"Kunnskap er næring for sjelen" - Platon

Platon – en av de mest betydningsfulle filosofer i historien!
Platon var en gresk filosof, født år 427 f.Kr som kom fra en innflytelsesrik familie i Athen. Platon begynte sin karriere med å være tragediedikter. Han var en elev av Sokrates som også var en stor filosof. De møttes i Athen, og Platon ble veldig inspirert av ham. Men Platon var også påvirket av pytagoreerne, et orientalsk inspirert religiøst brorskap som dyrket tallmagi og reinkarnasjon, og som sa at menneskets sjel og kropp er i evig konflikt med hverandre.
Platon var rundt 50 år da han grunnla sin skole med matematikeren Theaitetos. Akademiet ble skolens navn og Platons mål med Akademiet, var å sørge for at fremtidige ledere i Athen og andre bystater skulle få utdanning. Skolen hadde undervisning i filosofi, astronomi, gymnastikk og matematikk – særlig geometri. Han døde 80 år gammel

Platons syn på liv og sjel.
Platon hadde et dualistisk syn på verden og sammenligner sjelen med ideene. I følge han, er mennesket et todelt, mellom kropp og sjel. Kroppen tilhører den sansbare verden. Sjelen er usynlig og tilhører idéverden. Med kroppen, det vil si med f.eks. øynene, kan vi se trær, steiner, bygninger og andre synlige ting. Men ingen av kroppens sanser kan gi oss kjennskap til ideene. Det kan bare tenkingen gi, det vil si sjelen. Sjelen og ideene har derfor noe til felles, de kan ikke brytes ned eller gå til grunne. På samme måte som ideene, er sjelen evig og udødelig. Vi har en udødelig sjel som ble dannet i ideenes verden. Kroppen kan beskrives som en container i sanseverden. Sjelen bosetter seg i containeren når den først blir dannet. Det man kan føle og kjenne tilhører kroppen. Det man kan tenke tilhører sjela. Kroppen og sjelen er derfor adskilt.

Dualismen – todelt
I filosofien betegner dualisme at verden kan deles inn i to adskilte deler, men at begge eksisterer og er likeverdige. På den ene siden har vi kroppen (det fysiske) og på den andre siden har vi sjelen (det psykiske). Kroppen og sjelen er altså to fundamentalt forskjellige substanser som lever hver for seg.


Kropp og sjel er veldig interessant og snakke/skrive om. Det diskuteres hver dag og alle religioner har for det meste forskjellige meninger om hva som skjer med sjelen når kroppen dør.
Jeg personlig mener også at kroppen og sjelen er to forskjellige substanser som eksisterer hver for seg, men at de er avhengige av hverandre. Mennesket utvikler seg, derfor tror jeg og at mekanismen som legger vekt på naturvitenskapen også spiller en stor rolle for hvordan vi blir til og hvordan vi tenker.