Paradise Hotel – hvorfor så populært?

Drøft reality-tv'ens popularitet med utgangspunkt i noen av de følgende begrepene: identifikasjon, voyeurisme, kognitiv-evolusjonær filmforståelse, backstage og frontstage. Husk å forklare begrepene du bruker. Bruk artikkelen over og læreboka aktivt i besvarelsen og husk å bruke kilder.

Både unge og gamle ser på Paradise Hotel. Hva er det som er så fascinerende og spennende med serien?

Realityserien består nærmest av et eventyr der vi får møte en gruppe single som får sjansen til å vinne en kvart million kroner. De får bo på et luksushotell i Mexico, sole seg på dagen og drikke seg fulle på kvelden. For å bli med videre i konkurransen om pengene, må man finne en partner av det motsatte kjønn som vil dele rom i en uke. Er man falsk, sær, dum eller ikke utseendemessig bra nok og ikke finner noen å dele rom med, må man flytte på solorommet og tilbringe nettene der til uken tar slutt. Ved ukens ende, ryker en person ut som ikke har overtalt noen til å bli sin partner.

I første episode får vi et innblikk av hver og enkelt deltaker som gir en liten presentasjon av seg selv. Med et åpent sinn drar de inn på hotellet for å møte kjekke og sexy mennesker som er ute etter det samme som dem - penger, fest og sex.
Denne presentasjonen av deltakerne skal vise hvordan de er som person, hvordan de kommer til å spille og hvordan de kommer til å oppføre seg inne på hotellet. Ved hjelp av kamera som står på 24 timer i døgnet får vi se hvordan deltakerne «virkelig» er. Fra glede til gråt offentliggjør de deres privatliv som gjør oss seere interessert. De har ulike personligheter og sier hva de står for, noe som kan gjøre at vi speiler vårt eget liv i deltakernes, dette kalles identifikasjon. Det som kanskje gjør at vi forsetter å se på, er at vi ikke får svar på ting som skjer før neste episode og slikt fortsetter det hele tiden, vi blir rett og slett avhengige av å se videre på privatlivet til de unge menneskene og det er dette som kalles massekommunikasjon.

Massekommunikasjon er en kommunikasjonsform der en avsender kommuniserer sitt budskap til mange spredte og anonyme mottakere uten at disse kan kommunisere med avsender, for eksempel bok, avis, tv, radio og film. (Larsen et. Al. 2011: 244)
Realityserier er ment for å være ekte, uten manus og uten noen form for skuespill. I denne serien får vi gå bak lukkede dører og se inn bak overflaten av bildemediene. Dette er noe vi liker, fordi vi får se de mest personlige sidene ved et menneske, som for eksempel problemer med å passe barn, økonomiske problemer og seksuelle problemer. I dette tilfellet, treffer det seksuelle problemet best. Her får vi se hvordan deltakerne oppfører seg og håndterer situasjonen. Som Freud sier, så har mennesket en synsdrift eller skuelyst, noe som vi har en trang til å se, fordi vi klarer å speile oss selv i omgivelsene. Og det er da vi kommer til faguttrykket voyeurisme.
 
Voyeurisme omfatter skuelyst og titteglede. Deltakerne har lyst til å vise seg frem, de er som andre ungdommer sier PR kåte. Vi seere blir de nysgjerrige som får titte inn i et nøkkelhull uten at noen kan se oss tilbake. Det er dette som er en viktig del av den voyeuristiske fascinasjonen – vi har frihet til å se, en distanse til det som skjer og samtidig minner situasjonen oss om en mektig posisjon der vi er sentrum som de styrende og de andre er objekter for oss.
Så hvorfor er Paradise Hotel så populært? Jo, fordi vi får se privatliv, vi ser for å få tilfredsstilt nysgjerrigheten og for å vite mer. Kunnskaper har betydning for handlingsmuligheter og vår evne til å orientere oss i vår omverden.

Nå skal ikke jeg begynne å uttale meg om hva som er å lære av denne serien. Produsentene har sine knep for å fange oss, og mange biter på. Nøkkelsetningen i denne serien her er vel nysgjerrighet, privatliv og sex.

Bilde hentet fra: http://srib.no/redaksjon/kultur/flytende-rente/

«Mennesker benytter både et digitalt og et analogt språk».

1. Drøft en de fem grunnleggende kjennetegnene ved det å kommunisere (side 220 ff.) som en påstand, for eksempel: "Kommunikasjon er enten symmetrisk eller komplementær".

Mennesker benytter både et digitalt og et analogt språk».

For å drøfte denne påstanden, vil jeg først beskrive hva som menes med et digitalt-, og et analogt språk. Deretter vil jeg finne forskjellen og drøfte om de begge benyttes, og like ofte.

Forklaring:
Det digitale språket er karakterisert ved å være komplekst og logisk bygd opp og er derfor særlig velegnet til å tenke abstrakt over slikt vi tumler med i hodet. Det består av små avgrensende tegn som er tilfeldige i forhold til det de betegnet. (Larsen et. al. 2011: 222)
Eksempler på det digitale språket kan være det verbale språket og matematikk.
Det digitale er altså tegn som egentlig ikke har noen likhet mellom ordene og det de forsøker å utrykke. Ordet brus ligner ikke på brus.
Det analoge språket består av det man kan kalle bildetegn som ligner det de betegner, eller som ikke kan bli skilt fra det de betegner. (Larsen et. Al. 2011: 223)
Det analoge består ikke av avgrensede tegn og et eksempel på det er kroppsspråket vårt, som også kalles det ikke-verbale språket. Betydningen ligger ikke fast på den samme måten som ords betydning gjør.
Forskjellen:
For at mennesker skal tenke logisk, abstrakt og få muligheten til å kommunisere med enten/eller-mening, betingelser, nektelser og tid må vi kunne ha det digitale språket vårt. Det er da vi kan si eksakt det vi vil fram til og som vi kan oppfatte ved å lytte.
Med det analoge språket, kommuniserer vi mer/mindre-mening. Vi kan da beskrive mer hvor mye eller hvor lite vi f. eks er glad. Hvis man smiler mye, er man veldig glad. Smiler man litt eller smiler falskt, er man i dårlig humør. Vi kan derfor vise graderingen med det analoge språket.

Benyttes begge, like ofte? I følge Watzlawick, Bavelas og Jackson er mennesket det eneste dyret som benytter seg av både analoge og digitale måter å kommunisere på. (Larsen et. al. 2011: 223)
Den analoge kommunikasjonen er den evolusjonært eldste, da vi vet at våre forfedre har kommunisert med hverandre via forskjellige former for ikke-verbale tegn og ikke minst hulemalerier som på den tiden (i dag også) kan vise hva menneskene ville fram til.
Det digitale språket er naturligvis en av de viktigste årsakene til at vi har kommet så langt i utviklingen av den teknologiske og sosiale verdenen. Med hjelp av det digitale språket, kan forskning og læring bli videreført.
Alle kan kommunisere med hverandre, både med det analoge og digitale språket. Vi kommuniserer med begge deler, og som oftest samtidig uten at vi tenker over det. Man kan for eksempel si: «jeg er lei meg» og har tårer i øynene. Dette viser at man er ordentlig lei seg, i motsetning til hvis man sier det med et stivt ansikt – da er det kanskje ikke like overbevisende. Jeg vil tro man bruker begge, ofte samtidig og like mye fordi mennesket er skapt, blant annet for å kommunisere både abstrakt og følelsesmessig.

Jeg har lært noen flørtetriks og hvordan det ikke verbale språket fungerer
Det var interessant å lage en film om flørting og det ikke verbale språket.
Fra kapitlet "Personlig kommunikasjon" kommer jeg til å ta med meg videre at mennesker bruker både det ikke verbale språket og det verbale språket når man kommuniserer. Det vi ikke er klar over er at vi mennesker bruker kroppsspråket mer enn det vi tror.
Hovedidéen med filmen vare å lære om det ikke verbale språket og hvordan man kan bli en god flørter på byen.
Jeg synes at denne måten å jobbe på var lærerik, spennende og morsom. Kunne gjerne tenkt meg å gjort noe lignende igjen!

Eksperiment - hvor sosiale er trøndere?

Før jeg begynner å fortelle om eksperimentet, er det viktig å vite litt mer om sosialpsykologi for å forstå hvorfor dette forsøket ble utført.

Sosialpsykologi defineres i følge læreboka Psykologi 2 slik: "Sosialpsykologi er en krysning mellom psykologi og sosiologi , altså mellom studiet av individet og studiet av samfunnet. Sosialpsykologien ser på hvordan mennesker og de sosial miljøene og gruppene som de er en del av"(Larsen et. al. 2011: 80)
"Den psykologiorienterte sosialpsykologien fokuserer på individet og prøver å forstå hvordan tanker, følelser og atferd blir påvirket av andre mennesker. Retningen bygger på den naturvitenskapelige tilnærmingsmåten som psykologi i sin alminnelighet i stor grad baserer seg på. Viktige temaer er: holdninger, sosial forståelse, sosiale mistforståelser og uoverstemmelser, sosial påvirkning og mellommenneskelig atferd." (Larsen et. al. 2011: 80)
"Den sosiologiorienterte sosialpsykologien fokuserer på atferden til grupper på individnivå (mikronivå) men også gryppedynamikk, gruppeutvikling og menneskemasser på samfunnsnivå (makronivå). Viktige temaer er: sosiale roller, klassetilhørlighet, kjønn, familie, individens sosialisering, sosial endring og sosial indentitet." (Larsen et. al. 2011: 80
I dette eksperimentet har vi lagt mer vekt på den sosiologiorienterte sosialspykologien da det handler mer om samfunnet i trøndelag og ikke på enkeltmennesket. Hovedområdet i sosialpsykologi handler kort om individet som en del av det sosiale fellesskapet. Det dreier seg om grupper, roller, verdier og holdninger, sosial kompetanse og ledelse og makt.
Vi har utdypet oss i kapittel 4 som omhandler grupper.
"Studiet av grupper og studiet av hvordan menneskers atferd blir påvirket av de gruppene de inngår i, har alltid hatt en framtredende plass innenfor sosialpsykologien"( Larsen et. al. 2011: 111)
Det finnes grupper overalt i samfunnet rundt oss, og vi er medlemmer av mange ulike grupper. Å være med i grupper og i fellesskap er viktig for alle mennesker. Det som egentlig bestemmer hvilke grupper vi ønsker å bli en del av, er våre behov og våre behov varierer fra person til person. Hvorfor gruppetilhørighet er viktig, merket vi fort i dette eksperimentet, både for vår egen del og de vi prøvde å få kontakt med.

Eksperimentet.
Gruppen jeg var med, bestod av Mona, Hanne, Marlene, Maiken, Mia og meg. Etter små diskusjoner fram og tilbake, bestemte vi oss for å undersøke hvor sosiale trøndere er. Vi ville finne ut om folk virkelig var mottakelige for dialog med fremmende. Med dette i bakhodet, gikk vi rundt på Trondheim Torg og prøvde å starte samtaler med villt fremmende. Selv syntes vi dette var litt ukomfortabelt i begynnelsen, men vi ble mer utadvendt etterhvert. Etter vi hadde snakket med en del folk, bestemte vi oss for å spørre om folk syntes det var ukomfortabelt at fremmende som oss kom bort og snakket med dem.
Først testet vi altså hvor mottakelig folk var for samtaler med fremmede, deretter spurte vi folk om hva de syntes om dette.
Vi merket fort at det var mindre skremmende å starte en samtale med folk hvis vi gikk i grupper eller par. Samtalene fikk ingen god flyt om vi dro alene. Vi merket også at "forsøkskaninene" ble mer avslappet om de selv var i grupper.

Forsøket endte med flere gode og viktige svar. Folk flest er mottakelig for samtaler med fremmede. Mesteparten synes det er hyggelig å bli pratet til, men få tar initiativet til å ta kontakt med fremmede selv. Vårt inntrrykk er at menn er mer mottakelig enn kvinner, og eldre er mer mottakelig enn andre. Folk fra utenlandsk opprinnelse var mer åpen for samtale med fremmede.

I og med at vi spør villt fremmede og det er fremmede som svarer, så kan man ikke kalle noen av personene for verken primær- eller sekundærgrupper. Men gruppen min bestod av klassekamerater som inneholdt begge deler. Noen i gruppen står meg nær, som jeg mener ligger i primærgruppen, andre i gruppen er personer som jeg kun har kontakt med på skolen og er derfor i sekundærgruppen.
Vi merket fort at folk vi snakket til, tilhørte forskjellige grupper. En mann med utenlands opprinnelse sa: "vi utlendinger er mer åpne for samtaler med folk vi ikke kjenner, norske folk er så sjenerte"
Innenfor gruppepsykologien skiller vi mellom egengrupper og fremmedgrupper. Egengrupper er de vi identifisere oss med og har en betydelig lojalitet i forhold til. Fremmedgrupper markerer av forskjeller i forhold til andre grupper, det blir altså snakk om "vi" og "de andre". I dette tilfellet mener mannen at "vi utlendinger" er åpne, "de norske" er sjenerte. Her skiller han klart grupper med utelandsk eller norsk opprinnelse, noe som kan ha med bakgrunn og kultur og gjøre. Han som alle andre, tilhører en referansegruppe . En referansegruppe er en gruppe vi henter våre ideer, normer og holdninger fra. Denne mannen har sikkert hentet sine idealer fra sin familie.

Uten at vi tenkte noe spesielt over det, spurte vi flest personer som var alene og ikke grupper. Flere faguttrykk som derfor ikke har så mye sammenheng med dette eksperimentet er:
Formelle og uformelle grupper - grupper som bevisst dannes, og motsatt
Medlemsgrupper - en gruppe man er medlem av
Konformitet - en ensretting av individets tanker, følelser og atferd etter gruppens normer.
Gruppetenkning - grupper, og arbeidsgrupper ofte når fram til en felles beslutning uten å ha evaluert situasjonen tilstrekkelig eller undersøkt de forskjellige alternativene godt nok.
Gruppepolarisering- når medlemmer av grupper med noenlunde samme holdning beveger seg mot en felles holdning som er mer ekstrem enn den holdningen de begynte med - og får sterke fronter mot grupper med andre meninger.

NB: videoen og eventuelt bilder blir lastet opp så fort det lar seg gjøre!

Sosiale roller - oppgave 4

Hva er sosiale roller? En rolle er et sett av forventninger og normer som blir rettet mot personer i bestemte posisjoner i en bestemt sosial sammenheng.

Det er kjent at vi mennesker ikke bare inntar én rolle, men at vi hopper inn og ut av mange forskjellige roller. I løpet av livet framstår vi i ulike roller, det skjer ofte ubevisst, men noen ganger kan vi også bli veldig bevisst på våre roller.

Som 18-åring har jeg forskjellige roller, og uten at jeg egentlig tenker over det så endrer atferden min avhengig av hvem jeg er med.

Jeg har ulike roller, blant annet som datter, storesøster, elev, venn og kollega

Som datter, bør jeg være pliktoppfyllende f.eks. vaske kopper og klær, vær hjemme til rett tid og snakke på en måte som er tilfredsstillende for mine foreldre.

Som storesøster er jeg et forbilde, og bør oppføre meg på en god måte som gjør at lillesøsteren min kan ha spor og følge.

Som elev bør jeg lytte til lærer, komme tidsnok til skolen, gjøre lekser og gjennomføre prøver.

Som venn bør jeg dele og vise glede, være en god lytter og vise at jeg bryr meg.

Som kollega bør jeg vise respekt, gjøre jobben min og være hjelpsom.

Jeg bruker ordet "bør" og ikke "må" fordi det er ikke en fasit på hvordan man skal være, vi kan altså velge å framstå på ulike måter i ulike situasjoner og måtene vi velger, representerer hvem vi er. Samtidig har vi en viss aning om hva de ulike rollene innebærer, som fører til gjensidig forventning til atferd - dette blir kalt rolleforventninger. Hvordan mottakeren opplever din rolle kalles for rolleopplevelsen.

Hvilke roller som er viktigst for meg, er de tilskrevne rollene, altså de rollene vi får når vi blir født, eller når vi oppnår en bestemt tidsalder. Da snakker jeg om det å være datter, storesøster og elev. Gjennom kultur og tradisjon får jeg et inntrykk av hvordan man skal oppføre seg som datter og storesøster. Noen ganger liker jeg ikke rollen som datter, fordi jeg er uenig i hvordan en datter skal være, i forhold til det min mor mener. Et eksempel er at jenter har mer ansvar i hjemmet enn det gutter skal ha, det er veldig begrenset på hva jeg kan gjøre, men mamma kommer fra en veldig autoritær familie. Det å ikke være helt enig i rollen, kalles rolledistanse. Alle barn inntar automatisk rollen som elev, så det er på en måte også en av de tilskrevne rollene. Å være elev gjør meg bevisst på hva som er viktig når det gjelder karierre og framtid. Dette er naturligvis viktig hos et menneske.

En venn eller kjæreste er oppnådde roller, som er blitt til på grunnlag av særlige ferdigheter, kunnskaper og personlig innsats. Her velger vi en viss grad selv hvordan vi vil være. Oppnådde roller, er ofte roller hvor man oppfører seg, slik man vil andre skal gjøre mot seg.

Jeg jobber fortiden på Coop Obs City Syd som kassemedarbeider, og har en rolle som består av å sitte i kassa, hilse, scanne varer og motta penger, veksle tilbake, og si "på gjensyn". Dette er noen få av oppgavene som kreves for å bli en kassemedarbeider. Å søke jobb som kassemedarbeider er med andre ord å søke seg til rollen, fordi rollen har en bestemt stillingsbeskrivelse, en slik rolle kalles for en formell rolle. Det motsatte er da uformelle roller, som ikke er avtalt og bestemt, men som oppstår i det daglige samspillet mellom de forskjellige gruppemedlemmene som gir ulik status og pretisje i gruppen.

I klassen er jeg kanskje litt mer stille og avslappende i forhold til de andre elevene. Jeg gjør ikke mye ut av meg og holder ting litt for meg selv. Jeg blir sikkert derfor "dømt" som den passive. Dette er en rolle innenfor de fem uformelle standardroller som sosialpsykologien Arne Sjølund tok for seg. Rollen blir dømt fra andre, men det er i hovedsak jeg som bestemmer hvordan jeg skal være også.

Om du lurer, er listen til Arne Sjølund slik:
1. Lederen

2. De aktive

3. Medløperne

4. De passive

5. De perifere











                                               ¨


                                  
                      Å ha flere roller man kan velge, er som å skifte klær.

Stikkord til prøve - kap. 3 Hva er sosialpsykologi

Sosialpsykologi: forholdet mellom individ og fellesskap i et psykologisk perspektiv.
- krysning mellom psykologi og sosiologi
- ser på hvordan mennesker i de sosiale miljøene og gruppene som de er en del av, gjensidig og påvirker hverandre.

·         Den psykologiorienterte sosialpsykologien:- fokuserer på individet og prøver å forstå hvordan tanker, følelser og atferd blir påvirket av andre mennesker.
- bygger på den naturvitenskapelige tilnærmingsmåten.
viktige tema: holdninger, sosial forståelse, sosial misforståelser og uoverstemmelser, sosial påvirkning og mellommenneskelig atferd.

·         Den sosiologorienterte sosialpsykologien:
- fokuserer på atferden til grupper på individnivå, gruppedynamikk, gruppeutvikling og menneskemasser.
- utforsker demografiske, sosiale og kulturelle fenomener som sosiale roller, klassetilhørighet, kjønn, familie, individets sosialisering, sosial endring og identitet.

Den eksperimentelle sosialpsykologien:
- USA, 1900-tallet
- dreier seg om gruppepåvirkning, holdninger, fordommer
- Muzafer Sherif, Salomon Asch, Stanley Milgram
- preget av laboratorieforskning eller felteksperimenter
- mål: undersøke menneskers reaksjoner under så kontrollerte forhold som mulig. Finne lovmessigheter som gjelder for alle mennesker.
De to perspektivene:

·         Individualpsykologisk perspektiv:
- forstå hvordan gruppen påvirker de enkelte medlemmenes atferd.

·         Gruppespykologisk perspektiv:
- forstå hvordan enkeltmenneskets oppførsel blir påvirker av gruppen

Gustave Le Bon; grupper kan ha en voldsom stor innflytelse på oss, uten at vi er klar over det.
- studerte marginaliserte grupper, kom fram til at det oppstår en flokkmentalitet eller kollektiv atferd, og denne atferden fører til at de enkelte medlemmene i gruppen blir i stand til å oppføre seg på måter som de ikke ville funnet på om de hadde vært alene.
- kunne sammenlignet dette med den ubevisste atferden man kan se i forbindelse med hypnose, vi-stemning.
The bystander effect: mennesker som er samlet på et sted blir individuelt mindre ansvarlig.
Sosialiseringprosessen: prosess der den ytre sosiale og samfunnsmessige virkeligheten blir internalisert og slik blir en del av holdningene, verdiene, kunnskapene, ferdighetene og væremåtene til individet. En prosess der individet blir utviklet fra et biologisk til et sosialt og kulturelt vesen.
Georg Herbert Mead: gest er en symbolsk handling som har betydning utover den fysiske form eller atferd. Barnet gjør seg til et objekt for seg selv, tenker og reflekterer over egen væremåte for det å endre eller korrigere egne handlinger i samspillet med andre.
Signifikante andre: konkrete eller betydningsfulle mennesker i egne omgivelser
Selvbilde: hvordan vi ser på og vurderer oss selv. Positivt selvbilde fører til gode sosiale relasjoner og positive opplevelser som fører til sterkere selvbilde.
Oppdragelse: grunnleggende trekk ved den menneskelige tilværelse
Diane Baumrind – Oppdragelsesstiler.
Den autoritære oppdragelsesstilen: stiller krav til barnet uten samtidig å være støttende og lydhør i forhold til barnets ønsker og behov. Foreldrene verdsetter lydighet, respekt, arbeid, tradisjon og konformitet. Barna blir trassige, tilbaketrukne, mindre selvstendig, initiativrike. Jenter, mangel på motivasjon. Gutter, aggressivitet.
Den uinvolverte oppdragelsesstilen: foreldre uinteresserte i barn og stiller ikke krav, omsorgssvikt. Barna kan bli hemmet på alle utviklingsområder.
Den ettergivende oppdragelsesstilen: stiller få krav til barnet, er lydhøre og støttende. Nøler med å bryte inn når barna bryter regler for sosial oppførsel, angst for å bli for autoritær. Tror at barnet finner god sosial atferd selv. Barna kan bli uten impulskontroll, avhengig av voksne, gir opp når det oppstår utfordring.
Den autoritative oppdragelsesstilen: lydhøre, nære men setter grenser som blir satt på en tålmodig og argumenterende måte. Konflikter blir tatt opp. Barna blir samarbeidsvillig, uavhengig av selvtillit når utfordringer oppstår. Lite preget av tradisjonell kjønnsrolle.
Oppdragelsesstilene er forenklet: amerikansk undersøkelse, vanskelig å plassere foreldre i en bestemt stil, bruker forskjellige oppdragelsesstiler på forskjellige tidspunkter/omstendigheter/barn. Foreldre består av to personer, som kan være forskjellig. Utelukker å tolke barnas atferd som en konsekvens av oppdragelsesstilen, glemmer at måten de får omsorg på kan være konsekvens av barnas atferd og temperament.
Den autorative oppdragelsesstilen mest vanlig: demokratisk oppdragelse – demokratiske verdier og medbestemmelse er med i samfunnslivet og arbeidslivet, også i familielivet.
«den postmoderne familien» : forhandlingsfamilie, argumentenes vekt som er avgjørende – ikke voksnes styrke og maktposisjon. Barna er familiens sentrum, få søsken fører til mer konsentrasjon til hvert enkelt fordi de er ønskede barn. Foreldre vet barn er formbart som gjør at oppdragelse er ganske avgjørende. Usikkerheten om foreldre gjør det riktige ovenfor barnet fører til at den autoritære oppdragelsen blir undergravd, samtidig som det er vanskelig å finne faste verdier for hva som er riktig og galt.
Positivt: barn er flink til å stille krav, mindre autoritetstro, selvsikker i sosiale sammenhenger.
Negativt: den svekkede autoritetstroen, uten regler kan skape egoisme, usikre og konstant forhandlende barn.
Ellen Key: Barnets århundrade 1990, kamp mot den autoritære oppdragelsen
Jespe Juul: Dit kompetente barn 1995, den autoritære oppdragelsen ødelegger menneskers egenverdi, påvirket av spedbarnsforskningen.
1960: nedgang i den autoritære oppdragelsen – demokratisering av samfunnet(rettigheter til individer) som har preget pedagogikken.
Jean Piagets: barn tenker like mye men annerledes, må derfor ta hensyn.
1979: Sverige danner lov mot fysisk straff

Den primære sosialiseringen: familie
Den sekundære sosialiseringen: barnehage, skole osv.
Dobbelsosialisering i familie og dagsinstitusjon: den sekundære sosialiseringen kan være avgjørende også.
1950: kritikere mente daginstitusjonene kunne skade barna, da de ikke hadde tette og faste omsorgspersoner. John Bowlby
I dag: daginstitusjon har positiv innflytelse, barnet er sammen med fagpersoner, her kan barnet lære å gi uttrykk for hva det ønsker, komme overens med andre og utøve selvkontroll. Lærer barna å skape tillit som er viktig for vennskap og felleskap senere.
Sosial kompetanse: evnen til å fungere i samspill og sosial samhandling med andre, og kunne lykkes i møte med andre mennesker = hvordan vi mestrer omgivelsenes forventninger og dekker våre sosiale behov.
Ogden: sosial kompetanse er kunnskap, ferdigheter, holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner.
Garbarino: sosial kompetanse avhenger av miljøet vi e i, og skal bidra positivt til vår livskvalitet. Barn dekker sosiale behov på kulturelt og samfunnstilpassede måter
Sosiale ferdigheter deles i 5 områder:
Empati – leve inn i andres situasjon
Samarbeidsferdigheter – bruke tiden fornuftig men man venter på tur, dele og hjelpe andre, følge regler og ikke å protestere
Selvhevdelse – å kunne be om hjelp og info. , presentere seg og reagere på andres handlinger
Selvkontroll – regulere forhold mellom atferd og følelser, impulskontroll
Ansvarlighet – vise respekt for enge og andres eiendeler og utføre oppgaver.
Alle ferdighetene handler om prososiale handlinger = trøste- og- hjelpe atferd.
Bourdieu: kapital og habitus
Den økonomiske kapitalen – adgang til penger og materielle goder
Den kulturelle kapitalen – språklig kompetanse og evne til å beherske dannelsesmessige eller sosiale kode.
Den sosiale kapitalen – verdien man har av sine sosiale forhold og nettverk/grupper man inngår i som nyttiggjøres.
Habitus: internaliseringen av kapitalformene. Den habitus individet har, bestemmer hans/hennes valgmuligheter og livsvei på lengre sikt. Kroppslig lagret erfaring.
Riesman – tre sosialkarakterer basert på samfunnstyper
Det tradisjonelle samfunnet – den tradisjonsstyrte sosialkarakteren
Det moderne industrisamfunnet – den indrestyrt sosialkarakteren
Det postmoderne samfunnet – den gruppestyrte sosialkarakteren

Sommeren er over.. Psykologi 2!

Jeg er tilbake for fullt med denne psykologi bloggen! Dette er da siste året jeg har psykologi, og har fått tildelt Psykologi 2 med Aschehoug som forlag. Jeg kommer til å skrive innlegg som omhandler blant annet innen psykologien i dag, sosialpsykologi, kommunikasjon, helsepsykologi & klinisk psykologi som er de 4 store delene i boka. Håper dette året går like smooth som i fjor.

Livskvalitet

Etter å ha brukt en del tid på å lese artikkelen om livskvalitet av Thomas Hylland Eriksen, ble jeg veldig interessert og hengt opp i dette. Eriksen skrev om et sosialantropologisk perspektiv på livskvalitet, noe jeg har lyst til å undersøke videre på!
Gjennom et langt intervju med en person som står meg nær, skal jeg nå rapportere og drøfte temaet livskvalitet. Jeg tar i utgangspunktet læreboka for å vise hva jeg har lært i løpet av dette skoleåret.
Denne personen foretrekker å være anonym men forteller gjerne at det er en mann i 40-50 årene som har barn. Han er ikke fra Norge og har derfor erfaringer og opplevelser fra hjemlandet som kan gjøre dette intervjuet interessant da han kanskje har andre syn på ting enn det vi i Norge har.


Spørsmål til intervjuet:

1. Når mener du man har god helse? I dette tilfellet, har du god helse? Hvorfor, hvorfor ikke?
- Man har god helse når man har det fysisk og psykisk bra. For meg, er det viktig å være frisk for å kunne jobbe og tjene penger til familien min. Å være psykisk bra for meg er å kunne ha god kontakt med kjente og kjære. De gir meg trygghet og kjærlighet som alle mennesker trenger for å ha det godt. God helse er noe av det viktigste her i livet. Har du ikke god helse, vil verden bli mye tyngre for deg enn det kunne vært. Jeg hadde dårlig helse før jeg kom til Norge, det var rett og slett forferdelig. Jeg måtte flykte fra land til land med båt og spiste ikke på mange dager. Flere døde ombord på grunn av sult og sykdom. Jeg er så utrolig glad for at jeg befinner meg i Norge i dag.
Man vet selv hva man trenger for å ha det godt. Men det er viktig å lære seg at man ikke trenger absolutt alt for å ha god helse. Det er jo menneskelig å tenke at det er om å overleve lengst, er det ikke? Og da snakker jeg bare om mat, drikke, et hjem og jobb. Flere vil nok nevne tusenvis av andre ting, men for å kunne overleve, har ikke mennesket så altfor mange behov, det er bare vi som er opplært til å ha så mange behov. Da jeg forsatt var i hjemlandet mitt, var det viktigste å tjene penger til familien min og få minst en lite måltid hver dag. Jeg trengte ikke mer enn det. Jeg var opplært til å ikke trenge mer enn det heller. I Norge er flesteparten veldig bortskjemt, men for de kan det jo være normalt å ha to biler, en hytte og en sommerbåt med mere. Jeg har bodd i Norge i snart 20 år, og merker selv at jeg har flere behov enn det jeg hadde. Hvorfor? Jo fordi jeg har muligheten til å oppnå flere ting nå. Jeg har muligheten til å få et overskudd av mat og bli forfremmet på jobben slik at jeg får høyere lønn og tjene mer penger. For 25 år siden eksisterte det ikke i tankene om at jeg kunne ha det så godt som jeg har det nå. Derfor hadde jeg mindre behov enn det jeg har nå. Jeg har god helse nå fordi jeg er frisk, har en inntekt og får omsorg av familien min når jeg trenger det. Jeg kommer nok aldri til å si at jeg har dårlig helse så lenge jeg bor i Norge, fordi jeg vet hvor dårlig jeg kunne ha hatt det.

2. God helse fører til god livskvalitet, hva mener du er god livskvalitet?
- God livskvalitet, vil rett og slett si at man har et godt liv. Men hva som skal til for å ha et godt liv er forskjellig fra person til person. Noen legger mer vekt på penger enn familie og noen mener familie er det viktigste man har. Jeg må innrømme at penger har blitt veldig viktig for meg, enn det var før. Jeg føler ansvar for å forsørge familien min og som alle voksne innerst inne vet, så klarer man på en måte ikke å leve et godt liv uten penger, om man ikke velger å leve som munk. Noen få i slektningen min har valgt å bo i tempel og leve i sølibat. De har altså veldig sterk tro til religionen sin. Religion mener jeg er viktig for å ha en tro, uansett hvilken religion man tilhører. Jeg velger å ikke bli munk, fordi da føler jeg livet blir litt meningsløst. Jeg ønsker et liv hvor jeg kjenner trygghet og har mine nærmeste ved min side, det er da livet plutselig blir så meningsfullt. Jeg vil nok ikke si at Gud bestemmer om jeg er frisk eller syk, men jeg tror på karma. Gjør jeg gode gjerninger får jeg det samme tilbake, men har jeg negativ innstilling og gjør andre vondt vil det også vende tilbake til meg.
God livskvalitet er for mange å leve i luksus, men for meg spiller det ikke noe rolle å være rik, hvis jeg er dødssyk. Helsa er viktigst for å ha god livskvalitet, i tillegg til de andre behovene som jeg nevnte på forrige spørsmål. Livet er ikke lett, men ha troen på at du lever et godt liv og har god livskvalitet, så vil du nok oppleve det.

3.Av dine erfaringer og opplevelser, hva har påvirket positivt og negativt - fortell om episoder som du aldri glemmer.
- Jeg glemmer aldri den dagen jeg fikk norsk statsborgerskap. Jeg gråt av glede og tenkte at jeg heretter kunne leve trygt i Norge og kanskje få familien min hit. Jeg glemmer heller ikke dagen jeg fikk min kone. Jeg kom fra en fattig familie, og fruen fra en velstående familie. I min kultur, er det slik at foreldre bestemmer hvem man skal gifte seg med, spesielt jentene. Foreldrene til fruen ville ikke at hun skulle gifte seg med meg fordi jeg ikke hadde penger og bodde i et stråhus, men etter 10 år men forelskelse og hemmelige møter klarte vi å overbevise foreldrene hennes om at vi var ment for hverandre.
Jeg har selvfølgelig opplevd mye vondt også. Da jeg var rundt 11 år gammel, ble jeg fanget i Hong Kong for å ha stjelt et par epler på markedet da jeg var så sulten. Jeg ble en tjenestegutt noen år før jeg rømte og kom med en pose ris til min mor da jeg kom hjem. Hele prosessen og reisen til Norge var heller ikke lett. Det tok mange år før jeg kom til dette fredelige landet. Uten familien min som motivasjon har jeg nok ikke stått der jeg står idag.

4. For barn vil tryggheten i familielivet være viktig. Hva gjør du for at barna skal ha høy livskvalitet?
- Jeg er så heldig som har flinke barn og herlige barnebarn og jeg prøver å gjøre alt for at de skal ha det bra. Jeg mener det er viktig å kommunisere med barna fra de er små og også når de blir eldre. Å oppdra barn er ikke en enkel oppgave. Jeg vil aldri at mine barn skal oppleve det jeg har gjort i min barndom, og det er nok derfor jeg skjemmer dem bort litt mye. Men for å gi dem belønning, må de også ha gjort en fortjeneste. Fortjeneste kan være alt fra å rydde huset til å gjøre en god innsats på skolen. Jeg er fornøyd med hvordan jeg har oppdratt barna mine og er veldig stolt over dem. Veien til å bli en god far er utfordrende men for at barna skal være trygge, er det viktig å stå dem nær og være der når det trengs, og også litt til.  Det å straffe barn fysisk er ikke lov i Norge, men jeg skal ærlig innrømme at jeg har straffet de fysisk enkelte ganger. Det er hjerteknusende å gjøre slike ting, de er jo tross alt mine barn men de må forstå at gjentatte feil aksepteres ikke. Noen ganger spør jeg meg selv, hvorfor jeg gjør det. Og da kommer svaret jeg aldri vil skal komme: på grunn av min egen barndom, jeg har selv opplevd det og vet at det virker. Nå som barna har blitt eldre, er de blitt veldig kloke og lykkelige. De nevner noen ganger at de er glad jeg straffet dem som jeg gjorde fordi de skjønte virkelig ikke selv hva de drev med. Jeg ønsker ikke å føre dette videre i generasjonen og vil med mye kommunikasjon prøve å oppnå oppdragelse med barn uten å skulle straffe dem fysisk. Som forelder mener jeg at jeg har plikt til å gi den økonomien barna trenger for å leve et godt liv. Jeg har ikke noe særlig utdanning og har derfor alltid snakket om hvor viktig skole og utdanning er for barna mine. Jeg vil at de skal få en god utdanning og bli bedre enn sin far. For at barna skal ha høy livskvalitet, må man ha en stabil familie som består av omsorg og kjærlighet. Barna skal lære å erfare både det gode og det vonde før de blir fullt voksen og flytter for seg selv. De skal oppleve å kunne lykkes med ting og takle motgang. De skal lære av sine feil og forsøke å nå nye mål hele tiden. Jeg tror barna vet at jeg prøver å gjøre alt for at de skal ha et godt liv, fordi jeg elsker dem.

5. Er arbeid/jobben din viktig for deg? Er jobben din noe du har hatt lyst til å drive med hele livet ditt, eller er det bare en jobb du har for å tjene penger?
- Jobben min er nok det viktigste jeg har, etterfulgt av familien. Man trenger penger for å bruke til ulike behov man har. Alle trenger et hjem, innbo og mat. I denne nye teknologiske verdenen skal man også ha alt av nye mobiler, biler og laptop. Det er ikke slik at jeg må ha det for å følge moten eller noe, men det er bare slik det er. Det viktigste for meg er å faktisk ha en inntekt. Den tanken gjør at jeg føler meg økonomisk trygg og at jeg vet jeg kan forsørge familien min.
Jobben jeg har nå, har jeg ikke lyst til å holde på med hele livet fordi det skader kroppen min på lang sikt og det fører til dårlig helse men jeg kan ikke forvente mer når jeg ikke har noen utdanning. Jeg må være glad for at jeg har en inntekt. Men det er derfor så viktig for meg at barna mine gjør det godt på skolen, slik at de kan jobb med det de ønsker å gjøre resten av livet.

6. Kan du sammenligne jobben du hadde før og jobben du har nå? Lønn og arbeidstid.
- Jeg var tjenestegutt da jeg rømte, og da var jeg på jobb nærmest konstant. Jeg hadde ikke timelønn som jeg har nå og jeg kunne ikke slutte underveis selv om arbeidsdagen var ferdig. Jeg måtte for eksempel flytte 100 rissekker på en dag. Og jeg kunne ikke hvile når det var kveld, før jeg fullførte alle de 100 sekkene. Jeg er kjempeglad for at jeg har denne jobben med gode kollegaer og en dyktig sjef.

7. Om du nå har materiell trygghet, stabil familie, meningsfylt arbeid og god helse. Vil du da si at du har personlig frihet? Hva er frihet for deg?
- Både ja og nei. Når jeg har nådd alle disse faktorene du har nevnt så har jeg høy livskvalitet og mye personlig frihet. Men det skal litt mer til for å føle seg helt fri og det har noe med samfunnet og gjøre. Man kan ikke leve et godt liv om landet hadde vært i krig. Å føle seg utrygg i miljøet sitt gjør at man aldri vil føle frihet. Man skal ikke gå og være redd for at ting som å bli skutt eller bli fengslet. Selv med jobb og familie, er det viktig å føle seg trygg i samfunnet og vite at man har samfunnet med seg som kan beskytte og hjelpe. Å rømme fra hjemlandet for en god stund tilbake var en risiko. Jeg hadde ikke tanker om at jeg skulle få frihet ved å dra til et nytt land, jeg kunne jo bli drept på veien. Men det var en sjanse jeg tok, og jeg kommer aldri til å angre for at jeg dro. Jeg har aldri følt mer frihet enn det jeg gjør nå. Hvis du har respekt og lever på et etisk vis i dette landet, vil du ha mye frihet. Norge er et fritt land som de fleste sier og det tryggeste landet. Jeg kan ikke be om mer frihet!

8.Har ditt nærmiljø betydd mye for deg eller har du kun hatt behov for familien din?
- Jeg har aldri vært den store taleren eller den som trenger mest oppmerksomhet. Man kan sosialisere seg med familien og føler at man alltid kan være trygg med dem. Men det er jo også godt å ha venner som man kan stole på og bruke fritiden til å gjøre felles interesser. Nærmiljøet betydde mer for meg da jeg bodde hos min mor og ikke var fullt så gammel. Vi var som en stor familie. Her i Norge, føler jeg ikke alle er så åpne og barmhjertige. De holder seg litt i sitt eget hjem og virker ikke så vennlige som folket i min kultur og mitt hjemland. Jeg har noen gode norske venner, men det er ikke slik at vi snakker om personlige ting, så sånn sett så er de mer venner på overflaten og ikke på det personlige viset.

9. Føler du noen ganger form for plikt og press fra dine foreldre og slekt?
- Selvfølgelig gjør jeg det, og det føler nok alle fra da de var barn og til de blir gamle. Jeg rømte for å ha troen på et bedre liv men også for å kunne tjene penger til å sende det videre til mine foreldre og slektninger. Noen ganger har det vært konflikter, da presset er for stort fordi de tror jeg er millionær og at jeg lever livet i paradiset. Men det er ikke slik, da jeg har en egen familie her som også trenger å forsørges. Mine foreldre beynner å bli såppas gamle, at de tar det de får og ikke ber om mer. Men slektninger forventer at jeg har en sekk med penger som står i skapet og råtner. De utnytter meg og sier de er blitt syke eller blitt frastjålet motorsykkelen sin og ikke kommer seg på jobb. Jeg føler et ekstremt press med å sende penger til familie og slektninger hele tiden, noe som tærer på og gjør meg psykisk utslitt. Jeg skulle ønske de satt mer pris på at de fikk penger tilsendt, men de er vandt til å få penger hver måned og forventer nok det resten av livet.

10. Forskeren Knud Rasmussen forteller at uten å vite hva lidelse er, kan man ikke ha et godt liv. Føler du det samme?
- Ja det gjør jeg! Jeg vet jeg har et godt liv nå, fordi jeg vet hvordan jeg kunne ha hatt det. Av fortidens opplevelser vet jeg at det finnes et mye dårligere liv enn det jeg har nå. Jeg har opplevd en vond barndom med mye brikker på spill og kan ikke være mer stolt og takknemlig for at jeg bor i Norge.

11. Til slutt; mener du selv at du har et godt liv md høy livskvalitet?
- Jeg har et godt liv og relativ høy livskvalitet, men nye mål settes og jeg prøver å oppnå bedre hver dag. Jeg har en familie som jeg elsker og som jeg vet kan passe på meg når jeg blir grå og gammel. Jeg vet jeg lever i et samfunn hvor jeg kan føle frihet og trygghet. Jeg har en stabil jobb hvor jeg får inntekt til å forsørge meg selv og familien. Jeg har kloke og veloppdratte barn som gjør meg til den lykkeligste personen. Jeg har en kone som elsker meg for den jeg er og det jeg har oppnådd. Jeg har god helse og personlig frihet. Jeg har et godt liv.


Med intervjuet på plass, skal jeg nå drøfte besvarelsene og temaet livskvalitet.

Personen som blir intervjuet forteller først og fremst om hva han mener er god helse. Det er viktig å ha det både fysisk og psykisk bra, og da spiller faktorer som det å være frisk, ha jobb, trygghet og kjærlighet stor rolle. Han forteller også at man vet selv hva man trenger for å ha det godt. Dette tolker jeg som at alle er forskjellige og har ulike behov for å ha det godt. Vi sammensetter dette med temaet behov og emosjoner som står i kapittel 5 i læreboka. For å oppnå sine behov må man som regel gjøre en handling, og et eksempel på det er at vi mennesker alltid prøver å være friske. Med likevektsteorien i bakhodet, blir behov gjerne til et motiv hvor man opplever en form for ubalanse. Vi drar til doktoren med en gang vi føler oss uvel og mottar drøssevis av resepter som vi svelger for å bli frisk. Det er da vi får en motivasjon hvor vi har energi og retning til handlingen. Personen forteller også om hva han trenger for å overleve, som kun er mat, drikke, et hjem og jobb. Han beskriver altså de nederste rekkene i behovspyramiden, som Abraham Maslow illustrerte med. De nederste rekkene blir også gjerne kalt de fysiologiske behovene. Det er de viktigste tingene vi trenger for å kunne overleve. Når det gjelder kulturforskjell, er det tydeligvis høy standard på å ha materiell trygghet her i Norge, i forhold til andre land

I det andre spørsmålet svarer personen på hva han mener er god livskvalitet. Han svarer enkelt og greit at det vil si å ha et godt liv, men det innebærer flere faktorer. For å være realist sier han at det er vanskelig å ha et godt liv uten penger, fordi han føler ansvar for å forsørge familien. Han understreker at man kan leve et godt liv uten penger, om man har sterk tro og velger å leve som munk, da noen i slektningen hans har valgt denne veien. I og med at denne personen og noen av hans slektninger har forskjellige synspunkt. Denne personen vil ha et meningsfullt liv som består av å skape tillit og forsørge familie, mens enkelte i familien velger å ha et meningsfullt liv som består av å tjene Gud og leve for sin religion. De har derfor forskjellige holdninger og verdier i livet som kan refereres til kapittel 7 i læreboka. Det er verdiene som avgjør hva hver enkelt person mener er viktigst og som betyr mest. Holdningene og verdiene våre utvikler seg gjennom alle de læringserfaringene vi gjør i forskjellige sosiale sammenhenger. Utviklingen begynner allerede i tidlig barndom, og de viktigste kildene synes til å være primærgruppene man tilhører og vokser opp i. Derfor har familien en sterk påvirkning til hvilke holdninger og verdier man har. Jeg kan tenke meg at denne personen ikke har fullt så mye kontakt med de slektningene som er munker, da de har forskjellige holdninger og verdier. Og for at de skal ha mer til felles og komme godt overens med hverandre, må en av partene endre holdning. Vi snakker nettopp om balanseteorien som den østerrikske gestaltpsykologen Fritz Heider utviklet.

I det tredje spørsmålet forteller personen ulike opplevelser som både har hatt positivt og negativt innvirkning.
Det er da vi får et sosialpsykologisk syn på hans livskvalitet. Livskvaliteten hans blir bedre eller mindre bra ved opplevelser som fører til godt eller vondt. Han har opplevd mye motgang men også medgang som viser seg å overdøve det vonde han har opplevd. Han har fått noe igjen for det han har kjempet for og for det han har svettet seg gjennom. Han har hatt en indre motivasjon hele tiden, for å oppnå det han ville(han kjempet for å få ektefellen sin, og han hadde troen på å komme til en bedre plass enn det der han kom fra). Han har med andre ord oppnådd en selvrealisering i det humanistiske synet på læringsmotivasjon som Maslow beskriver godt i kapittel 8 som omhandler Læring og læringsteorier.

Det fjerde spørsmålet handler om hva han gjør for at barna skal ha høy livskvalitet. Han mener selv han har veloppdratte barn som vil si at han har gjort en god innsats for barna. En årsak til at barna er flinke elever og omtenksomme personer kan være fordi de omgås familien og "riktige" venner. Miljøet de er i, og kommunikasjonen de har til foreldrene sine er viktige i forhold hvordan de utvikler seg som person. Det kan også hende at barna er lik denne personen jeg intervjuer, da de har samme interesser. Kanskje det har noe med arv og gjøre? Han innrømmer at han har straffet barna fysisk, da han har opplevd det selv. Dette tolker jeg som om at han har blitt veldig påvirket av hans egen primærsosialisering, altså fra hans foreldre. Denne personen snakker også om at han gir belønning hvis barna gjør en fortjeneste. Vrir vi oss litt om, kan vi få tanken på den mest kjente behavioristen B. F Skinner som forsket på læring. Det spennende eksperimentet som han utførte med rotter kan sammenlignes med denne personen og han barn. Barna gjorde en fortjeneste for å få belønning lik rotta som slo på spaken for å få mat. Når barna da lærer at de får belønning ved å gjøre for eksempel husarbeid, vil de nok gjenta det fordi det gir en positiv forsterkning.

Det femte og sjette spørsmålet handler om jobb og penger. Denne personen understreker at arbeid er viktig for at man skal leve et godt liv, og for å skaffe materiell trygghet. Denne faktoren spiller derfor stor rolle når det gjelder å legge grunnlag for å bygge opp livskvaliteten. Han forteller at han ikke kan forvente å få bedre jobb fordi han ikke har noe utdanning. Her jobber han med den øverste raden på behovspyramiden til Maslow som kalles selvrealisering. Det sies at dersom man er arbeidsløs eller har en jobb med få utviklingsmuligheter, kan det bli vanskelig å dekke dette behovet, fordi mye av selvrealiseringen i vårt samfunn foregår gjennom det yrkesaktive livet.

Det sjuende spørsmålet var jeg ut etter hva som var personlig frihet. Personen legger stor vekt på samfunnet når familie, materiell trygghet og helse utelukkes. Samfunnet tilhører sekundærsosialisering som er den påvirkningen fra miljøet du er i. Samfunnet bestemmer om du føler deg trygg og kan leve et liv uten å ha bekymringer for hva som kommer til å neste dag. Han tok sjanser fordi han fikk motivasjon fra familie og venner. Det å utføre noe risikabelt, og i dette tilfellet hvor han kunne dø var den mest følelsesmessige delen. Han oppnådde mer selvrealisering og trygghet hos seg selv og andre, og fikk en frihet som han aldri trodde han kunne få.

Det åttende og niende spørsmålet handler om forholdet han har til familie, og det er her han trolig har utviklet sin personlighet, fordi det oftest skjer i primærsosialiseringen. Han spiller en rollemodell for slekten hans som fortsatt er i hjemlandet. Han føler seg presset til å sende penger til familien fordi han har det bedre her i Norge. Jeg mener han har opplevd stress, og fortsatt gjør det. Han opplever ikke nødvendigvis bare negativt stress som er en belastning for han, men også positivt stress hvor han har klart å mestre denne prosessen som flyktning. Stressreaksjoner kan være fysiologiske eller psykologiske. I dette tilfellet føler han sikkert begge deler, men kanskje mest psykologiske stressreaksjoner som tristhet, nedtrykthet og depresjon.

De to siste spørsmålene er avsluttende for intervjuet hvor jeg spør om han er enig i Knud Rasmussen sitt sitat og om han har et godt liv.
Han forteller at han vet hvor vanskelig han kunne hatt det i forhold til nå, og det er derfor han selv beskriver livet sitt som meningsfullt og godt. Om man ikke opplever noe vondt så klarer man aldri å vite hvor godt man egentlig har det. For å ikke gjenta hva han har sagt, så lever han et godt liv med høy livskvalitet fulgt av både vonde og gode opplevelser.


Dette intervjuet er det mest interessante intervjuet jeg noen gang har hatt. Jeg har lært mye om livskvalitet og hva som betyr mest for mennesket. Dette er sannsynligvis det siste blogginnlegget som vil bli lagt ut dette skoleåret, men jeg kommer tilbake så fort skolen kjører skuta igjen. God sommerferie!