”Du befinner deg på en fest. Det er ikke en tidligere fest som du er vant til. Nå går ungdommene rundt deg med en ølboks i hånden eller noe annet alkoholholdig drikke. Brusen er for lengst erstattet med noe sterkere. Dundrenes musikk som bare blir høyere og høyere for hvert minutt som går. Folkene som en gang danset rolig, har nå fått et eller annet kick og hopper og spretter rundt som duracell-kaniner på gulvet. Du begynner å føle deg utenfor, fordi det er så vidt noen som er så rolig som deg. Det kommer en gjeng gutter og jenter mot deg og spør hvorfor du ikke drikker. Det er jo det som er kult! Hva gjør du, når du føler du må drikke for å være en av dem?”
Ingen vil føle seg utenfor. Det er jo menneskelig å ville føle seg akseptert og ha en tilhørighet til andre rundt seg. Dette utvikler seg allerede når du er født, til det siste minuttet du lever. De første årene som barn, er du avhengig av mor og far. Du vil ha oppmerksomhet og ser opp til dem for å forstå hvordan verden fungerer. Etter hvert spiller andre faktorer inn, som for eksempel politikere, skole, venner og reklamer. Å vite at man har noen å kommunisere med, eller er en del samfunnet gjør at man får et økende behov for verdivalg. Du lærer mer om deg selv hver dag og skaper en holdning som vil være et resultat av dine verdier, altså det du mener er rett og galt. For å vise dette i praksis, vil du utføre handlinger, ut i fra hva du selv føler du må eller bør gjøre. Våre holdninger er derfor innlærte atferdmønstre som gjør at vi reagerer forutsigbart på mennesker, ting eller hendelse. Men hva har dette med drikkepress å gjøre? Dette skal vi diskutere mer på.
Allerede i tidlig barndom vil du oppleve ulike hendelser, både positive og negative. Dine foreldre og søsken står deg nærmest og de blir automatisk forbilder for hvilken atferd du skal ha. Disse såkalte primærgruppene er derfor viktig for hvordan du skal oppføre deg som barn, du er rett og slett avhengig av dem for å utvikle deg som menneske. Hvis du som minstemann i huset, ser at storesøster på 20 år vasker kopper på kjøkkenet og får ros av mor, vil du kanskje prøve å gjøre det samme. Hvorfor? Jo, fordi storesøster er eldre enn deg og har lært mer enn deg, du vil derfor imitere og kanskje oppnå ros av mor du også.
Men hva om du ser at foreldrene dine drikker alkohol nesten hver kveld før de krangler brutalt og deretter legger seg på hvert sitt rom?
Etter hvert som du blir eldre og får ulike kunnskaper gjennom skolen, vil du forstå at mye tilførsel av alkohol kan ha uendelige mange ulemper. Når du med en gang har utviklet en oppfatning av at alkohol ikke er et bra produkt, vil du se på alkohol som negativt og merker at forbildene du en gang hadde, ikke bare gjør gode ting. Når sekundærgruppene slår til, vil du skape din egen holdning og bestemme selv hvilke verdier du vil ha. Å se en person ligge på gata med en ølflaske i hånden, vil du automatisk tenke at personen har store problemer. Han ligger der, vet sikkert ikke hvor han er og har sannsynligvis opplevd noe foreferdelig i livet som har ført han til denne tilstanden. Dette kalles fordommer fordi du ikke kan garantere deg at han er uteligger, men du har en oppfatning av at alkohol skaper uro og problemer hos mennesker. Vanligvis dømmer du ikke kun en person, men du tenker slikt for alle som ligger på gata og drikker, du har da utviklet stereotypier.
Under sosialiseringsprosessen, som ofte er i ungdomstiden vil du utføre handlinger som du kanskje aldri trodde du kom til å gjøre. Dette er tiden du er mest usikker på deg selv, samtidig som den viktigste tiden hvor du løsriver deg fra foreldrene dine og prøver å finne deg selv, altså din identitet.
Venner er en av de viktigste faktorene innen sekundærgruppene, det vil si den ytre kretsen som kommer etter de nærmeste i familien. De er personer som du bryr deg om og som du stoler på. De har unike personligheter som du beundrer og som du kanskje ser opp til. Det er da vi kommer til det vi kaller identifikasjon, at vi prøver å være lik den personen ved å ha den samme holdningen eller væremåten. Det kan hende du en dag opplever at din aller beste venn spør om du vil bli med på fest og drikke med resten av gjengen. Innerst inne vet du godt at det å drikke ikke har positiv innvirkning for deg, men kan det endre seg hvis du blir rådet til dette av dine nærmeste? Hvis du får mange gode argumenter for at du skal bli med på festen, som for eksempel at du ikke trenger å drikke mye og at du kun gjør dette for å være sosial med alle sammen er det ikke langt ifra at du setter deg i taxien og videre til festen hvor alt det "kule" skjer. Når du som person vet at det ikke er bra å drikke men gjør det likevel på grunn av vennene dine, vil dette føre til en ubalanse i holdningen din, som kalles kognitiv dissonans. Du motsier deg selv rett og slett, noe som fører til holdningsendringer. Blir du så påvirket at du endrer personligheten din? Id, ego og superego av Freuds teori er et godt eksempel på hva som påvirker deg. Id starter hele prosessen. Du blir påvirket av vennen din slik at du har lyst til å dra, du vil jo få nye venner og får kanskje lysten til å danse. Du vil ha behov som tilfredsstiller umiddelbart når du kommer til festen. Ego følger realitetsprinsippet som kanskje forteller deg det hva konsekvensene kan være. Du skal jo ikke drikke om du er mindreårig, eller du skal ikke drikke hvis du skal kjøre bil senere. Superego bestemmer likevel hva du kommer til å gjøre. Den vurderer handlingene, tankene og ønskene dine. Til slutt vil du finne løsningen, avhengig av hva du mener er viktigst å følge.
Men er det bare drikkepress blant ungdom?
Det kommer fram i en undersøkelse foretatt av Bergenklinikkene i samarbeid med Akan Norge at mange kvinner føler seg ubekvemme med drikkepresset i et mannsdominert jobbmiljø. Forskningssjef Arvid Skutle mener det bare fins to unnskyldinger for å unngå alkoholdrikkingen, - du må enten kjøre bil, eller være gravid. Sier du nei for et annet grunnlag, vil du bli oppfattet som en snerpete og sær person.
Hvorfor skal det være slikt?
Dette sier noe om hvor påvirket man blir av miljøet rundt seg. Det spiller tydelig en stor rolle for hvordan holdning og verdier man har og får i løpet av livet sitt. Det kan også ha noe med arv og gjøre, foreksempel at du blir lettere påvirket av andre eller hvor mye alkohol du tåler. Dine holdninger og verdier kan endre seg etterhvert som du blir eldre. Du vil ha mange erfaringer fra barndommen som du tar med deg videre og skaper en atferd som du selv mener er riktig.
«Jo flere erfaringer, desto klokere blir man»
Dette temaet har vært svært interessant for meg. Jeg som er ungdom selv føler meg svært truffet når det gjelder å finne seg selv, bli påvirket av venner og erfaringer som fører videre til ulike holdninger og verdier som man mener er viktig. Jeg mener selv at jeg er en sterk person når det gjelder å vise mot. Man blir selvfølgelig svakere for de nærmeste vennene og gir kanskje litt etter men det gjelder å være bestemt og vite at man gjør det som er best for en selv og forhåpentligvis andre rundt seg.
NB! Fant nettopp en artikkel om drikkepress på VG.NO
- http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10013709
- http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10013709
tusen takk, denne hjalp meg i gang
SvarSlett