Kapittel 9 - betingelser for læring

Jeg har nylig hatt prøve-eksamen og et framlegg for klassen om betingelser for læring.
Her er et sammendrag av hele kapitlet:

Hukommelse – all informasjon vi har med oss fra tidligere opplevelser, erfaringer og læringssituasjoner.
Deles inn i tre former:
* Sensorisk hukommelse: informasjonslagring fra sanseapparat
eks – du ser en rød bil på vei til skolen, du merker det blåser ute.

* Korttidshukommelse: den aktivt arbeidene hukommelse. Begrenset kapasitet. Økt kapasitet gjennom teknikker
eks: du kan holde fast på den informasjonen du trenger for å huske en fortelling, eller løse matteoppgaver
* Langtidshukommelse: mer permanent lagring av informasjon. Nesten ubegrenset kapasitet. Lager i form av hukommelseselementer:
- episodisk hukommelse (hendelser)
- semantisk hukommelse (begreper, fakta, regler)
- prosedyremessig hukommelse (ferdigheter som må trenes opp)

Hukommelsesprosessen: Forskerne måler og sammenligner
1. Reproduksjonsmetoden – gjengi korrekt

2. Gjenkjenningsmetoden – kjenne igjen elementene fra en liste
3. Sparingsmetoden – hvor mange repetisjoner vi kan spare ved ny innlæring etter vi har lært det fra før.
Prosessen: Deles inn i to faser
* lagringsfasen – bevarer et minne i langtidshukommelsen. Lagringskapasiteten i langtidshukommelsen er uendelig men hvorfor er vi ikke så god til å huske det vi skulle ønske vi kunne huske? Hovedkjennetegnet ved det vi husker, er at det dreier seg om noe som betyr mye for oss, ofte på det følelsesmessige og personlige planet. Lagringsfasen kan forbedre ved flere tekniker: Vi kan styre oppmerksomheten vår sterkere mot det vi skal lære inn. Eks: lese lekse
Overlæring: at du gjentar det du skal lære over 100 % for å kunne det til neste uke, altså 120 %
Vi kan organisere den informasjonen vi skal huske, på en bedre måte. Eks: (huske tilfeldige tall opplegget) at vi deler de i grupper for å huske det lettere.
* gjenkallingsfasen – kan forbedres ved å finne aktivt fram til spor som er assosiert med det stoffet vi skal ha fram fra hukommelse. vi husker det ved å knytte det vi skal huske, til noe bestemt, feks lukter, følelser og steder. (lukta av et viskelær, får oss til å huske på hvordan førsteklassen var)

Hva er glemsel?
Motsatte av hukommelse, skyldes flere faktorer i kroppen eller ved levemåten vår.
Ting som kan føre til nedsatt hukommelse kan feks være: forbruk av alkohol, alzheimers sykdom, hjerneslag og skade på hjernen.
Hva gjør at vi glemmer? Hvorfor glemmer vi visse ting lettere enn andre?
Grovt sett, tre årsaker:
* Informasjonen forsvinner sakte, det kaller vi passiv glemsel – hukommelsesspor eller minner blir visket bort, men de kan dukke opp igjen etter flere år.
* Vi fortrenger ubehagelig informasjon, det er aktiv og motivert glemsel – hvis det er noe som virker truende, altså feilgrep eller dumheter vi gjør og pinlige situasjoner, kan gjøre at vi glemmer det lettere. Viktig del av psykoanalysen som Sigmund Freud forklarte om personlighetsbyggingen, vi fortrenger det som virker forstyrrende på vår selvoppfatning.
* Vi blander sammen informasjon, da blir lagringen påvirket eller også evnen til å hente informasjonen fram igjen. Vi skiller mellom negativ interferens og positiv interferens. Eks på negativ interferens kan være 1 og 2. verdenskrig. Eks på positiv interferens kan være at informasjonen styrker lagringen eller står klart i motsetning, kan det siste styrke hukommelsen du lærte først.
En annen måte for sammenblanding av informasjon som kan føre til glemsel kan være transformasjon.
Transformasjon vil si at det vi husker om en hendelse, forandrer seg etter at det har gått en tid.
Eks: hvis det går lang tid mellom den kriminelle hendelsen og rettssaken, forandrer vitnene forklaringen sin slik at den passer med forventningene.

Kort sagt så kan vi styrke hukommelsen og bedre læringen gjennom å skaffe oss oversikt over det vi skal huske, organisere kunnskapen og knytte mening til den.

Intelligens: - individets generelle evne – uavhengig av kunnskap og terning – til bevisst å løse nye oppgaver på en best mulig måte

Mange ser kanskje det enkelts forutsetninger tydelig gjennom skolen, der karakterer settes men det kan også være i livet at vi merker intelligensen. Noen lærer raskere, bruker språk bedre og løser flere problemer enn andre. Ordet intelligens skal kunne dekke de fleste forhold, slik at det er viktig å se den i sammenheng med det miljøet den brukes i.
Å finne den egentlige intelligensen er umulig, men vi kan se den som todelt.
I følge Charles Spearman, består den ene siden av g-faktor, den generelle delen av intelligens og på den andre siden, s-faktorene som gjelder de spesielle evnene individet har på forskjellige områder. Faktorene er evnen til verbal resonnering, tallforståelse og romforståelse.

Amerikaneren L.L. Thurstone mente intelligensen består av sju evner:
verbal forståelse, verbal meddelelse, tallforståelse, hukommelse, romforståelse, sanseforståelse og resonnering.

Nyere intelligensforskning legger mer vekt på hvordan en oppgave løses, og ikke bare på om du klarer å løse den.

Howard Gardner utviklet flerintelligensteori.

Ulike former for intelligens:

Interpersonal intelligens – inngå sosiale sammenhenger

Musikalsk intelligens – huske melodi, rytmer

Intrapersonal intelligens – flink til å forstå seg selv og andre, god motivasjon

Språklig intelligens – god til å uttrykke seg muntlig og skriftlig
kroppslig/kinestetisk intelligens – fysiske ferdigheter, bruke kroppen

Logisk-matematisk intelligens – flink til å se logiske sammenhenger, tenke system og tall

Visuell og romrelatert intelligens – kan tenke i bilder og forstillinger

Naturalistisk intelligens – god til å organisere vergen omkring se plassere kunnskap i mønstre.

Kreativitet – skapende evne
= å skape en hensiktsmessig bruk for kunnskapen din i nye sammenhenger, i noe som du selv eller de rundt deg opplever som originalt eller nytt – altså at du er på utkikk etter ny kunnskap.
Hva vil det si å være kreativ, original eler i skapende prosess?
- noen mener at det originale og nyskapte skal være nyttig, kunne brukes til noe
- andre mener vi bør se den som bare en del av den mer generelle intelligensen
Ifølge psykologen J. P Guildford kan vi dele intelligens i to:
- en konvergent del: vår evne til å tenke målbevisst, logisk og trinnvis
- en divergent del: det samme som kreativitet, evnen til å tenke originalt, ha mange ideer og være fleksible, spontane og åpne i tenkingen vår. Tankene går på en måte fra hverandre og i mange retninger. Og med det mener jeg at divergent tenkning er usystematisk og i høy grad preget av fantasi, idèrikdom og frie assosiasjoner. Det trenger ikke være ett riktig svar men flere løsninger fordi vi ser problemet fra ulike vinkler.

Kapittel 9 fullført!