Eksperiment - hvor sosiale er trøndere?

Før jeg begynner å fortelle om eksperimentet, er det viktig å vite litt mer om sosialpsykologi for å forstå hvorfor dette forsøket ble utført.

Sosialpsykologi defineres i følge læreboka Psykologi 2 slik: "Sosialpsykologi er en krysning mellom psykologi og sosiologi , altså mellom studiet av individet og studiet av samfunnet. Sosialpsykologien ser på hvordan mennesker og de sosial miljøene og gruppene som de er en del av"(Larsen et. al. 2011: 80)
"Den psykologiorienterte sosialpsykologien fokuserer på individet og prøver å forstå hvordan tanker, følelser og atferd blir påvirket av andre mennesker. Retningen bygger på den naturvitenskapelige tilnærmingsmåten som psykologi i sin alminnelighet i stor grad baserer seg på. Viktige temaer er: holdninger, sosial forståelse, sosiale mistforståelser og uoverstemmelser, sosial påvirkning og mellommenneskelig atferd." (Larsen et. al. 2011: 80)
"Den sosiologiorienterte sosialpsykologien fokuserer på atferden til grupper på individnivå (mikronivå) men også gryppedynamikk, gruppeutvikling og menneskemasser på samfunnsnivå (makronivå). Viktige temaer er: sosiale roller, klassetilhørlighet, kjønn, familie, individens sosialisering, sosial endring og sosial indentitet." (Larsen et. al. 2011: 80
I dette eksperimentet har vi lagt mer vekt på den sosiologiorienterte sosialspykologien da det handler mer om samfunnet i trøndelag og ikke på enkeltmennesket. Hovedområdet i sosialpsykologi handler kort om individet som en del av det sosiale fellesskapet. Det dreier seg om grupper, roller, verdier og holdninger, sosial kompetanse og ledelse og makt.
Vi har utdypet oss i kapittel 4 som omhandler grupper.
"Studiet av grupper og studiet av hvordan menneskers atferd blir påvirket av de gruppene de inngår i, har alltid hatt en framtredende plass innenfor sosialpsykologien"( Larsen et. al. 2011: 111)
Det finnes grupper overalt i samfunnet rundt oss, og vi er medlemmer av mange ulike grupper. Å være med i grupper og i fellesskap er viktig for alle mennesker. Det som egentlig bestemmer hvilke grupper vi ønsker å bli en del av, er våre behov og våre behov varierer fra person til person. Hvorfor gruppetilhørighet er viktig, merket vi fort i dette eksperimentet, både for vår egen del og de vi prøvde å få kontakt med.

Eksperimentet.
Gruppen jeg var med, bestod av Mona, Hanne, Marlene, Maiken, Mia og meg. Etter små diskusjoner fram og tilbake, bestemte vi oss for å undersøke hvor sosiale trøndere er. Vi ville finne ut om folk virkelig var mottakelige for dialog med fremmende. Med dette i bakhodet, gikk vi rundt på Trondheim Torg og prøvde å starte samtaler med villt fremmende. Selv syntes vi dette var litt ukomfortabelt i begynnelsen, men vi ble mer utadvendt etterhvert. Etter vi hadde snakket med en del folk, bestemte vi oss for å spørre om folk syntes det var ukomfortabelt at fremmende som oss kom bort og snakket med dem.
Først testet vi altså hvor mottakelig folk var for samtaler med fremmede, deretter spurte vi folk om hva de syntes om dette.
Vi merket fort at det var mindre skremmende å starte en samtale med folk hvis vi gikk i grupper eller par. Samtalene fikk ingen god flyt om vi dro alene. Vi merket også at "forsøkskaninene" ble mer avslappet om de selv var i grupper.

Forsøket endte med flere gode og viktige svar. Folk flest er mottakelig for samtaler med fremmede. Mesteparten synes det er hyggelig å bli pratet til, men få tar initiativet til å ta kontakt med fremmede selv. Vårt inntrrykk er at menn er mer mottakelig enn kvinner, og eldre er mer mottakelig enn andre. Folk fra utenlandsk opprinnelse var mer åpen for samtale med fremmede.

I og med at vi spør villt fremmede og det er fremmede som svarer, så kan man ikke kalle noen av personene for verken primær- eller sekundærgrupper. Men gruppen min bestod av klassekamerater som inneholdt begge deler. Noen i gruppen står meg nær, som jeg mener ligger i primærgruppen, andre i gruppen er personer som jeg kun har kontakt med på skolen og er derfor i sekundærgruppen.
Vi merket fort at folk vi snakket til, tilhørte forskjellige grupper. En mann med utenlands opprinnelse sa: "vi utlendinger er mer åpne for samtaler med folk vi ikke kjenner, norske folk er så sjenerte"
Innenfor gruppepsykologien skiller vi mellom egengrupper og fremmedgrupper. Egengrupper er de vi identifisere oss med og har en betydelig lojalitet i forhold til. Fremmedgrupper markerer av forskjeller i forhold til andre grupper, det blir altså snakk om "vi" og "de andre". I dette tilfellet mener mannen at "vi utlendinger" er åpne, "de norske" er sjenerte. Her skiller han klart grupper med utelandsk eller norsk opprinnelse, noe som kan ha med bakgrunn og kultur og gjøre. Han som alle andre, tilhører en referansegruppe . En referansegruppe er en gruppe vi henter våre ideer, normer og holdninger fra. Denne mannen har sikkert hentet sine idealer fra sin familie.

Uten at vi tenkte noe spesielt over det, spurte vi flest personer som var alene og ikke grupper. Flere faguttrykk som derfor ikke har så mye sammenheng med dette eksperimentet er:
Formelle og uformelle grupper - grupper som bevisst dannes, og motsatt
Medlemsgrupper - en gruppe man er medlem av
Konformitet - en ensretting av individets tanker, følelser og atferd etter gruppens normer.
Gruppetenkning - grupper, og arbeidsgrupper ofte når fram til en felles beslutning uten å ha evaluert situasjonen tilstrekkelig eller undersøkt de forskjellige alternativene godt nok.
Gruppepolarisering- når medlemmer av grupper med noenlunde samme holdning beveger seg mot en felles holdning som er mer ekstrem enn den holdningen de begynte med - og får sterke fronter mot grupper med andre meninger.

NB: videoen og eventuelt bilder blir lastet opp så fort det lar seg gjøre!

Sosiale roller - oppgave 4

Hva er sosiale roller? En rolle er et sett av forventninger og normer som blir rettet mot personer i bestemte posisjoner i en bestemt sosial sammenheng.

Det er kjent at vi mennesker ikke bare inntar én rolle, men at vi hopper inn og ut av mange forskjellige roller. I løpet av livet framstår vi i ulike roller, det skjer ofte ubevisst, men noen ganger kan vi også bli veldig bevisst på våre roller.

Som 18-åring har jeg forskjellige roller, og uten at jeg egentlig tenker over det så endrer atferden min avhengig av hvem jeg er med.

Jeg har ulike roller, blant annet som datter, storesøster, elev, venn og kollega

Som datter, bør jeg være pliktoppfyllende f.eks. vaske kopper og klær, vær hjemme til rett tid og snakke på en måte som er tilfredsstillende for mine foreldre.

Som storesøster er jeg et forbilde, og bør oppføre meg på en god måte som gjør at lillesøsteren min kan ha spor og følge.

Som elev bør jeg lytte til lærer, komme tidsnok til skolen, gjøre lekser og gjennomføre prøver.

Som venn bør jeg dele og vise glede, være en god lytter og vise at jeg bryr meg.

Som kollega bør jeg vise respekt, gjøre jobben min og være hjelpsom.

Jeg bruker ordet "bør" og ikke "må" fordi det er ikke en fasit på hvordan man skal være, vi kan altså velge å framstå på ulike måter i ulike situasjoner og måtene vi velger, representerer hvem vi er. Samtidig har vi en viss aning om hva de ulike rollene innebærer, som fører til gjensidig forventning til atferd - dette blir kalt rolleforventninger. Hvordan mottakeren opplever din rolle kalles for rolleopplevelsen.

Hvilke roller som er viktigst for meg, er de tilskrevne rollene, altså de rollene vi får når vi blir født, eller når vi oppnår en bestemt tidsalder. Da snakker jeg om det å være datter, storesøster og elev. Gjennom kultur og tradisjon får jeg et inntrykk av hvordan man skal oppføre seg som datter og storesøster. Noen ganger liker jeg ikke rollen som datter, fordi jeg er uenig i hvordan en datter skal være, i forhold til det min mor mener. Et eksempel er at jenter har mer ansvar i hjemmet enn det gutter skal ha, det er veldig begrenset på hva jeg kan gjøre, men mamma kommer fra en veldig autoritær familie. Det å ikke være helt enig i rollen, kalles rolledistanse. Alle barn inntar automatisk rollen som elev, så det er på en måte også en av de tilskrevne rollene. Å være elev gjør meg bevisst på hva som er viktig når det gjelder karierre og framtid. Dette er naturligvis viktig hos et menneske.

En venn eller kjæreste er oppnådde roller, som er blitt til på grunnlag av særlige ferdigheter, kunnskaper og personlig innsats. Her velger vi en viss grad selv hvordan vi vil være. Oppnådde roller, er ofte roller hvor man oppfører seg, slik man vil andre skal gjøre mot seg.

Jeg jobber fortiden på Coop Obs City Syd som kassemedarbeider, og har en rolle som består av å sitte i kassa, hilse, scanne varer og motta penger, veksle tilbake, og si "på gjensyn". Dette er noen få av oppgavene som kreves for å bli en kassemedarbeider. Å søke jobb som kassemedarbeider er med andre ord å søke seg til rollen, fordi rollen har en bestemt stillingsbeskrivelse, en slik rolle kalles for en formell rolle. Det motsatte er da uformelle roller, som ikke er avtalt og bestemt, men som oppstår i det daglige samspillet mellom de forskjellige gruppemedlemmene som gir ulik status og pretisje i gruppen.

I klassen er jeg kanskje litt mer stille og avslappende i forhold til de andre elevene. Jeg gjør ikke mye ut av meg og holder ting litt for meg selv. Jeg blir sikkert derfor "dømt" som den passive. Dette er en rolle innenfor de fem uformelle standardroller som sosialpsykologien Arne Sjølund tok for seg. Rollen blir dømt fra andre, men det er i hovedsak jeg som bestemmer hvordan jeg skal være også.

Om du lurer, er listen til Arne Sjølund slik:
1. Lederen

2. De aktive

3. Medløperne

4. De passive

5. De perifere











                                               ¨


                                  
                      Å ha flere roller man kan velge, er som å skifte klær.

Stikkord til prøve - kap. 3 Hva er sosialpsykologi

Sosialpsykologi: forholdet mellom individ og fellesskap i et psykologisk perspektiv.
- krysning mellom psykologi og sosiologi
- ser på hvordan mennesker i de sosiale miljøene og gruppene som de er en del av, gjensidig og påvirker hverandre.

·         Den psykologiorienterte sosialpsykologien:- fokuserer på individet og prøver å forstå hvordan tanker, følelser og atferd blir påvirket av andre mennesker.
- bygger på den naturvitenskapelige tilnærmingsmåten.
viktige tema: holdninger, sosial forståelse, sosial misforståelser og uoverstemmelser, sosial påvirkning og mellommenneskelig atferd.

·         Den sosiologorienterte sosialpsykologien:
- fokuserer på atferden til grupper på individnivå, gruppedynamikk, gruppeutvikling og menneskemasser.
- utforsker demografiske, sosiale og kulturelle fenomener som sosiale roller, klassetilhørighet, kjønn, familie, individets sosialisering, sosial endring og identitet.

Den eksperimentelle sosialpsykologien:
- USA, 1900-tallet
- dreier seg om gruppepåvirkning, holdninger, fordommer
- Muzafer Sherif, Salomon Asch, Stanley Milgram
- preget av laboratorieforskning eller felteksperimenter
- mål: undersøke menneskers reaksjoner under så kontrollerte forhold som mulig. Finne lovmessigheter som gjelder for alle mennesker.
De to perspektivene:

·         Individualpsykologisk perspektiv:
- forstå hvordan gruppen påvirker de enkelte medlemmenes atferd.

·         Gruppespykologisk perspektiv:
- forstå hvordan enkeltmenneskets oppførsel blir påvirker av gruppen

Gustave Le Bon; grupper kan ha en voldsom stor innflytelse på oss, uten at vi er klar over det.
- studerte marginaliserte grupper, kom fram til at det oppstår en flokkmentalitet eller kollektiv atferd, og denne atferden fører til at de enkelte medlemmene i gruppen blir i stand til å oppføre seg på måter som de ikke ville funnet på om de hadde vært alene.
- kunne sammenlignet dette med den ubevisste atferden man kan se i forbindelse med hypnose, vi-stemning.
The bystander effect: mennesker som er samlet på et sted blir individuelt mindre ansvarlig.
Sosialiseringprosessen: prosess der den ytre sosiale og samfunnsmessige virkeligheten blir internalisert og slik blir en del av holdningene, verdiene, kunnskapene, ferdighetene og væremåtene til individet. En prosess der individet blir utviklet fra et biologisk til et sosialt og kulturelt vesen.
Georg Herbert Mead: gest er en symbolsk handling som har betydning utover den fysiske form eller atferd. Barnet gjør seg til et objekt for seg selv, tenker og reflekterer over egen væremåte for det å endre eller korrigere egne handlinger i samspillet med andre.
Signifikante andre: konkrete eller betydningsfulle mennesker i egne omgivelser
Selvbilde: hvordan vi ser på og vurderer oss selv. Positivt selvbilde fører til gode sosiale relasjoner og positive opplevelser som fører til sterkere selvbilde.
Oppdragelse: grunnleggende trekk ved den menneskelige tilværelse
Diane Baumrind – Oppdragelsesstiler.
Den autoritære oppdragelsesstilen: stiller krav til barnet uten samtidig å være støttende og lydhør i forhold til barnets ønsker og behov. Foreldrene verdsetter lydighet, respekt, arbeid, tradisjon og konformitet. Barna blir trassige, tilbaketrukne, mindre selvstendig, initiativrike. Jenter, mangel på motivasjon. Gutter, aggressivitet.
Den uinvolverte oppdragelsesstilen: foreldre uinteresserte i barn og stiller ikke krav, omsorgssvikt. Barna kan bli hemmet på alle utviklingsområder.
Den ettergivende oppdragelsesstilen: stiller få krav til barnet, er lydhøre og støttende. Nøler med å bryte inn når barna bryter regler for sosial oppførsel, angst for å bli for autoritær. Tror at barnet finner god sosial atferd selv. Barna kan bli uten impulskontroll, avhengig av voksne, gir opp når det oppstår utfordring.
Den autoritative oppdragelsesstilen: lydhøre, nære men setter grenser som blir satt på en tålmodig og argumenterende måte. Konflikter blir tatt opp. Barna blir samarbeidsvillig, uavhengig av selvtillit når utfordringer oppstår. Lite preget av tradisjonell kjønnsrolle.
Oppdragelsesstilene er forenklet: amerikansk undersøkelse, vanskelig å plassere foreldre i en bestemt stil, bruker forskjellige oppdragelsesstiler på forskjellige tidspunkter/omstendigheter/barn. Foreldre består av to personer, som kan være forskjellig. Utelukker å tolke barnas atferd som en konsekvens av oppdragelsesstilen, glemmer at måten de får omsorg på kan være konsekvens av barnas atferd og temperament.
Den autorative oppdragelsesstilen mest vanlig: demokratisk oppdragelse – demokratiske verdier og medbestemmelse er med i samfunnslivet og arbeidslivet, også i familielivet.
«den postmoderne familien» : forhandlingsfamilie, argumentenes vekt som er avgjørende – ikke voksnes styrke og maktposisjon. Barna er familiens sentrum, få søsken fører til mer konsentrasjon til hvert enkelt fordi de er ønskede barn. Foreldre vet barn er formbart som gjør at oppdragelse er ganske avgjørende. Usikkerheten om foreldre gjør det riktige ovenfor barnet fører til at den autoritære oppdragelsen blir undergravd, samtidig som det er vanskelig å finne faste verdier for hva som er riktig og galt.
Positivt: barn er flink til å stille krav, mindre autoritetstro, selvsikker i sosiale sammenhenger.
Negativt: den svekkede autoritetstroen, uten regler kan skape egoisme, usikre og konstant forhandlende barn.
Ellen Key: Barnets århundrade 1990, kamp mot den autoritære oppdragelsen
Jespe Juul: Dit kompetente barn 1995, den autoritære oppdragelsen ødelegger menneskers egenverdi, påvirket av spedbarnsforskningen.
1960: nedgang i den autoritære oppdragelsen – demokratisering av samfunnet(rettigheter til individer) som har preget pedagogikken.
Jean Piagets: barn tenker like mye men annerledes, må derfor ta hensyn.
1979: Sverige danner lov mot fysisk straff

Den primære sosialiseringen: familie
Den sekundære sosialiseringen: barnehage, skole osv.
Dobbelsosialisering i familie og dagsinstitusjon: den sekundære sosialiseringen kan være avgjørende også.
1950: kritikere mente daginstitusjonene kunne skade barna, da de ikke hadde tette og faste omsorgspersoner. John Bowlby
I dag: daginstitusjon har positiv innflytelse, barnet er sammen med fagpersoner, her kan barnet lære å gi uttrykk for hva det ønsker, komme overens med andre og utøve selvkontroll. Lærer barna å skape tillit som er viktig for vennskap og felleskap senere.
Sosial kompetanse: evnen til å fungere i samspill og sosial samhandling med andre, og kunne lykkes i møte med andre mennesker = hvordan vi mestrer omgivelsenes forventninger og dekker våre sosiale behov.
Ogden: sosial kompetanse er kunnskap, ferdigheter, holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner.
Garbarino: sosial kompetanse avhenger av miljøet vi e i, og skal bidra positivt til vår livskvalitet. Barn dekker sosiale behov på kulturelt og samfunnstilpassede måter
Sosiale ferdigheter deles i 5 områder:
Empati – leve inn i andres situasjon
Samarbeidsferdigheter – bruke tiden fornuftig men man venter på tur, dele og hjelpe andre, følge regler og ikke å protestere
Selvhevdelse – å kunne be om hjelp og info. , presentere seg og reagere på andres handlinger
Selvkontroll – regulere forhold mellom atferd og følelser, impulskontroll
Ansvarlighet – vise respekt for enge og andres eiendeler og utføre oppgaver.
Alle ferdighetene handler om prososiale handlinger = trøste- og- hjelpe atferd.
Bourdieu: kapital og habitus
Den økonomiske kapitalen – adgang til penger og materielle goder
Den kulturelle kapitalen – språklig kompetanse og evne til å beherske dannelsesmessige eller sosiale kode.
Den sosiale kapitalen – verdien man har av sine sosiale forhold og nettverk/grupper man inngår i som nyttiggjøres.
Habitus: internaliseringen av kapitalformene. Den habitus individet har, bestemmer hans/hennes valgmuligheter og livsvei på lengre sikt. Kroppslig lagret erfaring.
Riesman – tre sosialkarakterer basert på samfunnstyper
Det tradisjonelle samfunnet – den tradisjonsstyrte sosialkarakteren
Det moderne industrisamfunnet – den indrestyrt sosialkarakteren
Det postmoderne samfunnet – den gruppestyrte sosialkarakteren

Sommeren er over.. Psykologi 2!

Jeg er tilbake for fullt med denne psykologi bloggen! Dette er da siste året jeg har psykologi, og har fått tildelt Psykologi 2 med Aschehoug som forlag. Jeg kommer til å skrive innlegg som omhandler blant annet innen psykologien i dag, sosialpsykologi, kommunikasjon, helsepsykologi & klinisk psykologi som er de 4 store delene i boka. Håper dette året går like smooth som i fjor.