Psykologisk grunnforskning og anvendt psykologi

Ulike temaer som det har vært forsket på innenfor psykologi kalles for psykologisk grunnforskning.

Anvendt psykologi vil si resultatene som har kommet fram gjennom grunnforskning.

Psykologisk grunnforskning.
Tar for seg teoretiske spørsmål og prøver å belyse dem.
Vanligvis delt opp i fagområder

• Biologisk orientert psykologi
  - opptatt av hvordan menneskelig atferd og opplevelse blir styrt av aktiviteten i nervesystemet.
• Utviklingspsykologi
  - studier av mennesker fra fødsel til død, spesielt fra fødsel til 20-årsalderen med vekt
• Læringspsykologi
  - hva læring er, hva som skjer når vi lærer, hvordan læringen foregår, og hvordan vi best kan legge til rette for effektiv læring
• Persepsjonspsykologi
  - handler om sansing, hvordan vi oppfatter, fortolker og gir mening til det vi sanser.
• Sosialpsykologi
  - samspillet mellom mennesker, hvordan vi oppfatter hverandre og hvordan atferden vår preges av at vi forholder oss til andre mennesker.
• Personlighetspsykologi
  - prøver å gi svar på hvorfor vi blir til de personene vi er, hvorfor vi utvikler oss slik vi gjør og hvorfor vi blir relativt ulike tross for at vi lever opp under nokså like forhold.
• Biologisk orientert psykologi
  - opptatt av hvordna mennesklige atferd og opplevelse blir styrt av aktiviteten i nervesystemet. Denne delen av psykologien ligger nær medisin som fag, og omfatter blant annet evolusjonspsykologien.

Anvendt psykologi.

Praktisk bruk av psykologiske metoder og kunnskaper for å løse konkrete oppgaver i samfunnslivet. I anvendt psykologi er det resultatene som teller og hvordan de kan løses. Deles etter hvilke deler av samfunnet de brukes på.

Klinisk psykologi: de som arbeider med behandling av mennesker med psykiske problemer. Disse psykologene kartlegger, behandler og bidrar til forebygging av psykiske problemer. Psykologene bygger på praktisk behandling, personlighetspsykologi og har erfaringer med abnormalpsykologi. De driver ikke med medisinsk bruk, bare terapi gjennom samtaler i gruppe, individuelt eller familieterapi. Pasientene som trenger medisin må følges av en psykiater, som er fagpersoner med legeutdannelse og tilleggsutdanning i psykiatri.

Den pedagogiske psykologien: Læringspsykologi, utviklingpsykologi og personlig

hetspsykologi som blir praktisert i undervisnings- og oppdragelsesarbeid. Forsker på hvordan barn utvikler seg intellektuelt, sosial og følelsesmessig. Sosialpsykologi hjelper læreren til å forstå sosiale relasjoner, legge til rette hvordan alderstrinnet skal bli så gode som mulig.

Arbeids-, ogranisasjons- og ledelsespsykologi er i sammen heng med teknisk og økonomisk utdanning. Handler om kunnskap som kan få mennesker til å samarbeide, løse konflikter, hvordan organisasjoner bør bygges og vedlikeholdes for å sikre trivsel og effektivitet.

Helsepsykologi handler om praktisk bruk av psykologisk kunnskap for å fremme god helse og forebygge sykdom og helseproblemer. Vi har blitt mer opptatt av sammenhengen mellom det som er medfødt hos oss, atferden vår og de sosiale forholdene vi lever under. Har med folkehelsen å gjøre, helsepsykologene har kontakt med leger, sosialarbeidere osv. Ved arbeidshelse er en opptatt av hvordan forhold som arbeidstakermedvirkning, kommunikasjon på arbeidsplassen, permittering, oppsigelse og mobbing virker inn på arbeidstakernes helsesituasjon.

Idrettspykologi handler om å bruke kunnskap fra læringspsykologi og gruppepsykologi og motivasjon for å forbedre terningen og forberedelser til konkurranser og få bedre idrettsprestasjoner.

 

Amatørmessig bruk av psykologi: mange har begrenset kunnskap om psykologi men bruker psykologiske forklaringer. Mange psykologiske begreper inngår i vår daglige språkbruk, og det kan hende vi bruker det uten å kjenne den faglige betydningen.