Notater til prøve fra kap 1 og 2

Kapittel 1. Vår psykologiske hverdag

Psykologi – psyche betyr sjel og logos betyr lære, lære om sjelen.
Psykologi: vitenskapen om atferd og mentale prosesser. Atferd = alle former for handlinger vi gjør og alle reaksjonsmønstrene vi har – alt vi gjør + tale. Mentale prosesser = tanker, følelser, behov og motiver som ligger bak handlingene

! Prøver å forklare hvorfor vi handler som vi gjør.

Antikken: 700f.Kr til 500e.Kr
Sokrates: sjelen er evig, hadde et liv før vi ble født.
Platon: kropp og sjel var atskilt, sjelen var altså fri.
Aristoteles: sjelen har begrenset frihet, må se kroppen og sjelen mer som en helhet.

Dualisme: Kroppen og sjelen er to fundamentalt forskjellige substanser som eksisterer hver for seg.
Middelalderen 500 til 1500e.Kr: ble det to forklaringer for å forstå sjelen:
Mekanismen – Et menneske er et system av mange sammensatte seler som fungerer etter fysiske lover. Trodde man kunne uttrykke menneskelig atferd gjennom naturvitenskapelige lover.
Vitalisme og dualisme -
Vitalismen mente at liv inneholder en energikilde, sjelen og har krefter som ikke akn forklares ved hjelp av mekanikk og naturlover. Vanskelig å forklare hva energikilden var.

Dualisme la større vekt på at sjel og kropp var to atskilte deler. Sjel, det psykiske om bevissthet og kropp, det fysiske om verden rundt oss. Delene er ikke adskilt men avhengig av hverandre og eksisterer gjensidig i forhold til hverandre.

Fra 1750:
Fakultetspsykologi – Sjelelivet ble beskrevet etter hvilke evner eller krefter den hadde.

Sjelekreftene kunne deles i to: rasjonelle (det vi kan vite, innse og forstå) og den irrasjonelle(drifter, følelser og vilje)
Opphav i fakultetspsykologien: Skillet mellom kognisjon(oppfatning og tenkning) og behov og følelser(motivasjon/emosjoner)

Decartes mente: sjelens innhold ble uttrykt gjennom det vi kunne være bevisst om, det vi kunne tenke på.

«nye» psykologien = Empirisme og assosiasjonisme

Empirisme: Vitenskapelige undersøkelser av virkeligheten. Kunnskap kommer fra virkelige erfaringer gjennom sanseinntrykk. Klar skepsis mot at en del av bevisstheten er medfødt før vi har erfaringer gjennom observasjoner.

Assosiasjonismen: ulike tanker henger sammen og kombineres slik at en tanke fører videre til en annen, og så til andre. Bevisstheten ble en samling av forskjellige deler.
Aristoteles mente at hvis sanseinntrykk ligner hverandre blir det kontrast til hverandre, og det gjør assosiasjonene enklere. Hvis vi har oversikt over hvilke sanseinntrykk som fører til hvilke assosiasjoner, kan vi forstå hvordan atferd utvikler seg og da assosiasjonismen forklare forskjellige psykologiske fenomenene mer moderne enn fakultetspsykologien gjorde.

Fra 1850: Vitenskapelig psykologi
Grunnlaget for psykologisk forståelse var knyttet til erfaringer som ble gjort gjennom sansene. La derfor vekt på sammenhengen mellom sanseinntrykk (stimuli) og oppfatning.

Fant fram de sentrale og mest grunnleggende elementene i bevisstheten, dette kunne man bruke til å forstå hvorfor menneskets psyke utviklet seg som en gjorde.

Det nye var at det skjedde gjennom forsøk. Tyskland.

1859: Darwin om artenes opprinnelse – ikke noe grunnleggende forskjell på dyr og mennesker, verken fysisk eller psykisk.

Galton: studerte fysiske og psykiske variasjoner hos mennesker, arv eller påvirkninger fra miljøet? Kombinasjon?
Binet: utarbeidet intelligenstester med vitenskapelige svar ved hjelp av statistikk.

Funksjonalismen: Opptatt av hvilke handlinger og hvilken atfferd som fungerte best i forskjellige sammenhenger. Hvilken funksjon ulike reaksjoner og ulik atferd har til hverandre, eks. Sammenhengen mellom intelligens og tilpasning til miljøet.

Hva var medfødt og instinktivt, og hva er miljøbestemt eller lært.
Etter Darwin som sa at det ikke var forskjell på dyr og mennesker ble det økt interesse for å utforske dyr.
Thorndike – katteforsøk
Pavlov – hundeforsøk

Abnormalpsykologi – det som er avvikende fra det normale:
Slutten av 1800 tallet, finne ut hvordan unormale avvik kunne rettes på. Prøvde å kurere hysteri med hypnose som ble brukt på andre nevroser også. Charcot som var ledende.

Freud: spekulerte på at vi må lete årsaken til atferden i underbevisstheten.

Psykoanalysen: fra 1900 tallet
Freud mente det var psykologiske konflikter som førte til nevroser. Det ubevisste, det seksuelle og den tidlige barndommen var en sentral plass når det gjaldt utvikling av nevroser. Utførte psykoanalytiske metoden ved samtaler for å løse problemet til pasienten.

Han forklaring på menneskets utvikling av personligheten var at motsetningsforhold mellom det bevisste og det ubevisste var sentralt i all psykologisk utvikling.

Psykoanalysen kritisert fordi det ikke ble brukt eksperimenter men bare erfaringer man gjorde i behandlingsarbeidet med pasienter.

Behaviorismen:
- var kanskje viktigste psykologiske retningen!

Studiet av bevisstheten skulle IKKE være det sentrale fordi vi kan ikke definere hva den er og består av.

Watson, grunnleggeren – legg vekt på studiet av atferden, studere atferd hos dyr og finne sammenheng som overføres til mennesker.
Sammenhengen mellom sanseinntrykk(stimuli) og atferden(responser) de førte til, var sentralt! All atferd kunne beskrives ut fra stimulis-respons-forbindelser. Endring i atferd = læring.
Behaviorismen ble læringspsykologien.

Gestaltpsykologien: form, helhet
grunnlagt i tyskland av forskere, blant annet Wertheimer. Tok assosiasjonismen som utgangspunkt, utviklingen lå i sammenkoblingen av enkle sanseintrykk. Vi må oppfatte omgivelsene som organiserte helheter med struktur og form.

Psykologi i vår tid: etter 2.verdenskrig
Den humanistiske psykologien – La større vekt på å studere det som har særlig betydning for hver enkelt av oss, nødvendig for å kunne utvikle oss på best måte. Eks. Maslow

Parapsykologi: handler om forksjellige, urforklarlige fenomener som noen mennesker hevder de opplever.
Deles i to: ekstrasensorisk persepsjon og psykokinese/telekinese.

Ekstrasensorisk persepsjon: handler om oppfattelse utenom sansene, spesielt hørsel og syn.
- telepati = tankeoverføring eller tankelesning, få kjennskap til en annen persons tanker og følelser gjennom mental kontakt.
- klarsyn eller synskhet = clairvoyance, evne der man kan se inn i framtida, beskrive hendelser som skal finne sted eller motta synsinntrykk fra fortida.

Subliminial persepsjon = persepsjonen som ligger like under bevissthetsnivået.

Psykokinese/telekinese = en person kan påvirke omgivelsene, gjenstander ved hjelp av det mentale, altså tankene.

Anormale erfaringer = ut-av-kroppen-opplevelser, nær-døden-opplevelser og tidligere-liv-opplevelser.
Apparisjonale fenomener = handler om spøkelser og ånder. poltergeist fenomener er samleord for mystiske og forstyrrende fenomener som det ikke finnes enkel forklaring på.

Kapittel 2. Psykologi og forskning

Ulike temaer som det har vært forsket på innenfor psykologi kalles for psykologisk grunnforskning.

Anvendt psykologi vil si resultatene som har kommet fram gjennom grunnforskning.

Psykologisk grunnforskning.
Tar for seg teoretiske spørsmål og prøver å belyse dem.
Vanligvis delt opp i fagområder
- Biologisk orientert psykologi, opptatt av hvordan menneskelig atferd og opplevelse blir styrt av aktiviteten i nervesystemet.

- Utviklingspsykologi, studier av mennesker fra fødsel til død, spesielt fra fødsel til 20-årsalderen med vekt

- Læringspsykologi, hva læring er, hva som skjer når vi lærer, hvordan læringen foregår, og hvordan vi best kan legge til rette for effektiv læring

- Persepsjonspsykologi, handler om sansing, hvordan vi oppfatter, fortolker og gir mening til det vi sanser.

- Sosialpsykologi, samspillet mellom mennesker, hvordan vi oppfatter hverandre og hvordan atferden vår preges av at vi forholder oss til andre mennesker.

- Personlighetspsykologi, prøver å gi svar på hvorfor vi blir til de personene vi er, hvorfor vi utvikler oss slik vi gjør og hvorfor vi blir relativt ulike tross for at vi lever opp under nokså like forhold.

Anvendt psykologi.

Praktisk bruk av psykologiske metoder og kunnskaper for å løse konkrete oppgaver i samfunnslivet. I anvendt psykologi er det resultatene som teller og hvordan de kan løses. Deles etter hvilke deler av samfunnet de brukes på.

Klinisk psykologi: de som arbeider med behandling av mennesker med psykiske problemer. Disse psykologene kartlegger, behandler og bidrar til forebygging av psykiske problemer. Psykologene bygger på praktisk behandling, personlighetspsykologi og har erfaringer med abnormalpsykologi. De driver ikke med medisinsk bruk, bare terapi gjennom samtaler i gruppe, individuelt eller familieterapi. Pasientene som trenger medisin må følges av en psykiater, som er fagpersoner med legeutdannelse og tilleggsutdanning i psykiatri.

Den pedagogiske psykologien: Læringspsykologi, utviklingpsykologi og personlig

hetspsykologi som blir praktisert i undervisnings- og oppdragelsesarbeid. Forsker på hvordan barn utvikler seg intellektuelt, sosial og følelsesmessig. Sosialpsykologi hjelper læreren til å forstå sosiale relasjoner, legge til rette hvordan alderstrinnet skal bli så gode som mulig.

Arbeids-, ogranisasjons- og ledelsespsykologi er i sammen heng med teknisk og økonomisk utdanning. Handler om kunnskap som kan få mennesker til å samarbeide, løse konflikter, hvordan organisasjoner bør bygges og vedlikeholdes for å sikre trivsel og effektivitet.

Helsepsykologi handler om praktisk bruk av psykologisk kunnskap for å fremme god helse og forebygge sykdom og helseproblemer. Vi har blitt mer opptatt av sammenhengen mellom det som er medfødt hos oss, atferden vår og de sosiale forholdene vi lever under. Har med folkehelsen å gjøre, helsepsykologene har kontakt med leger, sosialarbeidere osv. Ved arbeidshelse er en opptatt av hvordan forhold som arbeidstakermedvirkning, kommunikasjon på arbeidsplassen, permittering, oppsigelse og mobbing virker inn på arbeidstakernes helsesituasjon.

Idrettspykologi handler om å bruke kunnskap fra læringspsykologi og gruppepsykologi og motivasjon for å forbedre terningen og forberedelser til konkurranser og få bedre idrettsprestasjoner.

Amatørmessig bruk av psykologi: mange har begrenset kunnskap om psykologi men bruker psykologiske forklaringer. Mange psykologiske begreper inngår i vår daglige språkbruk, og det kan hende vi bruker det uten å kjenne den faglige betydningen.

Perspektiver i psykologien: Psykologer har ulike bakgrunn og ulike faglige interesser, tolker og forstår psykologiske problemstillinger på forskjellige måter og ha ulikt syn. Vi får derfor muligheten til å se en sak fra forskjellige sider, altså ulike perspektiver.

En teori = begrunnede antakelser om hvordan ting henger sammen, inneholder forslag til forklaringer. Kan være forskjellige teorier som kan stå i motsetning til hverandre men også utfylle hverandre og gi bedre grunnlag for å forstå menneskelig atferd.

Kan deles i seks teorier som gir ulike psykologiske perspektiver:
Det biologiske perspektiver – mennesket som biologisk organisme, opptatt av hvordan gener styrer atferd og egenskaper, gjennom en tilpasning til miljøet som har skjedd over lang tid.
Det psykodynamiske perspektiver – Ubevisste eller fortrengte motiver fra barndommer påvirker personligheten.
Det atferdpsykologiske perspektivet – legger vekt på atferd som kan observeres og beskrives og gi svar på hvorfor vi utvikler oss som vi gjør. Våre handlinger er en respons på forskjellige ytre stimuli.

Det kognitive perspektivet . Mennesker bearbeider aktivt erfaringene sine og lærer å forstå omverdenen ved å stadig utvide kunnskapen og utvikle tenkingen sin.

Det humanistiske perspektivet – Mennesket er et fritt individ som søker selvrealisering, personlig vekst og mening med livet

Systemperspektivet – Mennesker i samhandling med nærmiljøet, det sosiale nettverket og samfunnet ellers.

Forskningsmetoder i psykologi.

Representantene for de med forskjellige syn har ulike oppfatninger av hvordan man best kan undersøke psykologiske forhold, og hvordan mennesket grunnleggende skal forstås.
Deles i tre hoveddeler:
Det naturvitenskapelige forståelsen har naturfagene som ideal og legger vekt på at kunnskapen skal være så objektiv og pålitelig som mulig, skal underbygge det vi har funnet ved hjelp av målinger og tallfestede data. Observasjoner bør være strukturert, og eksperimenter skal ha eksakt beskrivelse – det atferdpsykologiske perspektivet.

Den humanistiske forståelsen har de humanistiske fagene som sitt mønster for forskning. Opptatt av å finne ut hvorfor mennesker tenker og handler som de gjør, hvilke motiver som ligger bak. All observasjon av atferd, utsagn og følelsesuttrykk må være åpen – det humanistiske perspektivet.

Den samfunnsvitenskapelige forståelsen legger vekt på at mennesker utvikler seg i store og små grupper. Opptatt av hva slags atferd vi kan vente å finne innenfor ulike grupper – De fleste av psykologiske perspektivene, henter også forskningsmetodene fra naturvitenskapelig og humanistisk vitenskapelig forståelse.

Det biologiske perspektivet og atferdpsykologiske perspektivet --> naturvitenskapelig

Systemperspektivet og det kognitive perspektivet --> samfunnsvitenskapelige
Psykodynamisk og humanistisk perspektiv --> humanistiske

Psykologiens forskningsmetoder = framgangsmåtene som blir brukt og brukes for å få fram holdbar kunnskap innenfor faget psykologi. Ikke stor skille mellom forskningsmetodene lengre. Velger metode etter hva de ønsker å undersøke.

To hovedtyper av metoder å velge mellom når forskerne vil studere:
Den beskrivende forskningen har som mål å gi en mest mulig korrekt beskrivelse av de fenomenene den undersøker, tar i utgangspunkt i atferd slik den viser seg i naturlig sammenheng.

Den eksperimentelt orienterte forskningen tar mål av seg til å forklare hva den observerer.

Feltobservasjon – observasjon av atferd som kan foregå i det miljøet atferden hører naturlig til.
Systematisk observasjon – registreringsskjema som gjør at vi kan rapportere nøyaktig hva vi ønsker å undersøke.
Kasusstudier – forklare et fenomen gjennom å studere ett enkelt individ.

Longitudinelt studium/lengdesnittundersøkelse – undersøkelse gjennomført over lengre tid.

Spørreundersøkelser – grunnlag for å kartlegge menneskers meninger eller atferd på utvalgte områder, eks kjønnsrollemønster, utdannings- og arbeidslivsspørsmål osv.

Intervjuer – åpne spørsmål, personen blir invitert til å tolke og velge fritt hvordan han/hun vil svare. Gir muligheter for på sider ved saken.

Korrelasjonsstudier – studier der forskeren forsøker å finne sammenhenger mellom forskjellige kategorier, hendelser, situasjoner eller atferdstyper.

Bruker: observasjon, kasusstudier, lengdesnittundersøkelser, spørreundersøkelser, intervjuer, korrelasjons studier.

Forskerne planlegger forskjellige situasjoner for å se hvilke atferdsendringer de ulike eksperimentene fører til.

Bruker: avhengige og uavhengige variabler, kartlegging av årsakssammenhenger, signifikans testing.