Menneskekroppen

Et lite sammendrag over kapittel 10 om menneskekroppen som forberedelse til prøve:


Psykologi – menneskekroppen
Nevrologi = vitenskapen om menneskets hjerne og nervesystem.
Hjernen: 80% består av vann, resten nerveceller, blodårer, bindevev og fett. Utgjør 2% av kroppsvekten men forbruker 25% av oksygenet og sukkeret.
Hjernen deles inn i 3 deler: (Paul MacLean)
Reptilhjernen(krypdyrhjernen) – hjernestammen
 sult, tørst, søvn, seksualitet, regulering av kroppstemperatur
Pattedyrhjernen(limbiske systemet) – indre del av hjernen.
 frykt, sinne og seksualitet, stress
Hjernebarken, mest avanserte, står for tenking og beslutningtaking. Mottar informasjon fra kropp og sanseorgan. Hjernens hovedsentral
 hørsel, syn, tale og kroppsbevegelser.
Afasi – hvis sentrene blir skadet, f.eks hørsel.

Nervesystemet består av 2 deler:
Sentralnervessystemet – hjerne og ryggmargen.
Reflekser: kjappe beslutninger som tas i ryggmargen.
Det perifere nervesystemet – nervene utenfor hjernen og ryggmargen.
Består igjen av to deler:
Det somatiske nervesystemet – sanseinntrykk og skjelettmuskulaturen(viljestyrt)
Det autonome nervesystemet – styrer aktiviteten i kroppen indre organer, altså mage, tarmer, blodårer osv (ikke viljestyrt)
 Består igjen av to deler:
Det sympatiske nervesystemet – forbereder kroppen på handling og koples inn når det oppstår farte og tida er inne for kamp eller flukt. Blodet blir omdirigert fra fordøyelsesorganene til musklene.
Det parasympatiske nervesystemet – Når kampen er ferdig, sørger for hvile og avslapning. Pulsen går ned og blodet fraktes tilbake til fordøyelsesorganene.
Sanseceller – type nerveceller som danner grunnlaget for sansene våre ved at de registrerer påvirkninger, sanseinntrykk i og utenfor kroppen. Har reseptorer på overflaten
Reseptorer = reagerer når de blir stimuler – informasjonen sende videre gjennom nervesystemet til hjernen. Er spesialisert slik at de reagerer på en bestemt type påvirkning
Deles i fem grupper:
Mekanoreseptorer – berøring, hørsel
Kjemoreseptorer – lukt, smak
Termorespetorer – temperatur
Fotoreseptorer – syn
Smertereseptorer – ubehag, smerte
Sansene – syn, hørsel, lukt, smak og berøringssans  info om bevisst opplevelse av omgivelsene våre. Vi registrerer at vi mottar info.
Homøostase – Sanseceller registrerer situasjonen slik at kroppens indre miljø holdes mest mulig konstant.



Synet.
Øyet henter informasjon i form av lysstrålet fra omgivelsene og oversender sette til hjernen.
Lyset passerer lyset gjennom pupillen. Lyset brytes i linsen, slik at lysstrålene endrer vinkel og treffer netthinna bakerst i øyet. I netthinna ligger det sanseceller og fotoreseptorer. Fra netthinna sendes info. til hjernen gjennom synsnerven.

Hørsel.
Den ytre delen av øret fanger opp lydbølger og forsterkes. Lyden kommer fram til trommehinna som settes i svingninger. Svingningene forplanter seg til tre små ørebein i det indre øret – hammeren, stigbøylen og ambolten. Det indre øret består av væske, sanseceller og hårformede utvekster. Når væsken kommer i bevegelse blir de hårene bøyd. Sansecellene registrerer bevegelsen og sender nervesignalet via hørselsnerven til hjernen som tolker dette som lyder.

Likevektssans.
- gjør at vi klarer å holde balansen. Får blant annet hjelp av synet og trykket mot fotbladene.
Små geléaktige blærer i væsken i buegangene i det indre øret setts i bevegelse. Der ligger små krystaller som flytter seg og påvirker de hårformede sansecellene. Sanseceller registrerer bevegelsene og sender nervesignaler via balansenerven til hjernen.

Lukt.
I nesa registrerer vi stoffer i gassform. Luktestoffer i lukta kommer til sansecellene i nesa, når vi puster. Vi har ca 20 millioner sanseceller med kjemoreseptorer øverst i nesehulen. Nervesignalene ledes til hjernebarken som igjen er nær det limbiske nervesystemet – kan kalle fram følelser.
Smak.
Fire grunnleggende smaker: bittert, surt, salt og søtt
Nervesignaler fra kjemoreseptorer i tunga går først og fremst til hjernebarken, men også til det limbiske systemet. Kan derfor kalle fram følelser.
Berøringssansen.
Trykk- og berøringssansen gir oss muligheter til å registrere verden utenfor kroppen ved at vi kan ta og føle på ting. Denne sansen oppleves som tredimensjonalt.
Grunnlaget er sanseceller med flere typer reseptorer. Reseptorene registrerer trykk, temperatur og smerte.
Hormonsystemet: informasjonssystem men er mer langsomvirkende – hormonene fraktes gjennom blodomløpet.
Består av endokrine kjertler, altså kjertler som danner hormoner(kjemiske forbindelser)
Kjertler: adrenalin, insulin, østrogen, testosteron
Hormonene fraktes med blodet til målcellene og en bestemt reaksjon settes i gang.

Hormoner påvirker tanker, følelser og atferd.
Adrenalin skilles ut av binyrene. Ved sinne eller frykt skilles det store mengder av dette hormonet.
Også kjønnshormonene påvirker. Testosteron hos gutter, dannes i testiklene og Østrogener hos jenter i eggstokkene.
Insulin skilles ut fra bukspyttkjertelen og bidrar til å opprettholde sukkerbalansen i blodet. Hvis blodsukkernivået er for høyt, vil kroppen lage insulin. Det påvirker lever og muskler til å ta opp sukker slik at blodsukkernivået går ned.
Gener.
En del menneskelige egenskaper er arvelig bestemt – blodtype, fingeravtrykk, øye- og hårfarge.
Men egenskaper kan også være en kombinasjon av arvelige og miljømessige faktorer.
Arvet atferd: reflekser, instinkter og temperament.
Nøkkelstimuli: enkle karakteristiske signaler som påvirker dyret.
Genmaterialet vårt er det som skl til for at atferd kommer i gang. Homøostaseteorien er en forklaringa på hvorfor atferd utløses. Teorien tar i utgangspunktet i at tilstanden i kroppen skal holdes mest mulig konstant, i en balansetilstand. Blir det ubalanse, utløser det en atferd for å få kroppen i balanse igjen.
Evolusjon = utvikling – en gradvis og vært langsom prosess som innebærer nåde endring av en art og utvikling av nye arter.
Naturlig seleksjon(utvalg): de best tilpassede individene vil få flest avkom og bringe sine egenskaper videre.
Mutasjon: endringer i egenskaper eller nye egenskaper oppstår
Kunstig seleksjon: vi velger ut og dyrker fram ønskede egenskaper gjennom avl.

Biologiske behov
De grunnlegende behovene på det nederste nivået i Maslows behovshierarki (mat, drikke, oksygen) + seksualitet og ivaretakelse av avkom.
Biologiske behov fører til en drift som kan føre til motivasjon og handling.
Drift: psykisk respons på et biologisk behov, motiverer behovstilfredsstillelse.
Homøostaseteorien tar i utgangspunktet i at grunnleggende behov tilfredsstilles ved at organismen forsøker å opprettholde en likeveksttilstand. Men teorien dekker ikke de bioliske beohvene for å ivareta avkom og det seksuelle, fordi den blir for enkel – Disse behovene tilfredsstilles av flere andre og høyere behov i Maslows behovspyramide.
Behovene for å ta vare på avkom og utfolde seg seksuelt er i høy grad sosialt og kulturelt betinget og forklares bare delvis av det biologiske grunnlaget vårt.
Psykologisk drift kan også ha unngåelse som mål, og at organismen forsøker å flykte fra noe – frykt, unngå skade på kroppsvev. Behovet for å unngå smerte skiller seg fordi det er som regel en uventet(episodisk), mens de andre henger sammen med organismens stoffskifte og melder seg om igjen(syklisk).

Hvorfor er det viktig å variere undervisningen?

Hvorfor er det viktig å variere undervisningen?

Med bakgrunn til Howard Gardners flerintelligensteori skal temaet om hvorfor undervisningen bør variere, diskuteres.

Men først, hvem var denne Howard Gardner?
Howard Gardner er kanskje vår tids mest innflytelsesrike psykolog, mest kjent for

flerintelligensteorien sin. Hans bøker finnes på 30 språk, og teoriene brukes

av pedagoger i mange land, også i Norge.
Gardners interesse har hele tiden vært å få et slags overordnet eller syntetisk syn på

menneskets intellektuelle funksjon. Han var tidlig ute med kritikk av det dominerende synet

på intelligens, nemlig at det er en endimensjonal størrelse som man kan måle og tallfeste ved

en papir-og-blyant-test. Dette tallet kalles som kjent IQ, og blir ofte oppfattet som en slags operasjonell definisjon av begrepet intelligens.

Gardner mener dominerende tester, først og fremst IQ-tester og skoletester, bare måler en svært begrenset del av vår intelligens.

Forestillingen om at IQ-indikatoren er et godt mål for menneskets intellekt har også

svakheter. Gardner mener som de fleste kjenner til, at folk med høy IQ ofte kan

mangle andre egenskaper som kreves for å gjøre det bra i jobb og samfunn.
Gardner ble tidlig overbevist om at det var både faglig og ikke minst menneskelig håpløst å bruke ett tall og en eneste dimensjon til å beskrive menneskets intellektuelle kapasitet. I mange år arbeidet han som utviklings- og nevropsykolog. Han arbeidet spesielt med folk med afasi eller andre former for hjerneskader, enten medfødte eller etter skader, hjerneslag og ulykker. Denne forskningen viser at våre ulike kognitive og emosjonelle funksjoner er lokalisert til ganske bestemte steder i hjernen.

Gardners definisjon av intelligens:

"Intelligens er evnen til å løse problemer eller til å lage produkter som verdsettes i en eller

flere kulturer".

For den som er interessert i Gardners bøker, teorier, idealer og virksomhet, er det lettest å

orientere seg ved å gå til hans egen hjemmeside

http://www.howardgardner.com

De 8 intelligenser:

Howard Gardner lanserte sin flerintelligensteori i 1983.
Han mente at alle hadde en rekke intelligenser som virker som «inngangsporter til fagstoff og læring. Det finnes ulike måter å lære og bli vurdert på – skolens undervisning burde derfor samsvare med disse «inngangsportene» for at elevene skal kunne vise den beste siden av seg.

De 8 intelligenser inneholder:

Interpersonal intelligens
Musikalsk intelligens
Intrapersonal intelligens
Språklig intelligens

Kroppslig/kinetisk intelligens

Logisk-matematisk intelligens
Visuell og romrelatert intelligens

Naturalistisk intelligens

Interpersonal intelligens innebærer evnen til å inngå i sosiale sammenhenger. Et menneske kan faktisk sende ut 700 000 fysiske tegn med kroppen sin. Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy sosial intelligens er at de er gode forhandlere, forstår andres situasjon, har lett for å omgås andre, forstår andres intensjoner, liker å være sammen med andre, har mange venner, kommuniserer godt og liker samarbeide og arbeide i grupper De har evnen til å «lese andre». Den tradisjonelle selgertypen, karismatiske ledere, dyktige diplomater og «folk som folk liker» er eksempler på dette. Mor Theresa er en personifisering av en person med høy interpersonal intelligens.

Musikalsk intelligens vil si å ha god evne til å huske melodier og rytmer, lett for å gjengi rytmer med kroppen, synge, og komponere. Denne intelligensen er altså knyttet til hørselen og er godt utviklet hos komponister, dirigenter, og musikere. Musikalsk intelligens kan også være godt utviklet i kulturer som mangler skriftspråk og som leverer viten via rim og regler som understøtte av musikk. Mozart er et godt eksempel på en person med høy musikalsk intelligens.

Intrapersonal intelligens er evnen til å ha adgang til sin selvinnsikt. Man er ofte følsomme overfor egne verdier, bevisste på egne følelser, selvmotivert og klar over egne sterke og svake sider. Det å ha innsikt i seg selv og kjenne seg selv er en meget viktig egenskap. Spørsmålet «Hvem er jeg?» er viktig for å vite sin egen selvinnsikt. Filosofen Platon hadde meget god selvinnsikt og et eksempel på en person med intrapersonal intelligens.

Språklig intelligens er evnen til å lese, skrive og kommunisere med ord.
Den språklige intelligensen kan deles i fire underdeler:
Fonologi, som er ordspill og rytme i språket
Syntaks, som omhandler struktur og oppbygning av språket
Semantikk, som berører betydning og innhold i språket
Pragmatikk som er den daglige bruken av språket

Denne intelligensen er typisk for forfattere, poeter, talere, politiske ledere osv. Shakespeare og Churchill er eksempler på denne intelligensen.

Kroppslig/kinetisk intelligens er evnen til kroppsbeherskelse og bruk av egen kropp og hender. Personer med kroppslig/kinetisk intelligens har meget god kroppskontroll, gode reflekser, kontroll over ting og lærer bed ved å røre på seg. Denne intelligensen er typisk for dansere, skuespillere og håndverkere. Petter Northug er et godt eksempel på denne intelligensen.

Logisk-matematisk intelligens er evnen til å tenke logisk og regne. De liker abstrakt tenking, nøyaktig og ha orden. Logisk/matematisk intelligens danner sammen med språklig intelligensen grunnlaget for de tradisjonene IQ-testene.
Denne intelligensen finner vi typisk hos matematikere, ingeniører, økonomer osv. Einstein er et eksempel på en person med høyt utviklet matematisk intelligens.

Visuell og romrelatert intelligens preges av sanseskarphet for å se detaljer via synsinntrykket, samtidig som evnen til å se rom og avstand er godt utviklet.
Denne intelligensen er todelt:
Visuell uttrykksform som kommer til syne i maling, fotografering, skulpturering osv.
Rom- og 3D-følelse som er noe f.eks navigatører og jagerpiloter i luftkamp benytter i stor grad.
Denne intelligensen er typisk for malere, arkitekter, sjakkspillere o.l

Naturalistisk intelligens er evnen til å organisere verden omkring seg, kan plassere og organisere kunnskap og inntrykk slik at det oppstår mønstre og systemer. Kjennetegn med denne intelligensen er at man tar ansvar for dyr og setter verden i system. Noen orienterer seg raskt i en fremmed by mens andre leser kart hurtig. Denne intelligensen er typisk for de som liker geografi og som setter naturen i fokus.

Dette er et eksempel på noen av de forskjellige intelligensene:

Flerintelligensteorien til Howard Gardner blir også gjerne kalt MI-teorien(Mange intelligenser)
Denne teorien er et hjelpemiddel med grunnlag i kognitiv læring som vil si at man er opptatt av de prosessene som skjer inne i hodet på elevene. Sentralt står modeller for hvordan ytre stimuli omformes til informasjon og hvordan denne organiserer og lagres i hukommelsen.
Alle mennesker har anlegg innenfor alle de åtte intelligensene og de fleste kan utvikle et rimelig prestasjonsnivå i alle intelligensene.
Intelligensene arbeider og påvirker hverandre, og det er mange måter å være intelligent på innenfor hver kategori.

MI kan derfor vurdere undervisningstyrker og områder som trenger å forbedres.

Alle elever vil gjøre det bra på skolen, og lærerne vil gjennom elevens prestasjon få svar på om de har gjort en god jobb med å gi de kunnskaper innenfor faget. Det er en selvfølge at eleven har eget ansvar for læringen også, men læreren skal på en måte prøve å finne en «vei» der eleven kan lære enkelt, få interesse for faget og være videre motivert. Lærerens utfordring er derfor å finne denne «veien» til alle elevene. Hvert enkelt person har ulike interesser og er intelligent innenfor forskjellige områder. Hvordan de lærer, er også forskjellig.
For å kunne se alle elevenes beste sider, og holde de motivert til skolegangen er det viktig at undervisningsmetoden varierer – den skal tilpasse flest mulig.
Noen liker foreksempel bedre å jobbe sammen i grupper og holde på med prosjekter, da andre liker å jobbe selvstendig. Noen er glad i tavleundervisning, mens andre takler det ikke.
Lærerne har en tendens til å tro(ønske)at barn lærer best slik de selv lærte best, men dette kan da umulig stemme. Alle kommer fra forskjellige miljøer, med tanke på oppveksten. Noen har strenge foreldre, noen har etniske foreldre som tenker annerledes og har krav, andre tar barna for gitt. Det har kanskje noe med arv og miljø?
Det sies at smarte foreldre som oftest får smarte barn også, men dette vil ikke si at barn som ikke har intelligente foreldre, vil forbli dumme. Her gjelder det å kunne få erfaringer og kunnskaper på en måte som alle synes er greit. Enhver er allerede intelligent, på hver sin måte og kan bli enda mer intelligente om de finner framgangsmåter for god læring og det er akkurat dette lærere også bør ta tak i.

.Varier undervisningen! En oppgave har fasit, men kan løses på utallige måter.

Kapittel 9 - betingelser for læring

Jeg har nylig hatt prøve-eksamen og et framlegg for klassen om betingelser for læring.
Her er et sammendrag av hele kapitlet:

Hukommelse – all informasjon vi har med oss fra tidligere opplevelser, erfaringer og læringssituasjoner.
Deles inn i tre former:
* Sensorisk hukommelse: informasjonslagring fra sanseapparat
eks – du ser en rød bil på vei til skolen, du merker det blåser ute.

* Korttidshukommelse: den aktivt arbeidene hukommelse. Begrenset kapasitet. Økt kapasitet gjennom teknikker
eks: du kan holde fast på den informasjonen du trenger for å huske en fortelling, eller løse matteoppgaver
* Langtidshukommelse: mer permanent lagring av informasjon. Nesten ubegrenset kapasitet. Lager i form av hukommelseselementer:
- episodisk hukommelse (hendelser)
- semantisk hukommelse (begreper, fakta, regler)
- prosedyremessig hukommelse (ferdigheter som må trenes opp)

Hukommelsesprosessen: Forskerne måler og sammenligner
1. Reproduksjonsmetoden – gjengi korrekt

2. Gjenkjenningsmetoden – kjenne igjen elementene fra en liste
3. Sparingsmetoden – hvor mange repetisjoner vi kan spare ved ny innlæring etter vi har lært det fra før.
Prosessen: Deles inn i to faser
* lagringsfasen – bevarer et minne i langtidshukommelsen. Lagringskapasiteten i langtidshukommelsen er uendelig men hvorfor er vi ikke så god til å huske det vi skulle ønske vi kunne huske? Hovedkjennetegnet ved det vi husker, er at det dreier seg om noe som betyr mye for oss, ofte på det følelsesmessige og personlige planet. Lagringsfasen kan forbedre ved flere tekniker: Vi kan styre oppmerksomheten vår sterkere mot det vi skal lære inn. Eks: lese lekse
Overlæring: at du gjentar det du skal lære over 100 % for å kunne det til neste uke, altså 120 %
Vi kan organisere den informasjonen vi skal huske, på en bedre måte. Eks: (huske tilfeldige tall opplegget) at vi deler de i grupper for å huske det lettere.
* gjenkallingsfasen – kan forbedres ved å finne aktivt fram til spor som er assosiert med det stoffet vi skal ha fram fra hukommelse. vi husker det ved å knytte det vi skal huske, til noe bestemt, feks lukter, følelser og steder. (lukta av et viskelær, får oss til å huske på hvordan førsteklassen var)

Hva er glemsel?
Motsatte av hukommelse, skyldes flere faktorer i kroppen eller ved levemåten vår.
Ting som kan føre til nedsatt hukommelse kan feks være: forbruk av alkohol, alzheimers sykdom, hjerneslag og skade på hjernen.
Hva gjør at vi glemmer? Hvorfor glemmer vi visse ting lettere enn andre?
Grovt sett, tre årsaker:
* Informasjonen forsvinner sakte, det kaller vi passiv glemsel – hukommelsesspor eller minner blir visket bort, men de kan dukke opp igjen etter flere år.
* Vi fortrenger ubehagelig informasjon, det er aktiv og motivert glemsel – hvis det er noe som virker truende, altså feilgrep eller dumheter vi gjør og pinlige situasjoner, kan gjøre at vi glemmer det lettere. Viktig del av psykoanalysen som Sigmund Freud forklarte om personlighetsbyggingen, vi fortrenger det som virker forstyrrende på vår selvoppfatning.
* Vi blander sammen informasjon, da blir lagringen påvirket eller også evnen til å hente informasjonen fram igjen. Vi skiller mellom negativ interferens og positiv interferens. Eks på negativ interferens kan være 1 og 2. verdenskrig. Eks på positiv interferens kan være at informasjonen styrker lagringen eller står klart i motsetning, kan det siste styrke hukommelsen du lærte først.
En annen måte for sammenblanding av informasjon som kan føre til glemsel kan være transformasjon.
Transformasjon vil si at det vi husker om en hendelse, forandrer seg etter at det har gått en tid.
Eks: hvis det går lang tid mellom den kriminelle hendelsen og rettssaken, forandrer vitnene forklaringen sin slik at den passer med forventningene.

Kort sagt så kan vi styrke hukommelsen og bedre læringen gjennom å skaffe oss oversikt over det vi skal huske, organisere kunnskapen og knytte mening til den.

Intelligens: - individets generelle evne – uavhengig av kunnskap og terning – til bevisst å løse nye oppgaver på en best mulig måte

Mange ser kanskje det enkelts forutsetninger tydelig gjennom skolen, der karakterer settes men det kan også være i livet at vi merker intelligensen. Noen lærer raskere, bruker språk bedre og løser flere problemer enn andre. Ordet intelligens skal kunne dekke de fleste forhold, slik at det er viktig å se den i sammenheng med det miljøet den brukes i.
Å finne den egentlige intelligensen er umulig, men vi kan se den som todelt.
I følge Charles Spearman, består den ene siden av g-faktor, den generelle delen av intelligens og på den andre siden, s-faktorene som gjelder de spesielle evnene individet har på forskjellige områder. Faktorene er evnen til verbal resonnering, tallforståelse og romforståelse.

Amerikaneren L.L. Thurstone mente intelligensen består av sju evner:
verbal forståelse, verbal meddelelse, tallforståelse, hukommelse, romforståelse, sanseforståelse og resonnering.

Nyere intelligensforskning legger mer vekt på hvordan en oppgave løses, og ikke bare på om du klarer å løse den.

Howard Gardner utviklet flerintelligensteori.

Ulike former for intelligens:

Interpersonal intelligens – inngå sosiale sammenhenger

Musikalsk intelligens – huske melodi, rytmer

Intrapersonal intelligens – flink til å forstå seg selv og andre, god motivasjon

Språklig intelligens – god til å uttrykke seg muntlig og skriftlig
kroppslig/kinestetisk intelligens – fysiske ferdigheter, bruke kroppen

Logisk-matematisk intelligens – flink til å se logiske sammenhenger, tenke system og tall

Visuell og romrelatert intelligens – kan tenke i bilder og forstillinger

Naturalistisk intelligens – god til å organisere vergen omkring se plassere kunnskap i mønstre.

Kreativitet – skapende evne
= å skape en hensiktsmessig bruk for kunnskapen din i nye sammenhenger, i noe som du selv eller de rundt deg opplever som originalt eller nytt – altså at du er på utkikk etter ny kunnskap.
Hva vil det si å være kreativ, original eler i skapende prosess?
- noen mener at det originale og nyskapte skal være nyttig, kunne brukes til noe
- andre mener vi bør se den som bare en del av den mer generelle intelligensen
Ifølge psykologen J. P Guildford kan vi dele intelligens i to:
- en konvergent del: vår evne til å tenke målbevisst, logisk og trinnvis
- en divergent del: det samme som kreativitet, evnen til å tenke originalt, ha mange ideer og være fleksible, spontane og åpne i tenkingen vår. Tankene går på en måte fra hverandre og i mange retninger. Og med det mener jeg at divergent tenkning er usystematisk og i høy grad preget av fantasi, idèrikdom og frie assosiasjoner. Det trenger ikke være ett riktig svar men flere løsninger fordi vi ser problemet fra ulike vinkler.

Kapittel 9 fullført!