Paradise Hotel – hvorfor så populært?

Drøft reality-tv'ens popularitet med utgangspunkt i noen av de følgende begrepene: identifikasjon, voyeurisme, kognitiv-evolusjonær filmforståelse, backstage og frontstage. Husk å forklare begrepene du bruker. Bruk artikkelen over og læreboka aktivt i besvarelsen og husk å bruke kilder.

Både unge og gamle ser på Paradise Hotel. Hva er det som er så fascinerende og spennende med serien?

Realityserien består nærmest av et eventyr der vi får møte en gruppe single som får sjansen til å vinne en kvart million kroner. De får bo på et luksushotell i Mexico, sole seg på dagen og drikke seg fulle på kvelden. For å bli med videre i konkurransen om pengene, må man finne en partner av det motsatte kjønn som vil dele rom i en uke. Er man falsk, sær, dum eller ikke utseendemessig bra nok og ikke finner noen å dele rom med, må man flytte på solorommet og tilbringe nettene der til uken tar slutt. Ved ukens ende, ryker en person ut som ikke har overtalt noen til å bli sin partner.

I første episode får vi et innblikk av hver og enkelt deltaker som gir en liten presentasjon av seg selv. Med et åpent sinn drar de inn på hotellet for å møte kjekke og sexy mennesker som er ute etter det samme som dem - penger, fest og sex.
Denne presentasjonen av deltakerne skal vise hvordan de er som person, hvordan de kommer til å spille og hvordan de kommer til å oppføre seg inne på hotellet. Ved hjelp av kamera som står på 24 timer i døgnet får vi se hvordan deltakerne «virkelig» er. Fra glede til gråt offentliggjør de deres privatliv som gjør oss seere interessert. De har ulike personligheter og sier hva de står for, noe som kan gjøre at vi speiler vårt eget liv i deltakernes, dette kalles identifikasjon. Det som kanskje gjør at vi forsetter å se på, er at vi ikke får svar på ting som skjer før neste episode og slikt fortsetter det hele tiden, vi blir rett og slett avhengige av å se videre på privatlivet til de unge menneskene og det er dette som kalles massekommunikasjon.

Massekommunikasjon er en kommunikasjonsform der en avsender kommuniserer sitt budskap til mange spredte og anonyme mottakere uten at disse kan kommunisere med avsender, for eksempel bok, avis, tv, radio og film. (Larsen et. Al. 2011: 244)
Realityserier er ment for å være ekte, uten manus og uten noen form for skuespill. I denne serien får vi gå bak lukkede dører og se inn bak overflaten av bildemediene. Dette er noe vi liker, fordi vi får se de mest personlige sidene ved et menneske, som for eksempel problemer med å passe barn, økonomiske problemer og seksuelle problemer. I dette tilfellet, treffer det seksuelle problemet best. Her får vi se hvordan deltakerne oppfører seg og håndterer situasjonen. Som Freud sier, så har mennesket en synsdrift eller skuelyst, noe som vi har en trang til å se, fordi vi klarer å speile oss selv i omgivelsene. Og det er da vi kommer til faguttrykket voyeurisme.
 
Voyeurisme omfatter skuelyst og titteglede. Deltakerne har lyst til å vise seg frem, de er som andre ungdommer sier PR kåte. Vi seere blir de nysgjerrige som får titte inn i et nøkkelhull uten at noen kan se oss tilbake. Det er dette som er en viktig del av den voyeuristiske fascinasjonen – vi har frihet til å se, en distanse til det som skjer og samtidig minner situasjonen oss om en mektig posisjon der vi er sentrum som de styrende og de andre er objekter for oss.
Så hvorfor er Paradise Hotel så populært? Jo, fordi vi får se privatliv, vi ser for å få tilfredsstilt nysgjerrigheten og for å vite mer. Kunnskaper har betydning for handlingsmuligheter og vår evne til å orientere oss i vår omverden.

Nå skal ikke jeg begynne å uttale meg om hva som er å lære av denne serien. Produsentene har sine knep for å fange oss, og mange biter på. Nøkkelsetningen i denne serien her er vel nysgjerrighet, privatliv og sex.

Bilde hentet fra: http://srib.no/redaksjon/kultur/flytende-rente/

«Mennesker benytter både et digitalt og et analogt språk».

1. Drøft en de fem grunnleggende kjennetegnene ved det å kommunisere (side 220 ff.) som en påstand, for eksempel: "Kommunikasjon er enten symmetrisk eller komplementær".

Mennesker benytter både et digitalt og et analogt språk».

For å drøfte denne påstanden, vil jeg først beskrive hva som menes med et digitalt-, og et analogt språk. Deretter vil jeg finne forskjellen og drøfte om de begge benyttes, og like ofte.

Forklaring:
Det digitale språket er karakterisert ved å være komplekst og logisk bygd opp og er derfor særlig velegnet til å tenke abstrakt over slikt vi tumler med i hodet. Det består av små avgrensende tegn som er tilfeldige i forhold til det de betegnet. (Larsen et. al. 2011: 222)
Eksempler på det digitale språket kan være det verbale språket og matematikk.
Det digitale er altså tegn som egentlig ikke har noen likhet mellom ordene og det de forsøker å utrykke. Ordet brus ligner ikke på brus.
Det analoge språket består av det man kan kalle bildetegn som ligner det de betegner, eller som ikke kan bli skilt fra det de betegner. (Larsen et. Al. 2011: 223)
Det analoge består ikke av avgrensede tegn og et eksempel på det er kroppsspråket vårt, som også kalles det ikke-verbale språket. Betydningen ligger ikke fast på den samme måten som ords betydning gjør.
Forskjellen:
For at mennesker skal tenke logisk, abstrakt og få muligheten til å kommunisere med enten/eller-mening, betingelser, nektelser og tid må vi kunne ha det digitale språket vårt. Det er da vi kan si eksakt det vi vil fram til og som vi kan oppfatte ved å lytte.
Med det analoge språket, kommuniserer vi mer/mindre-mening. Vi kan da beskrive mer hvor mye eller hvor lite vi f. eks er glad. Hvis man smiler mye, er man veldig glad. Smiler man litt eller smiler falskt, er man i dårlig humør. Vi kan derfor vise graderingen med det analoge språket.

Benyttes begge, like ofte? I følge Watzlawick, Bavelas og Jackson er mennesket det eneste dyret som benytter seg av både analoge og digitale måter å kommunisere på. (Larsen et. al. 2011: 223)
Den analoge kommunikasjonen er den evolusjonært eldste, da vi vet at våre forfedre har kommunisert med hverandre via forskjellige former for ikke-verbale tegn og ikke minst hulemalerier som på den tiden (i dag også) kan vise hva menneskene ville fram til.
Det digitale språket er naturligvis en av de viktigste årsakene til at vi har kommet så langt i utviklingen av den teknologiske og sosiale verdenen. Med hjelp av det digitale språket, kan forskning og læring bli videreført.
Alle kan kommunisere med hverandre, både med det analoge og digitale språket. Vi kommuniserer med begge deler, og som oftest samtidig uten at vi tenker over det. Man kan for eksempel si: «jeg er lei meg» og har tårer i øynene. Dette viser at man er ordentlig lei seg, i motsetning til hvis man sier det med et stivt ansikt – da er det kanskje ikke like overbevisende. Jeg vil tro man bruker begge, ofte samtidig og like mye fordi mennesket er skapt, blant annet for å kommunisere både abstrakt og følelsesmessig.

Jeg har lært noen flørtetriks og hvordan det ikke verbale språket fungerer
Det var interessant å lage en film om flørting og det ikke verbale språket.
Fra kapitlet "Personlig kommunikasjon" kommer jeg til å ta med meg videre at mennesker bruker både det ikke verbale språket og det verbale språket når man kommuniserer. Det vi ikke er klar over er at vi mennesker bruker kroppsspråket mer enn det vi tror.
Hovedidéen med filmen vare å lære om det ikke verbale språket og hvordan man kan bli en god flørter på byen.
Jeg synes at denne måten å jobbe på var lærerik, spennende og morsom. Kunne gjerne tenkt meg å gjort noe lignende igjen!