Sosialpsykologi: forholdet mellom individ og fellesskap i et psykologisk perspektiv.
- krysning mellom psykologi og sosiologi
- ser på hvordan mennesker i de sosiale miljøene og gruppene som de er en del av, gjensidig og påvirker hverandre.
- krysning mellom psykologi og sosiologi
- ser på hvordan mennesker i de sosiale miljøene og gruppene som de er en del av, gjensidig og påvirker hverandre.
· Den psykologiorienterte sosialpsykologien:- fokuserer på individet og prøver å forstå hvordan tanker, følelser og atferd blir påvirket av andre mennesker.
- bygger på den naturvitenskapelige tilnærmingsmåten.
viktige tema: holdninger, sosial forståelse, sosial misforståelser og uoverstemmelser, sosial påvirkning og mellommenneskelig atferd.
- bygger på den naturvitenskapelige tilnærmingsmåten.
viktige tema: holdninger, sosial forståelse, sosial misforståelser og uoverstemmelser, sosial påvirkning og mellommenneskelig atferd.
· Den sosiologorienterte sosialpsykologien:
- fokuserer på atferden til grupper på individnivå, gruppedynamikk, gruppeutvikling og menneskemasser.
- utforsker demografiske, sosiale og kulturelle fenomener som sosiale roller, klassetilhørighet, kjønn, familie, individets sosialisering, sosial endring og identitet.
- fokuserer på atferden til grupper på individnivå, gruppedynamikk, gruppeutvikling og menneskemasser.
- utforsker demografiske, sosiale og kulturelle fenomener som sosiale roller, klassetilhørighet, kjønn, familie, individets sosialisering, sosial endring og identitet.
Den eksperimentelle sosialpsykologien:
- USA, 1900-tallet
- dreier seg om gruppepåvirkning, holdninger, fordommer
- Muzafer Sherif, Salomon Asch, Stanley Milgram
- preget av laboratorieforskning eller felteksperimenter
- mål: undersøke menneskers reaksjoner under så kontrollerte forhold som mulig. Finne lovmessigheter som gjelder for alle mennesker.
De to perspektivene:
- USA, 1900-tallet
- dreier seg om gruppepåvirkning, holdninger, fordommer
- Muzafer Sherif, Salomon Asch, Stanley Milgram
- preget av laboratorieforskning eller felteksperimenter
- mål: undersøke menneskers reaksjoner under så kontrollerte forhold som mulig. Finne lovmessigheter som gjelder for alle mennesker.
De to perspektivene:
· Individualpsykologisk perspektiv:
- forstå hvordan gruppen påvirker de enkelte medlemmenes atferd.
- forstå hvordan gruppen påvirker de enkelte medlemmenes atferd.
· Gruppespykologisk perspektiv:
- forstå hvordan enkeltmenneskets oppførsel blir påvirker av gruppen
- forstå hvordan enkeltmenneskets oppførsel blir påvirker av gruppen
Gustave Le Bon; grupper kan ha en voldsom stor innflytelse på oss, uten at vi er klar over det.
- studerte marginaliserte grupper, kom fram til at det oppstår en flokkmentalitet eller kollektiv atferd, og denne atferden fører til at de enkelte medlemmene i gruppen blir i stand til å oppføre seg på måter som de ikke ville funnet på om de hadde vært alene.
- kunne sammenlignet dette med den ubevisste atferden man kan se i forbindelse med hypnose, vi-stemning.
The bystander effect: mennesker som er samlet på et sted blir individuelt mindre ansvarlig.
Sosialiseringprosessen: prosess der den ytre sosiale og samfunnsmessige virkeligheten blir internalisert og slik blir en del av holdningene, verdiene, kunnskapene, ferdighetene og væremåtene til individet. En prosess der individet blir utviklet fra et biologisk til et sosialt og kulturelt vesen.
Georg Herbert Mead: gest er en symbolsk handling som har betydning utover den fysiske form eller atferd. Barnet gjør seg til et objekt for seg selv, tenker og reflekterer over egen væremåte for det å endre eller korrigere egne handlinger i samspillet med andre.
Signifikante andre: konkrete eller betydningsfulle mennesker i egne omgivelser
Selvbilde: hvordan vi ser på og vurderer oss selv. Positivt selvbilde fører til gode sosiale relasjoner og positive opplevelser som fører til sterkere selvbilde.
Oppdragelse: grunnleggende trekk ved den menneskelige tilværelse
Diane Baumrind – Oppdragelsesstiler.
Den autoritære oppdragelsesstilen: stiller krav til barnet uten samtidig å være støttende og lydhør i forhold til barnets ønsker og behov. Foreldrene verdsetter lydighet, respekt, arbeid, tradisjon og konformitet. Barna blir trassige, tilbaketrukne, mindre selvstendig, initiativrike. Jenter, mangel på motivasjon. Gutter, aggressivitet.
Den uinvolverte oppdragelsesstilen: foreldre uinteresserte i barn og stiller ikke krav, omsorgssvikt. Barna kan bli hemmet på alle utviklingsområder.
Den ettergivende oppdragelsesstilen: stiller få krav til barnet, er lydhøre og støttende. Nøler med å bryte inn når barna bryter regler for sosial oppførsel, angst for å bli for autoritær. Tror at barnet finner god sosial atferd selv. Barna kan bli uten impulskontroll, avhengig av voksne, gir opp når det oppstår utfordring.
Den autoritative oppdragelsesstilen: lydhøre, nære men setter grenser som blir satt på en tålmodig og argumenterende måte. Konflikter blir tatt opp. Barna blir samarbeidsvillig, uavhengig av selvtillit når utfordringer oppstår. Lite preget av tradisjonell kjønnsrolle.
Oppdragelsesstilene er forenklet: amerikansk undersøkelse, vanskelig å plassere foreldre i en bestemt stil, bruker forskjellige oppdragelsesstiler på forskjellige tidspunkter/omstendigheter/barn. Foreldre består av to personer, som kan være forskjellig. Utelukker å tolke barnas atferd som en konsekvens av oppdragelsesstilen, glemmer at måten de får omsorg på kan være konsekvens av barnas atferd og temperament.
Den autorative oppdragelsesstilen mest vanlig: demokratisk oppdragelse – demokratiske verdier og medbestemmelse er med i samfunnslivet og arbeidslivet, også i familielivet.
«den postmoderne familien» : forhandlingsfamilie, argumentenes vekt som er avgjørende – ikke voksnes styrke og maktposisjon. Barna er familiens sentrum, få søsken fører til mer konsentrasjon til hvert enkelt fordi de er ønskede barn. Foreldre vet barn er formbart som gjør at oppdragelse er ganske avgjørende. Usikkerheten om foreldre gjør det riktige ovenfor barnet fører til at den autoritære oppdragelsen blir undergravd, samtidig som det er vanskelig å finne faste verdier for hva som er riktig og galt.
Positivt: barn er flink til å stille krav, mindre autoritetstro, selvsikker i sosiale sammenhenger.
Negativt: den svekkede autoritetstroen, uten regler kan skape egoisme, usikre og konstant forhandlende barn.
Ellen Key: Barnets århundrade 1990, kamp mot den autoritære oppdragelsen
Jespe Juul: Dit kompetente barn 1995, den autoritære oppdragelsen ødelegger menneskers egenverdi, påvirket av spedbarnsforskningen.
1960: nedgang i den autoritære oppdragelsen – demokratisering av samfunnet(rettigheter til individer) som har preget pedagogikken.
Jean Piagets: barn tenker like mye men annerledes, må derfor ta hensyn.
1979: Sverige danner lov mot fysisk straff
- studerte marginaliserte grupper, kom fram til at det oppstår en flokkmentalitet eller kollektiv atferd, og denne atferden fører til at de enkelte medlemmene i gruppen blir i stand til å oppføre seg på måter som de ikke ville funnet på om de hadde vært alene.
- kunne sammenlignet dette med den ubevisste atferden man kan se i forbindelse med hypnose, vi-stemning.
The bystander effect: mennesker som er samlet på et sted blir individuelt mindre ansvarlig.
Sosialiseringprosessen: prosess der den ytre sosiale og samfunnsmessige virkeligheten blir internalisert og slik blir en del av holdningene, verdiene, kunnskapene, ferdighetene og væremåtene til individet. En prosess der individet blir utviklet fra et biologisk til et sosialt og kulturelt vesen.
Georg Herbert Mead: gest er en symbolsk handling som har betydning utover den fysiske form eller atferd. Barnet gjør seg til et objekt for seg selv, tenker og reflekterer over egen væremåte for det å endre eller korrigere egne handlinger i samspillet med andre.
Signifikante andre: konkrete eller betydningsfulle mennesker i egne omgivelser
Selvbilde: hvordan vi ser på og vurderer oss selv. Positivt selvbilde fører til gode sosiale relasjoner og positive opplevelser som fører til sterkere selvbilde.
Oppdragelse: grunnleggende trekk ved den menneskelige tilværelse
Diane Baumrind – Oppdragelsesstiler.
Den autoritære oppdragelsesstilen: stiller krav til barnet uten samtidig å være støttende og lydhør i forhold til barnets ønsker og behov. Foreldrene verdsetter lydighet, respekt, arbeid, tradisjon og konformitet. Barna blir trassige, tilbaketrukne, mindre selvstendig, initiativrike. Jenter, mangel på motivasjon. Gutter, aggressivitet.
Den uinvolverte oppdragelsesstilen: foreldre uinteresserte i barn og stiller ikke krav, omsorgssvikt. Barna kan bli hemmet på alle utviklingsområder.
Den ettergivende oppdragelsesstilen: stiller få krav til barnet, er lydhøre og støttende. Nøler med å bryte inn når barna bryter regler for sosial oppførsel, angst for å bli for autoritær. Tror at barnet finner god sosial atferd selv. Barna kan bli uten impulskontroll, avhengig av voksne, gir opp når det oppstår utfordring.
Den autoritative oppdragelsesstilen: lydhøre, nære men setter grenser som blir satt på en tålmodig og argumenterende måte. Konflikter blir tatt opp. Barna blir samarbeidsvillig, uavhengig av selvtillit når utfordringer oppstår. Lite preget av tradisjonell kjønnsrolle.
Oppdragelsesstilene er forenklet: amerikansk undersøkelse, vanskelig å plassere foreldre i en bestemt stil, bruker forskjellige oppdragelsesstiler på forskjellige tidspunkter/omstendigheter/barn. Foreldre består av to personer, som kan være forskjellig. Utelukker å tolke barnas atferd som en konsekvens av oppdragelsesstilen, glemmer at måten de får omsorg på kan være konsekvens av barnas atferd og temperament.
Den autorative oppdragelsesstilen mest vanlig: demokratisk oppdragelse – demokratiske verdier og medbestemmelse er med i samfunnslivet og arbeidslivet, også i familielivet.
«den postmoderne familien» : forhandlingsfamilie, argumentenes vekt som er avgjørende – ikke voksnes styrke og maktposisjon. Barna er familiens sentrum, få søsken fører til mer konsentrasjon til hvert enkelt fordi de er ønskede barn. Foreldre vet barn er formbart som gjør at oppdragelse er ganske avgjørende. Usikkerheten om foreldre gjør det riktige ovenfor barnet fører til at den autoritære oppdragelsen blir undergravd, samtidig som det er vanskelig å finne faste verdier for hva som er riktig og galt.
Positivt: barn er flink til å stille krav, mindre autoritetstro, selvsikker i sosiale sammenhenger.
Negativt: den svekkede autoritetstroen, uten regler kan skape egoisme, usikre og konstant forhandlende barn.
Ellen Key: Barnets århundrade 1990, kamp mot den autoritære oppdragelsen
Jespe Juul: Dit kompetente barn 1995, den autoritære oppdragelsen ødelegger menneskers egenverdi, påvirket av spedbarnsforskningen.
1960: nedgang i den autoritære oppdragelsen – demokratisering av samfunnet(rettigheter til individer) som har preget pedagogikken.
Jean Piagets: barn tenker like mye men annerledes, må derfor ta hensyn.
1979: Sverige danner lov mot fysisk straff
Den primære sosialiseringen: familie
Den sekundære sosialiseringen: barnehage, skole osv.
Dobbelsosialisering i familie og dagsinstitusjon: den sekundære sosialiseringen kan være avgjørende også.
1950: kritikere mente daginstitusjonene kunne skade barna, da de ikke hadde tette og faste omsorgspersoner. John Bowlby
I dag: daginstitusjon har positiv innflytelse, barnet er sammen med fagpersoner, her kan barnet lære å gi uttrykk for hva det ønsker, komme overens med andre og utøve selvkontroll. Lærer barna å skape tillit som er viktig for vennskap og felleskap senere.
Sosial kompetanse: evnen til å fungere i samspill og sosial samhandling med andre, og kunne lykkes i møte med andre mennesker = hvordan vi mestrer omgivelsenes forventninger og dekker våre sosiale behov.
Ogden: sosial kompetanse er kunnskap, ferdigheter, holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner.
Garbarino: sosial kompetanse avhenger av miljøet vi e i, og skal bidra positivt til vår livskvalitet. Barn dekker sosiale behov på kulturelt og samfunnstilpassede måter
Sosiale ferdigheter deles i 5 områder:
Empati – leve inn i andres situasjon
Samarbeidsferdigheter – bruke tiden fornuftig men man venter på tur, dele og hjelpe andre, følge regler og ikke å protestere
Selvhevdelse – å kunne be om hjelp og info. , presentere seg og reagere på andres handlinger
Selvkontroll – regulere forhold mellom atferd og følelser, impulskontroll
Ansvarlighet – vise respekt for enge og andres eiendeler og utføre oppgaver.
Alle ferdighetene handler om prososiale handlinger = trøste- og- hjelpe atferd.
Bourdieu: kapital og habitus
Den økonomiske kapitalen – adgang til penger og materielle goder
Den kulturelle kapitalen – språklig kompetanse og evne til å beherske dannelsesmessige eller sosiale kode.
Den sosiale kapitalen – verdien man har av sine sosiale forhold og nettverk/grupper man inngår i som nyttiggjøres.
Habitus: internaliseringen av kapitalformene. Den habitus individet har, bestemmer hans/hennes valgmuligheter og livsvei på lengre sikt. Kroppslig lagret erfaring.
Riesman – tre sosialkarakterer basert på samfunnstyper
Det tradisjonelle samfunnet – den tradisjonsstyrte sosialkarakteren
Det moderne industrisamfunnet – den indrestyrt sosialkarakteren
Det postmoderne samfunnet – den gruppestyrte sosialkarakteren
Den sekundære sosialiseringen: barnehage, skole osv.
Dobbelsosialisering i familie og dagsinstitusjon: den sekundære sosialiseringen kan være avgjørende også.
1950: kritikere mente daginstitusjonene kunne skade barna, da de ikke hadde tette og faste omsorgspersoner. John Bowlby
I dag: daginstitusjon har positiv innflytelse, barnet er sammen med fagpersoner, her kan barnet lære å gi uttrykk for hva det ønsker, komme overens med andre og utøve selvkontroll. Lærer barna å skape tillit som er viktig for vennskap og felleskap senere.
Sosial kompetanse: evnen til å fungere i samspill og sosial samhandling med andre, og kunne lykkes i møte med andre mennesker = hvordan vi mestrer omgivelsenes forventninger og dekker våre sosiale behov.
Ogden: sosial kompetanse er kunnskap, ferdigheter, holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner.
Garbarino: sosial kompetanse avhenger av miljøet vi e i, og skal bidra positivt til vår livskvalitet. Barn dekker sosiale behov på kulturelt og samfunnstilpassede måter
Sosiale ferdigheter deles i 5 områder:
Empati – leve inn i andres situasjon
Samarbeidsferdigheter – bruke tiden fornuftig men man venter på tur, dele og hjelpe andre, følge regler og ikke å protestere
Selvhevdelse – å kunne be om hjelp og info. , presentere seg og reagere på andres handlinger
Selvkontroll – regulere forhold mellom atferd og følelser, impulskontroll
Ansvarlighet – vise respekt for enge og andres eiendeler og utføre oppgaver.
Alle ferdighetene handler om prososiale handlinger = trøste- og- hjelpe atferd.
Bourdieu: kapital og habitus
Den økonomiske kapitalen – adgang til penger og materielle goder
Den kulturelle kapitalen – språklig kompetanse og evne til å beherske dannelsesmessige eller sosiale kode.
Den sosiale kapitalen – verdien man har av sine sosiale forhold og nettverk/grupper man inngår i som nyttiggjøres.
Habitus: internaliseringen av kapitalformene. Den habitus individet har, bestemmer hans/hennes valgmuligheter og livsvei på lengre sikt. Kroppslig lagret erfaring.
Riesman – tre sosialkarakterer basert på samfunnstyper
Det tradisjonelle samfunnet – den tradisjonsstyrte sosialkarakteren
Det moderne industrisamfunnet – den indrestyrt sosialkarakteren
Det postmoderne samfunnet – den gruppestyrte sosialkarakteren
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar