Hvorfor er det viktig å variere undervisningen?
en papir-og-blyant-test. Dette tallet kalles som kjent IQ, og blir ofte oppfattet som en slags operasjonell definisjon av begrepet intelligens.
De 8 intelligenser:
De 8 intelligenser inneholder:
Interpersonal intelligens
Musikalsk intelligens
Intrapersonal intelligens
Språklig intelligens
Interpersonal intelligens innebærer evnen til å inngå i sosiale sammenhenger. Et menneske kan faktisk sende ut 700 000 fysiske tegn med kroppen sin. Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy sosial intelligens er at de er gode forhandlere, forstår andres situasjon, har lett for å omgås andre, forstår andres intensjoner, liker å være sammen med andre, har mange venner, kommuniserer godt og liker samarbeide og arbeide i grupper De har evnen til å «lese andre». Den tradisjonelle selgertypen, karismatiske ledere, dyktige diplomater og «folk som folk liker» er eksempler på dette. Mor Theresa er en personifisering av en person med høy interpersonal intelligens.
Dette er et eksempel på noen av de forskjellige intelligensene:
Flerintelligensteorien til Howard Gardner blir også gjerne kalt MI-teorien(Mange intelligenser)
Denne teorien er et hjelpemiddel med grunnlag i kognitiv læring som vil si at man er opptatt av de prosessene som skjer inne i hodet på elevene. Sentralt står modeller for hvordan ytre stimuli omformes til informasjon og hvordan denne organiserer og lagres i hukommelsen.
Alle mennesker har anlegg innenfor alle de åtte intelligensene og de fleste kan utvikle et rimelig prestasjonsnivå i alle intelligensene.
Intelligensene arbeider og påvirker hverandre, og det er mange måter å være intelligent på innenfor hver kategori.
.Varier undervisningen! En oppgave har fasit, men kan løses på utallige måter.
Med bakgrunn til Howard Gardners flerintelligensteori skal temaet om hvorfor undervisningen bør variere, diskuteres.
Men først, hvem var denne Howard Gardner?
Howard Gardner er kanskje vår tids mest innflytelsesrike psykolog, mest kjent for
Howard Gardner er kanskje vår tids mest innflytelsesrike psykolog, mest kjent for
flerintelligensteorien sin. Hans bøker finnes på 30 språk, og teoriene brukes
av pedagoger i mange land, også i Norge.
Gardners interesse har hele tiden vært å få et slags overordnet eller syntetisk syn på
Gardners interesse har hele tiden vært å få et slags overordnet eller syntetisk syn på
menneskets intellektuelle funksjon. Han var tidlig ute med kritikk av det dominerende synet
på intelligens, nemlig at det er en endimensjonal størrelse som man kan måle og tallfeste ved
en papir-og-blyant-test. Dette tallet kalles som kjent IQ, og blir ofte oppfattet som en slags operasjonell definisjon av begrepet intelligens.Gardner mener dominerende tester, først og fremst IQ-tester og skoletester, bare måler en svært begrenset del av vår intelligens.
Forestillingen om at IQ-indikatoren er et godt mål for menneskets intellekt har også
svakheter. Gardner mener som de fleste kjenner til, at folk med høy IQ ofte kan
mangle andre egenskaper som kreves for å gjøre det bra i jobb og samfunn.
Gardner ble tidlig overbevist om at det var både faglig og ikke minst menneskelig håpløst å bruke ett tall og en eneste dimensjon til å beskrive menneskets intellektuelle kapasitet. I mange år arbeidet han som utviklings- og nevropsykolog. Han arbeidet spesielt med folk med afasi eller andre former for hjerneskader, enten medfødte eller etter skader, hjerneslag og ulykker. Denne forskningen viser at våre ulike kognitive og emosjonelle funksjoner er lokalisert til ganske bestemte steder i hjernen.
Gardner ble tidlig overbevist om at det var både faglig og ikke minst menneskelig håpløst å bruke ett tall og en eneste dimensjon til å beskrive menneskets intellektuelle kapasitet. I mange år arbeidet han som utviklings- og nevropsykolog. Han arbeidet spesielt med folk med afasi eller andre former for hjerneskader, enten medfødte eller etter skader, hjerneslag og ulykker. Denne forskningen viser at våre ulike kognitive og emosjonelle funksjoner er lokalisert til ganske bestemte steder i hjernen.
Gardners definisjon av intelligens:
"Intelligens er evnen til å løse problemer eller til å lage produkter som verdsettes i en eller
flere kulturer".
For den som er interessert i Gardners bøker, teorier, idealer og virksomhet, er det lettest å
orientere seg ved å gå til hans egen hjemmeside
De 8 intelligenser:
Howard Gardner lanserte sin flerintelligensteori i 1983.
Han mente at alle hadde en rekke intelligenser som virker som «inngangsporter til fagstoff og læring. Det finnes ulike måter å lære og bli vurdert på – skolens undervisning burde derfor samsvare med disse «inngangsportene» for at elevene skal kunne vise den beste siden av seg.
Han mente at alle hadde en rekke intelligenser som virker som «inngangsporter til fagstoff og læring. Det finnes ulike måter å lære og bli vurdert på – skolens undervisning burde derfor samsvare med disse «inngangsportene» for at elevene skal kunne vise den beste siden av seg.
Interpersonal intelligens
Musikalsk intelligens
Intrapersonal intelligens
Språklig intelligens
Kroppslig/kinetisk intelligens
Logisk-matematisk intelligens
Visuell og romrelatert intelligens
Visuell og romrelatert intelligens
Naturalistisk intelligens
Interpersonal intelligens innebærer evnen til å inngå i sosiale sammenhenger. Et menneske kan faktisk sende ut 700 000 fysiske tegn med kroppen sin. Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy sosial intelligens er at de er gode forhandlere, forstår andres situasjon, har lett for å omgås andre, forstår andres intensjoner, liker å være sammen med andre, har mange venner, kommuniserer godt og liker samarbeide og arbeide i grupper De har evnen til å «lese andre». Den tradisjonelle selgertypen, karismatiske ledere, dyktige diplomater og «folk som folk liker» er eksempler på dette. Mor Theresa er en personifisering av en person med høy interpersonal intelligens.
Musikalsk intelligens vil si å ha god evne til å huske melodier og rytmer, lett for å gjengi rytmer med kroppen, synge, og komponere. Denne intelligensen er altså knyttet til hørselen og er godt utviklet hos komponister, dirigenter, og musikere. Musikalsk intelligens kan også være godt utviklet i kulturer som mangler skriftspråk og som leverer viten via rim og regler som understøtte av musikk. Mozart er et godt eksempel på en person med høy musikalsk intelligens.
Intrapersonal intelligens er evnen til å ha adgang til sin selvinnsikt. Man er ofte følsomme overfor egne verdier, bevisste på egne følelser, selvmotivert og klar over egne sterke og svake sider. Det å ha innsikt i seg selv og kjenne seg selv er en meget viktig egenskap. Spørsmålet «Hvem er jeg?» er viktig for å vite sin egen selvinnsikt. Filosofen Platon hadde meget god selvinnsikt og et eksempel på en person med intrapersonal intelligens.
Intrapersonal intelligens er evnen til å ha adgang til sin selvinnsikt. Man er ofte følsomme overfor egne verdier, bevisste på egne følelser, selvmotivert og klar over egne sterke og svake sider. Det å ha innsikt i seg selv og kjenne seg selv er en meget viktig egenskap. Spørsmålet «Hvem er jeg?» er viktig for å vite sin egen selvinnsikt. Filosofen Platon hadde meget god selvinnsikt og et eksempel på en person med intrapersonal intelligens.
Språklig intelligens er evnen til å lese, skrive og kommunisere med ord.
Den språklige intelligensen kan deles i fire underdeler:
Fonologi, som er ordspill og rytme i språket
Syntaks, som omhandler struktur og oppbygning av språket
Semantikk, som berører betydning og innhold i språket
Pragmatikk som er den daglige bruken av språket
Den språklige intelligensen kan deles i fire underdeler:
Fonologi, som er ordspill og rytme i språket
Syntaks, som omhandler struktur og oppbygning av språket
Semantikk, som berører betydning og innhold i språket
Pragmatikk som er den daglige bruken av språket
Denne intelligensen er typisk for forfattere, poeter, talere, politiske ledere osv. Shakespeare og Churchill er eksempler på denne intelligensen.
Kroppslig/kinetisk intelligens er evnen til kroppsbeherskelse og bruk av egen kropp og hender. Personer med kroppslig/kinetisk intelligens har meget god kroppskontroll, gode reflekser, kontroll over ting og lærer bed ved å røre på seg. Denne intelligensen er typisk for dansere, skuespillere og håndverkere. Petter Northug er et godt eksempel på denne intelligensen.
Logisk-matematisk intelligens er evnen til å tenke logisk og regne. De liker abstrakt tenking, nøyaktig og ha orden. Logisk/matematisk intelligens danner sammen med språklig intelligensen grunnlaget for de tradisjonene IQ-testene.
Denne intelligensen finner vi typisk hos matematikere, ingeniører, økonomer osv. Einstein er et eksempel på en person med høyt utviklet matematisk intelligens.
Denne intelligensen finner vi typisk hos matematikere, ingeniører, økonomer osv. Einstein er et eksempel på en person med høyt utviklet matematisk intelligens.
Visuell og romrelatert intelligens preges av sanseskarphet for å se detaljer via synsinntrykket, samtidig som evnen til å se rom og avstand er godt utviklet.
Denne intelligensen er todelt:
Visuell uttrykksform som kommer til syne i maling, fotografering, skulpturering osv.
Rom- og 3D-følelse som er noe f.eks navigatører og jagerpiloter i luftkamp benytter i stor grad.
Denne intelligensen er typisk for malere, arkitekter, sjakkspillere o.l
Denne intelligensen er todelt:
Visuell uttrykksform som kommer til syne i maling, fotografering, skulpturering osv.
Rom- og 3D-følelse som er noe f.eks navigatører og jagerpiloter i luftkamp benytter i stor grad.
Denne intelligensen er typisk for malere, arkitekter, sjakkspillere o.l
Naturalistisk intelligens er evnen til å organisere verden omkring seg, kan plassere og organisere kunnskap og inntrykk slik at det oppstår mønstre og systemer. Kjennetegn med denne intelligensen er at man tar ansvar for dyr og setter verden i system. Noen orienterer seg raskt i en fremmed by mens andre leser kart hurtig. Denne intelligensen er typisk for de som liker geografi og som setter naturen i fokus.
Dette er et eksempel på noen av de forskjellige intelligensene:
Flerintelligensteorien til Howard Gardner blir også gjerne kalt MI-teorien(Mange intelligenser)
Denne teorien er et hjelpemiddel med grunnlag i kognitiv læring som vil si at man er opptatt av de prosessene som skjer inne i hodet på elevene. Sentralt står modeller for hvordan ytre stimuli omformes til informasjon og hvordan denne organiserer og lagres i hukommelsen.
Alle mennesker har anlegg innenfor alle de åtte intelligensene og de fleste kan utvikle et rimelig prestasjonsnivå i alle intelligensene.
Intelligensene arbeider og påvirker hverandre, og det er mange måter å være intelligent på innenfor hver kategori.
MI kan derfor vurdere undervisningstyrker og områder som trenger å forbedres.
Alle elever vil gjøre det bra på skolen, og lærerne vil gjennom elevens prestasjon få svar på om de har gjort en god jobb med å gi de kunnskaper innenfor faget. Det er en selvfølge at eleven har eget ansvar for læringen også, men læreren skal på en måte prøve å finne en «vei» der eleven kan lære enkelt, få interesse for faget og være videre motivert. Lærerens utfordring er derfor å finne denne «veien» til alle elevene. Hvert enkelt person har ulike interesser og er intelligent innenfor forskjellige områder. Hvordan de lærer, er også forskjellig.
For å kunne se alle elevenes beste sider, og holde de motivert til skolegangen er det viktig at undervisningsmetoden varierer – den skal tilpasse flest mulig.
Noen liker foreksempel bedre å jobbe sammen i grupper og holde på med prosjekter, da andre liker å jobbe selvstendig. Noen er glad i tavleundervisning, mens andre takler det ikke.
Lærerne har en tendens til å tro(ønske)at barn lærer best slik de selv lærte best, men dette kan da umulig stemme. Alle kommer fra forskjellige miljøer, med tanke på oppveksten. Noen har strenge foreldre, noen har etniske foreldre som tenker annerledes og har krav, andre tar barna for gitt. Det har kanskje noe med arv og miljø?
Det sies at smarte foreldre som oftest får smarte barn også, men dette vil ikke si at barn som ikke har intelligente foreldre, vil forbli dumme. Her gjelder det å kunne få erfaringer og kunnskaper på en måte som alle synes er greit. Enhver er allerede intelligent, på hver sin måte og kan bli enda mer intelligente om de finner framgangsmåter for god læring og det er akkurat dette lærere også bør ta tak i.
For å kunne se alle elevenes beste sider, og holde de motivert til skolegangen er det viktig at undervisningsmetoden varierer – den skal tilpasse flest mulig.
Noen liker foreksempel bedre å jobbe sammen i grupper og holde på med prosjekter, da andre liker å jobbe selvstendig. Noen er glad i tavleundervisning, mens andre takler det ikke.
Lærerne har en tendens til å tro(ønske)at barn lærer best slik de selv lærte best, men dette kan da umulig stemme. Alle kommer fra forskjellige miljøer, med tanke på oppveksten. Noen har strenge foreldre, noen har etniske foreldre som tenker annerledes og har krav, andre tar barna for gitt. Det har kanskje noe med arv og miljø?
Det sies at smarte foreldre som oftest får smarte barn også, men dette vil ikke si at barn som ikke har intelligente foreldre, vil forbli dumme. Her gjelder det å kunne få erfaringer og kunnskaper på en måte som alle synes er greit. Enhver er allerede intelligent, på hver sin måte og kan bli enda mer intelligente om de finner framgangsmåter for god læring og det er akkurat dette lærere også bør ta tak i.
.Varier undervisningen! En oppgave har fasit, men kan løses på utallige måter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar