Før jeg begynner å fortelle om eksperimentet, er det viktig å vite litt mer om sosialpsykologi for å forstå hvorfor dette forsøket ble utført.
Sosialpsykologi defineres i følge læreboka Psykologi 2 slik: "Sosialpsykologi er en krysning mellom psykologi og sosiologi , altså mellom studiet av individet og studiet av samfunnet. Sosialpsykologien ser på hvordan mennesker og de sosial miljøene og gruppene som de er en del av"(Larsen et. al. 2011: 80)
"Den psykologiorienterte sosialpsykologien fokuserer på individet og prøver å forstå hvordan tanker, følelser og atferd blir påvirket av andre mennesker. Retningen bygger på den naturvitenskapelige tilnærmingsmåten som psykologi i sin alminnelighet i stor grad baserer seg på. Viktige temaer er: holdninger, sosial forståelse, sosiale mistforståelser og uoverstemmelser, sosial påvirkning og mellommenneskelig atferd." (Larsen et. al. 2011: 80)
"Den sosiologiorienterte sosialpsykologien fokuserer på atferden til grupper på individnivå (mikronivå) men også gryppedynamikk, gruppeutvikling og menneskemasser på samfunnsnivå (makronivå). Viktige temaer er: sosiale roller, klassetilhørlighet, kjønn, familie, individens sosialisering, sosial endring og sosial indentitet." (Larsen et. al. 2011: 80
I dette eksperimentet har vi lagt mer vekt på den sosiologiorienterte sosialspykologien da det handler mer om samfunnet i trøndelag og ikke på enkeltmennesket. Hovedområdet i sosialpsykologi handler kort om individet som en del av det sosiale fellesskapet. Det dreier seg om grupper, roller, verdier og holdninger, sosial kompetanse og ledelse og makt.
Vi har utdypet oss i kapittel 4 som omhandler grupper.
"Studiet av grupper og studiet av hvordan menneskers atferd blir påvirket av de gruppene de inngår i, har alltid hatt en framtredende plass innenfor sosialpsykologien"( Larsen et. al. 2011: 111)
Det finnes grupper overalt i samfunnet rundt oss, og vi er medlemmer av mange ulike grupper. Å være med i grupper og i fellesskap er viktig for alle mennesker. Det som egentlig bestemmer hvilke grupper vi ønsker å bli en del av, er våre behov og våre behov varierer fra person til person. Hvorfor gruppetilhørighet er viktig, merket vi fort i dette eksperimentet, både for vår egen del og de vi prøvde å få kontakt med.
Eksperimentet.
Gruppen jeg var med, bestod av Mona, Hanne, Marlene, Maiken, Mia og meg. Etter små diskusjoner fram og tilbake, bestemte vi oss for å undersøke hvor sosiale trøndere er. Vi ville finne ut om folk virkelig var mottakelige for dialog med fremmende. Med dette i bakhodet, gikk vi rundt på Trondheim Torg og prøvde å starte samtaler med villt fremmende. Selv syntes vi dette var litt ukomfortabelt i begynnelsen, men vi ble mer utadvendt etterhvert. Etter vi hadde snakket med en del folk, bestemte vi oss for å spørre om folk syntes det var ukomfortabelt at fremmende som oss kom bort og snakket med dem.
Først testet vi altså hvor mottakelig folk var for samtaler med fremmede, deretter spurte vi folk om hva de syntes om dette.
Vi merket fort at det var mindre skremmende å starte en samtale med folk hvis vi gikk i grupper eller par. Samtalene fikk ingen god flyt om vi dro alene. Vi merket også at "forsøkskaninene" ble mer avslappet om de selv var i grupper.
Forsøket endte med flere gode og viktige svar. Folk flest er mottakelig for samtaler med fremmede. Mesteparten synes det er hyggelig å bli pratet til, men få tar initiativet til å ta kontakt med fremmede selv. Vårt inntrrykk er at menn er mer mottakelig enn kvinner, og eldre er mer mottakelig enn andre. Folk fra utenlandsk opprinnelse var mer åpen for samtale med fremmede.
I og med at vi spør villt fremmede og det er fremmede som svarer, så kan man ikke kalle noen av personene for verken primær- eller sekundærgrupper. Men gruppen min bestod av klassekamerater som inneholdt begge deler. Noen i gruppen står meg nær, som jeg mener ligger i primærgruppen, andre i gruppen er personer som jeg kun har kontakt med på skolen og er derfor i sekundærgruppen.
Vi merket fort at folk vi snakket til, tilhørte forskjellige grupper. En mann med utenlands opprinnelse sa: "vi utlendinger er mer åpne for samtaler med folk vi ikke kjenner, norske folk er så sjenerte"
Innenfor gruppepsykologien skiller vi mellom egengrupper og fremmedgrupper. Egengrupper er de vi identifisere oss med og har en betydelig lojalitet i forhold til. Fremmedgrupper markerer av forskjeller i forhold til andre grupper, det blir altså snakk om "vi" og "de andre". I dette tilfellet mener mannen at "vi utlendinger" er åpne, "de norske" er sjenerte. Her skiller han klart grupper med utelandsk eller norsk opprinnelse, noe som kan ha med bakgrunn og kultur og gjøre. Han som alle andre, tilhører en referansegruppe . En referansegruppe er en gruppe vi henter våre ideer, normer og holdninger fra. Denne mannen har sikkert hentet sine idealer fra sin familie.
Uten at vi tenkte noe spesielt over det, spurte vi flest personer som var alene og ikke grupper. Flere faguttrykk som derfor ikke har så mye sammenheng med dette eksperimentet er:
Formelle og uformelle grupper - grupper som bevisst dannes, og motsatt
Medlemsgrupper - en gruppe man er medlem av
Konformitet - en ensretting av individets tanker, følelser og atferd etter gruppens normer.
Gruppetenkning - grupper, og arbeidsgrupper ofte når fram til en felles beslutning uten å ha evaluert situasjonen tilstrekkelig eller undersøkt de forskjellige alternativene godt nok.
Gruppepolarisering- når medlemmer av grupper med noenlunde samme holdning beveger seg mot en felles holdning som er mer ekstrem enn den holdningen de begynte med - og får sterke fronter mot grupper med andre meninger.
NB: videoen og eventuelt bilder blir lastet opp så fort det lar seg gjøre!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar