Menneskekroppen

Et lite sammendrag over kapittel 10 om menneskekroppen som forberedelse til prøve:


Psykologi – menneskekroppen
Nevrologi = vitenskapen om menneskets hjerne og nervesystem.
Hjernen: 80% består av vann, resten nerveceller, blodårer, bindevev og fett. Utgjør 2% av kroppsvekten men forbruker 25% av oksygenet og sukkeret.
Hjernen deles inn i 3 deler: (Paul MacLean)
Reptilhjernen(krypdyrhjernen) – hjernestammen
 sult, tørst, søvn, seksualitet, regulering av kroppstemperatur
Pattedyrhjernen(limbiske systemet) – indre del av hjernen.
 frykt, sinne og seksualitet, stress
Hjernebarken, mest avanserte, står for tenking og beslutningtaking. Mottar informasjon fra kropp og sanseorgan. Hjernens hovedsentral
 hørsel, syn, tale og kroppsbevegelser.
Afasi – hvis sentrene blir skadet, f.eks hørsel.

Nervesystemet består av 2 deler:
Sentralnervessystemet – hjerne og ryggmargen.
Reflekser: kjappe beslutninger som tas i ryggmargen.
Det perifere nervesystemet – nervene utenfor hjernen og ryggmargen.
Består igjen av to deler:
Det somatiske nervesystemet – sanseinntrykk og skjelettmuskulaturen(viljestyrt)
Det autonome nervesystemet – styrer aktiviteten i kroppen indre organer, altså mage, tarmer, blodårer osv (ikke viljestyrt)
 Består igjen av to deler:
Det sympatiske nervesystemet – forbereder kroppen på handling og koples inn når det oppstår farte og tida er inne for kamp eller flukt. Blodet blir omdirigert fra fordøyelsesorganene til musklene.
Det parasympatiske nervesystemet – Når kampen er ferdig, sørger for hvile og avslapning. Pulsen går ned og blodet fraktes tilbake til fordøyelsesorganene.
Sanseceller – type nerveceller som danner grunnlaget for sansene våre ved at de registrerer påvirkninger, sanseinntrykk i og utenfor kroppen. Har reseptorer på overflaten
Reseptorer = reagerer når de blir stimuler – informasjonen sende videre gjennom nervesystemet til hjernen. Er spesialisert slik at de reagerer på en bestemt type påvirkning
Deles i fem grupper:
Mekanoreseptorer – berøring, hørsel
Kjemoreseptorer – lukt, smak
Termorespetorer – temperatur
Fotoreseptorer – syn
Smertereseptorer – ubehag, smerte
Sansene – syn, hørsel, lukt, smak og berøringssans  info om bevisst opplevelse av omgivelsene våre. Vi registrerer at vi mottar info.
Homøostase – Sanseceller registrerer situasjonen slik at kroppens indre miljø holdes mest mulig konstant.



Synet.
Øyet henter informasjon i form av lysstrålet fra omgivelsene og oversender sette til hjernen.
Lyset passerer lyset gjennom pupillen. Lyset brytes i linsen, slik at lysstrålene endrer vinkel og treffer netthinna bakerst i øyet. I netthinna ligger det sanseceller og fotoreseptorer. Fra netthinna sendes info. til hjernen gjennom synsnerven.

Hørsel.
Den ytre delen av øret fanger opp lydbølger og forsterkes. Lyden kommer fram til trommehinna som settes i svingninger. Svingningene forplanter seg til tre små ørebein i det indre øret – hammeren, stigbøylen og ambolten. Det indre øret består av væske, sanseceller og hårformede utvekster. Når væsken kommer i bevegelse blir de hårene bøyd. Sansecellene registrerer bevegelsen og sender nervesignalet via hørselsnerven til hjernen som tolker dette som lyder.

Likevektssans.
- gjør at vi klarer å holde balansen. Får blant annet hjelp av synet og trykket mot fotbladene.
Små geléaktige blærer i væsken i buegangene i det indre øret setts i bevegelse. Der ligger små krystaller som flytter seg og påvirker de hårformede sansecellene. Sanseceller registrerer bevegelsene og sender nervesignaler via balansenerven til hjernen.

Lukt.
I nesa registrerer vi stoffer i gassform. Luktestoffer i lukta kommer til sansecellene i nesa, når vi puster. Vi har ca 20 millioner sanseceller med kjemoreseptorer øverst i nesehulen. Nervesignalene ledes til hjernebarken som igjen er nær det limbiske nervesystemet – kan kalle fram følelser.
Smak.
Fire grunnleggende smaker: bittert, surt, salt og søtt
Nervesignaler fra kjemoreseptorer i tunga går først og fremst til hjernebarken, men også til det limbiske systemet. Kan derfor kalle fram følelser.
Berøringssansen.
Trykk- og berøringssansen gir oss muligheter til å registrere verden utenfor kroppen ved at vi kan ta og føle på ting. Denne sansen oppleves som tredimensjonalt.
Grunnlaget er sanseceller med flere typer reseptorer. Reseptorene registrerer trykk, temperatur og smerte.
Hormonsystemet: informasjonssystem men er mer langsomvirkende – hormonene fraktes gjennom blodomløpet.
Består av endokrine kjertler, altså kjertler som danner hormoner(kjemiske forbindelser)
Kjertler: adrenalin, insulin, østrogen, testosteron
Hormonene fraktes med blodet til målcellene og en bestemt reaksjon settes i gang.

Hormoner påvirker tanker, følelser og atferd.
Adrenalin skilles ut av binyrene. Ved sinne eller frykt skilles det store mengder av dette hormonet.
Også kjønnshormonene påvirker. Testosteron hos gutter, dannes i testiklene og Østrogener hos jenter i eggstokkene.
Insulin skilles ut fra bukspyttkjertelen og bidrar til å opprettholde sukkerbalansen i blodet. Hvis blodsukkernivået er for høyt, vil kroppen lage insulin. Det påvirker lever og muskler til å ta opp sukker slik at blodsukkernivået går ned.
Gener.
En del menneskelige egenskaper er arvelig bestemt – blodtype, fingeravtrykk, øye- og hårfarge.
Men egenskaper kan også være en kombinasjon av arvelige og miljømessige faktorer.
Arvet atferd: reflekser, instinkter og temperament.
Nøkkelstimuli: enkle karakteristiske signaler som påvirker dyret.
Genmaterialet vårt er det som skl til for at atferd kommer i gang. Homøostaseteorien er en forklaringa på hvorfor atferd utløses. Teorien tar i utgangspunktet i at tilstanden i kroppen skal holdes mest mulig konstant, i en balansetilstand. Blir det ubalanse, utløser det en atferd for å få kroppen i balanse igjen.
Evolusjon = utvikling – en gradvis og vært langsom prosess som innebærer nåde endring av en art og utvikling av nye arter.
Naturlig seleksjon(utvalg): de best tilpassede individene vil få flest avkom og bringe sine egenskaper videre.
Mutasjon: endringer i egenskaper eller nye egenskaper oppstår
Kunstig seleksjon: vi velger ut og dyrker fram ønskede egenskaper gjennom avl.

Biologiske behov
De grunnlegende behovene på det nederste nivået i Maslows behovshierarki (mat, drikke, oksygen) + seksualitet og ivaretakelse av avkom.
Biologiske behov fører til en drift som kan føre til motivasjon og handling.
Drift: psykisk respons på et biologisk behov, motiverer behovstilfredsstillelse.
Homøostaseteorien tar i utgangspunktet i at grunnleggende behov tilfredsstilles ved at organismen forsøker å opprettholde en likeveksttilstand. Men teorien dekker ikke de bioliske beohvene for å ivareta avkom og det seksuelle, fordi den blir for enkel – Disse behovene tilfredsstilles av flere andre og høyere behov i Maslows behovspyramide.
Behovene for å ta vare på avkom og utfolde seg seksuelt er i høy grad sosialt og kulturelt betinget og forklares bare delvis av det biologiske grunnlaget vårt.
Psykologisk drift kan også ha unngåelse som mål, og at organismen forsøker å flykte fra noe – frykt, unngå skade på kroppsvev. Behovet for å unngå smerte skiller seg fordi det er som regel en uventet(episodisk), mens de andre henger sammen med organismens stoffskifte og melder seg om igjen(syklisk).