet var jeg ut etter hva som var personlig frihet. Personen legger stor vekt på samfunnet når familie, materiell trygghet og helse utelukkes. Samfunnet tilhører sekundærsosialisering som er den påvirkningen fra miljøet du er i. Samfunnet bestemmer om du føler deg trygg og kan leve et liv uten å ha bekymringer for hva som kommer til å neste dag. Han tok sjanser fordi han fikk motivasjon fra familie og venner. Det å utføre noe risikabelt, og i dette tilfellet hvor han kunne dø var den mest følelsesmessige delen. Han oppnådde mer selvrealisering og trygghet hos seg selv og andre, og fikk en frihet som han aldri trodde han kunne få.
Det åttende og niende spørsmålet handler om forholdet han har til familie, og det er her han trolig har utviklet sin personlighet, fordi det oftest skjer i primærsosialiseringen. Han spiller en rollemodell for slekten hans som fortsatt er i hjemlandet. Han føler seg presset til å sende penger til familien fordi han har det bedre her i Norge. Jeg mener han har opplevd stress, og fortsatt gjør det. Han opplever ikke nødvendigvis bare negativt stress som er en belastning for han, men også positivt stress hvor han har klart å mestre denne prosessen som flyktning. Stressreaksjoner kan være fysiologiske eller psykologiske. I dette tilfellet føler han sikkert begge deler, men kanskje mest psykologiske stressreaksjoner som tristhet, nedtrykthet og depresjon.
De to siste spørsmålene er avsluttende for intervjuet hvor jeg spør om han er enig i Knud Rasmussen sitt sitat og om han har et godt liv.
Han forteller at han vet hvor vanskelig han kunne hatt det i forhold til nå, og det er derfor han selv beskriver livet sitt som meningsfullt og godt. Om man ikke opplever noe vondt så klarer man aldri å vite hvor godt man egentlig har det. For å ikke gjenta hva han har sagt, så lever han et godt liv med høy livskvalitet fulgt av både vonde og gode opplevelser.
Dette intervjuet er det mest interessante intervjuet jeg noen gang har hatt. Jeg har lært mye om livskvalitet og hva som betyr mest for mennesket. Dette er sannsynligvis det siste blogginnlegget som vil bli lagt ut dette skoleåret, men jeg kommer tilbake så fort skolen kjører skuta igjen. God sommerferie!
