tirsdag 21. desember 2010

Psykologisk grunnforskning og anvendt psykologi

Ulike temaer som det har vært forsket på innenfor psykologi kalles for psykologisk grunnforskning.
Anvendt psykologi vil si resultatene som har kommet fram gjennom grunnforskning.

Psykologisk grunnforskning.
Tar for seg teoretiske spørsmål og prøver å belyse dem.
Vanligvis delt opp i fagområder
  • Biologisk orientert psykologi
    - opptatt av hvordan menneskelig atferd og opplevelse blir styrt av aktiviteten i nervesystemet.
  • Utviklingspsykologi
    - studier av mennesker fra fødsel til død, spesielt fra fødsel til 20-årsalderen med vekt
  • Læringspsykologi
    - hva læring er, hva som skjer når vi lærer, hvordan læringen foregår, og hvordan vi best kan legge til rette for effektiv læring
  • Persepsjonspsykologi
    - handler om sansing, hvordan vi oppfatter, fortolker og gir mening til det vi sanser.
  • Sosialpsykologi
    - samspillet mellom mennesker, hvordan vi oppfatter hverandre og hvordan atferden vår preges av at vi forholder oss til andre mennesker.
  • Personlighetspsykologi
    - prøver å gi svar på hvorfor vi blir til de personene vi er, hvorfor vi utvikler oss slik vi gjør og hvorfor vi blir relativt ulike tross for at vi lever opp under nokså like forhold.
  • Biologisk orientert psykologi
    - opptatt av hvordna mennesklige atferd og opplevelse blir styrt av aktiviteten i nervesystemet. Denne delen av psykologien ligger nær medisin som fag, og omfatter blant annet evolusjonspsykologien.
Anvendt psykologi.
Praktisk bruk av psykologiske metoder og kunnskaper for å løse konkrete oppgaver i samfunnslivet. I anvendt psykologi er det resultatene som teller og hvordan de kan løses. Deles etter hvilke deler av samfunnet de brukes på.
Klinisk psykologi: de som arbeider med behandling av mennesker med psykiske problemer. Disse psykologene kartlegger, behandler og bidrar til forebygging av psykiske problemer. Psykologene bygger på praktisk behandling, personlighetspsykologi og har erfaringer med abnormalpsykologi. De driver ikke med medisinsk bruk, bare terapi gjennom samtaler i gruppe, individuelt eller familieterapi. Pasientene som trenger medisin må følges av en psykiater, som er fagpersoner med legeutdannelse og tilleggsutdanning i psykiatri.

Den pedagogiske psykologien: Læringspsykologi, utviklingpsykologi og personlig
hetspsykologi som blir praktisert i undervisnings- og oppdragelsesarbeid. Forsker på hvordan barn utvikler seg intellektuelt, sosial og følelsesmessig. Sosialpsykologi hjelper læreren til å forstå sosiale relasjoner, legge til rette hvordan alderstrinnet skal bli så gode som mulig.

Arbeids-, ogranisasjons- og ledelsespsykologi er i sammen heng med teknisk og økonomisk utdanning. Handler om kunnskap som kan få mennesker til å samarbeide, løse konflikter, hvordan organisasjoner bør bygges og vedlikeholdes for å sikre trivsel og effektivitet.

Helsepsykologi handler om praktisk bruk av psykologisk kunnskap for å fremme god helse og forebygge sykdom og helseproblemer. Vi har blitt mer opptatt av sammenhengen mellom det som er medfødt hos oss, atferden vår og de sosiale forholdene vi lever under. Har med folkehelsen å gjøre, helsepsykologene har kontakt med leger, sosialarbeidere osv. Ved arbeidshelse er en opptatt av hvordan forhold som arbeidstakermedvirkning, kommunikasjon på arbeidsplassen, permittering, oppsigelse og mobbing virker inn på arbeidstakernes helsesituasjon.
Idrettspykologi handler om å bruke kunnskap fra læringspsykologi og gruppepsykologi og motivasjon for å forbedre terningen og forberedelser til konkurranser og få bedre idrettsprestasjoner.
 
Amatørmessig bruk av psykologi: mange har begrenset kunnskap om psykologi men bruker psykologiske forklaringer. Mange psykologiske begreper inngår i vår daglige språkbruk, og det kan hende vi bruker det uten å kjenne den faglige betydningen.

mandag 20. desember 2010

Emosjoner

Hva er emosjoner?

Emosjoner (som vi vanligvis kaller følelser)er positive eller negative evaluerende reaksjoner på stimuli. Det er følelsesmessige reaksjonstilstander. Det finnes utallige emosjoner i menneskets register. Noen av de mest grunnleggende hos mennesker er frykt, angst, sinne og glede.
En følelse består av disse opplevelses- og handlingskomponentene:
  • Den følelsesmessige opplevelsen
  • De fysiologiske forandringene
  • De ytre reaksjonsmåtene
Den følelesmessige opplevelsen, f.eks når vi er redde, glade eller opphisset, e den personlige delen av følelsene. Den varierer fra indivis til individ og er bestemt av de erfaringen vi har.  Den følelsesmessige opplevelsen e vanskelig for andre å vite noe om. Vi må bare tro på det vedkomende sier. Noen ganger er ikke følelser så lette å beskrive, andre ganger kan vi være usikre på hva de innebærer når vi får dem beskrevet.

De fysiologiske forandringene vil si det som skjer i organismen, f.eks høy puls, svetting, skjelving og rødming. De fysiologiske forandringene det dreier seg om, kommer endten vi vil det eller ikke, for vi kan ikke kontrollere dem med viljen vår. Mange mener derfor at disse reaksjonene er mer til å stole på når det gjelder de følelsesmessige opplevelsene en perdon har i en situasjon, enn hvordan personen selv sier at han eller hun opplevde den.

De ytre reaksjonsmåtene(utrykksformene) vil si den måten vi viser følelsene våre på, f.eks smil, gråt mimikk eller voldelig atferd. Disse utrykksformene varierer også fra individ til individ og fra situasjon til situasjon. Det er viktig at vi lærer riktige reasjonsmåter, det vil si reaksjonsmåter  som blir akseptert av omgivelsene. Samtidig er det også viktig at vi lærer i hvilke situasjoner det er aktuelt å bruke dem, og at dette etter hvert blir en del av vår sosiale atferd.


Vi skiller mellom primære og sekundære følelser eller emosjoner.
De primære, som sinne og glede, viser seg tidlig og regnes som medfødte.
De sekundære, som skam og skyld, er tillærte.
Negative emosjoner:
- Aggresjon og sinne er følelser som oppstår når det kommer en hindring på vår vei mot et mål. Gjennom reaksjoner vi får fra andre, lærer vi å tilpasse reaksjonsmåten og atferden vår.
- Frykt og redsel er en ubehagelig følelse i ofte kan få dersom vi kommer i en situasjon  vi ikke mestrer, eller før en situasjon vi tror vi ikke kan mestre.


ANGST!

Angst innebefatter en kompleks og bred kombinasjon av følelser, som frykt, engstelse, bekymring og panikk, og kroppslige symptomer som hjertebank, brystsmerte, pustevan svette, svimmelhet, rødme og kvalme. Angst har evolusjonært sett en viktig funksjon for overlevelse og kan være en normal og adekvat reaksjon på ytre trusler. Angst kan sees som en forsvarsmekanisme som forbereder kroppen på flykte fra eller konfrontere (slåss mot) kilden som utgjør en trussel. Angst kan bli et problem og utvikle seg til en psykisk lidelse dersom angstreaksjonen er betydelig overdreven og ikke står i et fornuftig forhold opp mot faktisk trussel. - (Wikipedia)

Det finnes flere typer angst:
  • Generalisert angst
    - generelt nervøs og redd hele tiden. Vet ikke helt hva man er redd for.
  • Sosial angst
    -redd for å gjøre noe galt når andre ser på.
  • Panikkangst
    -plutselig anfall av angst, angst av at det skal skje igjen.
  • Posttraumatisk stressyndrom (PTSD)
    -angst ved flashback, overgrep eller mareritt. Man har opplevd en farlig opplevelse, f.eks krig, bilulykke.
  • Tvangslidelse
    -Tanker, bilder som oppstår i hodet. "har jeg slått av ovnen?


fredag 17. desember 2010

Erik Erikssons 8 faser

Jeg, mine to venninner Mona, og Marlene har laget en film om Erik Erikssons 8 faser. Prosjektet virket ganske kjedelig i starten, da tanken på lage en bildeserie som var tilknyttet Eriksssons faser ikke hørtes kult ut. Derfor bestemte vi oss for å modernisere filmen ved å lage en slags tegneserie av våre egne bilder fra barndommen.

Vi har brukt blant annet programmene Vegas og After effects. Lydeffektene fant vi på freesoundproject.org
Prosjektet har vært utrolig morsomt, men også slitsomt til tider. Det tok lengre tid enn vi hadde planlagt og den største utfordringen var nok å lage kombinajsonen mellom bildene, musikken og lydeffektene.

Siden skolenettet er blokkert mot en del programmer og sider har jeg ikke muligheten til å laste opp videoen på bloggen, men jeg har gjort det veldig enkelt!
Bare trykk på linken, og du vil se en super og genial video av Erik Erikssons 8 faser.
http://www.megaupload.com/?d=OJ7B7YL7


Enjoy!