Psykologisk grunnforskning og anvendt psykologi

Ulike temaer som det har vært forsket på innenfor psykologi kalles for psykologisk grunnforskning.

Anvendt psykologi vil si resultatene som har kommet fram gjennom grunnforskning.

Psykologisk grunnforskning.
Tar for seg teoretiske spørsmål og prøver å belyse dem.
Vanligvis delt opp i fagområder

• Biologisk orientert psykologi
  - opptatt av hvordan menneskelig atferd og opplevelse blir styrt av aktiviteten i nervesystemet.
• Utviklingspsykologi
  - studier av mennesker fra fødsel til død, spesielt fra fødsel til 20-årsalderen med vekt
• Læringspsykologi
  - hva læring er, hva som skjer når vi lærer, hvordan læringen foregår, og hvordan vi best kan legge til rette for effektiv læring
• Persepsjonspsykologi
  - handler om sansing, hvordan vi oppfatter, fortolker og gir mening til det vi sanser.
• Sosialpsykologi
  - samspillet mellom mennesker, hvordan vi oppfatter hverandre og hvordan atferden vår preges av at vi forholder oss til andre mennesker.
• Personlighetspsykologi
  - prøver å gi svar på hvorfor vi blir til de personene vi er, hvorfor vi utvikler oss slik vi gjør og hvorfor vi blir relativt ulike tross for at vi lever opp under nokså like forhold.
• Biologisk orientert psykologi
  - opptatt av hvordna mennesklige atferd og opplevelse blir styrt av aktiviteten i nervesystemet. Denne delen av psykologien ligger nær medisin som fag, og omfatter blant annet evolusjonspsykologien.

Anvendt psykologi.

Praktisk bruk av psykologiske metoder og kunnskaper for å løse konkrete oppgaver i samfunnslivet. I anvendt psykologi er det resultatene som teller og hvordan de kan løses. Deles etter hvilke deler av samfunnet de brukes på.

Klinisk psykologi: de som arbeider med behandling av mennesker med psykiske problemer. Disse psykologene kartlegger, behandler og bidrar til forebygging av psykiske problemer. Psykologene bygger på praktisk behandling, personlighetspsykologi og har erfaringer med abnormalpsykologi. De driver ikke med medisinsk bruk, bare terapi gjennom samtaler i gruppe, individuelt eller familieterapi. Pasientene som trenger medisin må følges av en psykiater, som er fagpersoner med legeutdannelse og tilleggsutdanning i psykiatri.

Den pedagogiske psykologien: Læringspsykologi, utviklingpsykologi og personlig

hetspsykologi som blir praktisert i undervisnings- og oppdragelsesarbeid. Forsker på hvordan barn utvikler seg intellektuelt, sosial og følelsesmessig. Sosialpsykologi hjelper læreren til å forstå sosiale relasjoner, legge til rette hvordan alderstrinnet skal bli så gode som mulig.

Arbeids-, ogranisasjons- og ledelsespsykologi er i sammen heng med teknisk og økonomisk utdanning. Handler om kunnskap som kan få mennesker til å samarbeide, løse konflikter, hvordan organisasjoner bør bygges og vedlikeholdes for å sikre trivsel og effektivitet.

Helsepsykologi handler om praktisk bruk av psykologisk kunnskap for å fremme god helse og forebygge sykdom og helseproblemer. Vi har blitt mer opptatt av sammenhengen mellom det som er medfødt hos oss, atferden vår og de sosiale forholdene vi lever under. Har med folkehelsen å gjøre, helsepsykologene har kontakt med leger, sosialarbeidere osv. Ved arbeidshelse er en opptatt av hvordan forhold som arbeidstakermedvirkning, kommunikasjon på arbeidsplassen, permittering, oppsigelse og mobbing virker inn på arbeidstakernes helsesituasjon.

Idrettspykologi handler om å bruke kunnskap fra læringspsykologi og gruppepsykologi og motivasjon for å forbedre terningen og forberedelser til konkurranser og få bedre idrettsprestasjoner.

 

Amatørmessig bruk av psykologi: mange har begrenset kunnskap om psykologi men bruker psykologiske forklaringer. Mange psykologiske begreper inngår i vår daglige språkbruk, og det kan hende vi bruker det uten å kjenne den faglige betydningen.

Emosjoner

Hva er emosjoner?

Emosjoner (som vi vanligvis kaller følelser)er positive eller negative evaluerende reaksjoner på stimuli. Det er følelsesmessige reaksjonstilstander. Det finnes utallige emosjoner i menneskets register. Noen av de mest grunnleggende hos mennesker er frykt, angst, sinne og glede.

En følelse består av disse opplevelses- og handlingskomponentene:

• Den følelsesmessige opplevelsen
• De fysiologiske forandringene
• De ytre reaksjonsmåtene

Den følelesmessige opplevelsen, f.eks når vi er redde, glade eller opphisset, e den personlige delen av følelsene. Den varierer fra indivis til individ og er bestemt av de erfaringen vi har.  Den følelsesmessige opplevelsen e vanskelig for andre å vite noe om. Vi må bare tro på det vedkomende sier. Noen ganger er ikke følelser så lette å beskrive, andre ganger kan vi være usikre på hva de innebærer når vi får dem beskrevet.

De fysiologiske forandringene vil si det som skjer i organismen, f.eks høy puls, svetting, skjelving og rødming. De fysiologiske forandringene det dreier seg om, kommer endten vi vil det eller ikke, for vi kan ikke kontrollere dem med viljen vår. Mange mener derfor at disse reaksjonene er mer til å stole på når det gjelder de følelsesmessige opplevelsene en perdon har i en situasjon, enn hvordan personen selv sier at han eller hun opplevde den.

De ytre reaksjonsmåtene(utrykksformene) vil si den måten vi viser følelsene våre på, f.eks smil, gråt mimikk eller voldelig atferd. Disse utrykksformene varierer også fra individ til individ og fra situasjon til situasjon. Det er viktig at vi lærer riktige reasjonsmåter, det vil si reaksjonsmåter  som blir akseptert av omgivelsene. Samtidig er det også viktig at vi lærer i hvilke situasjoner det er aktuelt å bruke dem, og at dette etter hvert blir en del av vår sosiale atferd.

Vi skiller mellom primære og sekundære følelser eller emosjoner.
De primære, som sinne og glede, viser seg tidlig og regnes som medfødte.
De sekundære, som skam og skyld, er tillærte.

Negative emosjoner:

- Aggresjon og sinne er følelser som oppstår når det kommer en hindring på vår vei mot et mål. Gjennom reaksjoner vi får fra andre, lærer vi å tilpasse reaksjonsmåten og atferden vår.

- Frykt og redsel er en ubehagelig følelse i ofte kan få dersom vi kommer i en situasjon  vi ikke mestrer, eller før en situasjon vi tror vi ikke kan mestre.

ANGST!

Angst innebefatter en kompleks og bred kombinasjon av følelser, som frykt, engstelse, bekymring og panikk, og kroppslige symptomer som hjertebank, brystsmerte, pustevan svette, svimmelhet, rødme og kvalme. Angst har evolusjonært sett en viktig funksjon for overlevelse og kan være en normal og adekvat reaksjon på ytre trusler. Angst kan sees som en forsvarsmekanisme som forbereder kroppen på flykte fra eller konfrontere (slåss mot) kilden som utgjør en trussel. Angst kan bli et problem og utvikle seg til en psykisk lidelse dersom angstreaksjonen er betydelig overdreven og ikke står i et fornuftig forhold opp mot faktisk trussel. - (Wikipedia)

Det finnes flere typer angst:

• Generalisert angst
  - generelt nervøs og redd hele tiden. Vet ikke helt hva man er redd for.
• Sosial angst
  -redd for å gjøre noe galt når andre ser på.
• Panikkangst
  -plutselig anfall av angst, angst av at det skal skje igjen.
• Posttraumatisk stressyndrom (PTSD)
  -angst ved flashback, overgrep eller mareritt. Man har opplevd en farlig opplevelse, f.eks krig, bilulykke.
• Tvangslidelse
  -Tanker, bilder som oppstår i hodet. "har jeg slått av ovnen?

Erik Erikssons 8 faser

Jeg, mine to venninner Mona, og Marlene har laget en film om Erik Erikssons 8 faser. Prosjektet virket ganske kjedelig i starten, da tanken på lage en bildeserie som var tilknyttet Eriksssons faser ikke hørtes kult ut. Derfor bestemte vi oss for å modernisere filmen ved å lage en slags tegneserie av våre egne bilder fra barndommen.

Vi har brukt blant annet programmene Vegas og After effects. Lydeffektene fant vi på freesoundproject.org
Prosjektet har vært utrolig morsomt, men også slitsomt til tider. Det tok lengre tid enn vi hadde planlagt og den største utfordringen var nok å lage kombinajsonen mellom bildene, musikken og lydeffektene.

Siden skolenettet er blokkert mot en del programmer og sider har jeg ikke muligheten til å laste opp videoen på bloggen, men jeg har gjort det veldig enkelt!
Bare trykk på linken, og du vil se en super og genial video av Erik Erikssons 8 faser.
http://www.megaupload.com/?d=OJ7B7YL7

Enjoy!

Definisjoner om behov og emosjoner

Behov: en mangeltilstand i deg, et signal om at du trenger et eller annet som kan fjerne mangelen.
Likevektsteorien: et behov blir til et motiv når et individ opplever en eller anen form for ubalanse.
Behovspyramiden:

Teorien til Maslow er illustert gjennom det vi kaller behovspyramiden, Jo lavere behovene befinner seg i denne pyramiden, desto mer uunværlige er de for individet. På det øverste nivået finner vi utviklings-behov, behovet for selvrealisering. Det første og mest grunnleggende nivået i Maslows behovspyramide består av de fysiologiske behovene. til dem regner vi blant annet behovet for mat, drikke og søvn.

Emosjoner: blir gjerne kalt følelser. Følelser gir grunnlag for atferd. Når en følelse er til stede, påvirker den det vi gjør.

Opplevelses- og handlingskomponentene:

- den følelsesmessige opplevelsen

- den fysologiske forandringen

- de ytre reaksjonsmåtene

Generell opphisselsestilstand hos spedbarn: Barnet beveger seg konstant, enten av glede og behag eller av sinne og frykt.

Primære og sekundære emosjoner: De primære, som glede og sinne, viser seg tidlig og regnes som medfødte. De skundære, som skam og skyld, er tillærte.

Frykt/redsel: ubehagelig følelse vi ofte kan få dersom vi kommer i en situasjon vi ikke mestrer, eller før en situasjon vi tror vi kan mestre

Angst: en forsvarsmekanisme mot fare som setter kroppen i beredskap, foreksempel  følelser, som frykt, engstelse, bekymring og panikk, og kroppslige symptomer som hjertebank, brystsmerte, pustevansker, svimmelhet, rødme og kvalme.

Emosjonell modenhet: en utvikling av de emosjonelle reaksjonene etter hvert som vi vokser til og atferden vår endrer seg.



Forholdet mellom arv og miljø

Hvordan er forholdet mellom arv og miljø? Hva er viktigst?

Hva er det som virker sterkest inn på utviklingen av oss mennesker?

Nye studier fra Folkehelseinstituttet viser at miljøfaktorer forklarer en større del av forskjellene mellom oss i opplevelse av glede og velvære enn det gener gjør.

Både miljøfaktorer og gener er viktige for velvære og lykke men miljøet betyr mest. Rundt 35 prosent av forskjellene mellom mennesker i velvære kan tilskrives genetiske forskjeller.

Tvillingstudier har vist at at felles miljøfaktorer bidrar til likhet i lykke og velvære.
Livskvaliteten til tvillinger kan være mijømessige forhold, fordi de har felles forståelse, sosial og emosjonell nærhet. De deler ofte venner og erfaringer, og møter felles forventninger.

Hvordan genene påvirker livskvaliteten er ikke avklart men genene kan påvirke velvære direkte, f.eks gjennom følelsesmessig intesitet, men også påvirke indirekte ved å styre oss mot å velge spesielle opplevelser og sosiale miljøer.
Studien har også vist at ektepar bli likere med tiden. Partenere velger hverandre i utgangspunkt på grunnlag av likhet.

En annen studie har kommet fram til at et menneske som gjør en god gjerning kan påvirke utrolig mange andre mennesker til å gjøre gode gjerninger de også. Det samme gjelder slemhet og egoisme. Dette er et tegn på at miljøet påvirker oss mennesker til hvordan vi utvikler oss.

Jeg mener at miljøet i større grad betyr mer enn det gener gjør. Vi kan kanskje arve egenskaper eller kanskje sykdommer fra våre foreldre, men jeg tror miljøet rundt oss har mest å si fordi det former oss til den vi ønsker og vil være. Foreldrene våre påvirker kanskje noen av valgene vi tar i livet og tar vare på oss til vi blir gamle nok til å ta egne valg. Vi blir påvirket av lærere på skolen, mennesker i nærmiljøet og ikke minst vennene våre. I ungdomstiden er man kanskje mest usikker på seg selv og blir ofte påvirket av miljøet. Mange ungdommer starter kanskje å røyke fordi vennene gjør det. Dette har ingenting med gener å gjøre, men hvilket miljø man er i og om man har et gruppepress på seg eller ikke.
Foreldre som er veldig aktive har ofte også aktive barn som spiller fotball eller liker å være ute i naturen. Dette er kanskje fordi de har vokst opp i dette miljøet, at de ofte går ut i markene og på fjellet sammen.
Selv om gener har noe å si for hvordan vi er, mener jeg at miljøet definitivt påvirker mest på hvordan vi er og utvikler oss som mennesker.

Spørreundersøkelse - drømmer

Abstract
Denne spørreundersøkelsen skal føre til en korrelasjonstudie om sammenhengen mellom forskjellige kategorier i drømmene hos elevene.
Har drømmene gjentatt seg? Ofte mareritt? Er det mulig å tolke drømmer?
Vi spør 10 jenter og 10 gutter og undersøker om det er stor forskjell mellom kjønnene på hva de opplever og mener med drømmer!

Introduksjon
Drøm er tanker, bilder, følelser og lyder gjennom sinnet mens man sover. Meningen og innholdet med drømmene er ikke fullforstått og har blitt forsket på gjennom mange hundre år.
Forskning viser til at drømmene blir dannet i et lite, avgrenset område dypt inne i den bakerste delen av hjernen. Hvordan de lages og har betydning for oss mennesker er forsatt uklart.

Vi skal undersøke om det er stort skille mellom gutter og jenter, blant annet hva de opplever, og om de mener drømmene bare er en tilfeldighet eller kanskje gir et tegn på virkelighet senere.

Metode
Oppgaven startet med å lage spørsmål til undersøkelsen. Vi skrev opp de mest interessante spørsmålene vi kom på og skrev ut 20 kopier for så å levere til tilfeldige elever i klassen som frivillig ville gjennomføre undersøkelsen. Deretter laget vi et diagram og førte på alle svarene som elevene hadde krysset for.

(trykk på bildet, for å se i større format)

Resultat
Resultatet viser noen forskjeller og noen likheter mellom kjønnene:
60% av jentene husker drømmen fra natten mens bare 20% av guttene husker hva de opplevde fra drømmen.
70% av både jentene og guttene mener drømmene har gjentatt seg.
Det er 10% flere gutter som har mareritt enn jenter.
30% av alle som deltok i undersøkelsen har opplevd at drømmene har knyttet seg til virkeligheten.
50% av guttene har drømt om seg selv i tredjeperson, hos jentene 40%.
Ingen av guttene eller jentene drømmer om seg selv i tredjeperson, ofte.
90% av jentene mener det skal være mulig å tolke drømmene, mens ingen gutter tror drømmer kan tolkes!
50% av jentene har opplevd at de dør i sin egen drøm, mens bare 30% av guttene har opplevd døden i drømmene sine.

Diskusjon
Spørreundersøkelsen ga en del svar på hva vi kunne snakke om og diskutere.
Det var flere jenter som husket drømmen sin fra natten. Dette kan kanskje tyde på at jentene bryr seg mer om drømmer enn det gutter gjør. Guttene tenker kanskje at drømmene ikke skjedde i virkelighet og dermed ikke tenker seg engang over hva de eksakt drømte om.
Guttene og jentene står helt likt på om drømmene hadde gjentatt seg, hele 70%. Hvorfor drømmene gjentar deg er vanskelig å vite, men kanskje drømmen har et budskap? Det kan være veldig forvirrende for noen om drømmene gjentar seg. De føler det er noe på gang, at noen vil vise et tegn på noe, mens andre bryr seg ikke.
Veldig få har mareritt, noe som er svært bra. Kanskje et tegn på at man har det ganske bra ellers.
30 % av jentene og guttene har opplevd at drømmen(e) har blir knyttet til virkeligheten, interessant! Ikke mange har opplevd det men av de få som har gjort det, føler kanskje drømmene gir mening.
Det å drømme om seg selv i tredjeperson har en del elever gjort, men ikke ofte.  Dette kan kanskje være i sammenheng med anormale erfaringer som ut-av-kroppen opplevelser. De fleste drømmer nok om at de er førsteperson, at man ser episoden fra egne øyne.
Den største forskjellen var emnet om å tolke drømmene. 90% av jentene mener det er mulig og tolke, mens av guttene var det ingen! Kanskje jentene tenker mer over hva de har drømt og om drømmen er med på å gi et budskap. Alle guttene krysset for at det ikke var mulig å tolke drømmene. Dette vil si at guttene tror drømmene kommer ut av det blå og forsvinner i samme slengen, når de åpner øynene for å stå opp.
Det var 3 flere jenter som har opplevd at de har dødd i sin egen drøm. Slike drømmer må være forferdelig å stå opp til. Det å dø i sin egen drøm kan tolkes som at drømmen er et mareritt, men det var faktisk flere gutter som hadde mareritt enn jenter, og flere jenter har opplevd at de døde i en drøm - et diskuterende emne.

Oppgaven gjorde meg ikke direkte mer erfaren, men det var gøy å undersøke hva gutter og jenter tenker om sine drømmer. Drømmer er ikke lett å tolke, men jeg mener det kanskje ligger noe bak drømmen og at den ikke bare dukker opp av seg selv. Jeg mener selv at noen netter drømmer jeg ikke i det hele tatt - det er bare svart, mens andre mener at man drømmer hele tiden når man sover, bare at man ikke husker det. Jeg har ikke ofte mareritt men har opplevd at drømmen har vært knyttet til virkeligheten - Déjà vu!
Noen ganger når jeg ikke klarer å sove, så prøver jeg å drømme det jeg vil, for å kunne sove godt. Høres helt megasprøtt ut spør du meg, men det fungerer faktisk noen ganger..

Notater til prøve fra kap 1 og 2

Kapittel 1. Vår psykologiske hverdag

Psykologi – psyche betyr sjel og logos betyr lære, lære om sjelen.
Psykologi: vitenskapen om atferd og mentale prosesser. Atferd = alle former for handlinger vi gjør og alle reaksjonsmønstrene vi har – alt vi gjør + tale. Mentale prosesser = tanker, følelser, behov og motiver som ligger bak handlingene

! Prøver å forklare hvorfor vi handler som vi gjør.

Antikken: 700f.Kr til 500e.Kr
Sokrates: sjelen er evig, hadde et liv før vi ble født.
Platon: kropp og sjel var atskilt, sjelen var altså fri.
Aristoteles: sjelen har begrenset frihet, må se kroppen og sjelen mer som en helhet.

Dualisme: Kroppen og sjelen er to fundamentalt forskjellige substanser som eksisterer hver for seg.
Middelalderen 500 til 1500e.Kr: ble det to forklaringer for å forstå sjelen:
Mekanismen – Et menneske er et system av mange sammensatte seler som fungerer etter fysiske lover. Trodde man kunne uttrykke menneskelig atferd gjennom naturvitenskapelige lover.
Vitalisme og dualisme -
Vitalismen mente at liv inneholder en energikilde, sjelen og har krefter som ikke akn forklares ved hjelp av mekanikk og naturlover. Vanskelig å forklare hva energikilden var.

Dualisme la større vekt på at sjel og kropp var to atskilte deler. Sjel, det psykiske om bevissthet og kropp, det fysiske om verden rundt oss. Delene er ikke adskilt men avhengig av hverandre og eksisterer gjensidig i forhold til hverandre.

Fra 1750:
Fakultetspsykologi – Sjelelivet ble beskrevet etter hvilke evner eller krefter den hadde.

Sjelekreftene kunne deles i to: rasjonelle (det vi kan vite, innse og forstå) og den irrasjonelle(drifter, følelser og vilje)
Opphav i fakultetspsykologien: Skillet mellom kognisjon(oppfatning og tenkning) og behov og følelser(motivasjon/emosjoner)

Decartes mente: sjelens innhold ble uttrykt gjennom det vi kunne være bevisst om, det vi kunne tenke på.

«nye» psykologien = Empirisme og assosiasjonisme

Empirisme: Vitenskapelige undersøkelser av virkeligheten. Kunnskap kommer fra virkelige erfaringer gjennom sanseinntrykk. Klar skepsis mot at en del av bevisstheten er medfødt før vi har erfaringer gjennom observasjoner.

Assosiasjonismen: ulike tanker henger sammen og kombineres slik at en tanke fører videre til en annen, og så til andre. Bevisstheten ble en samling av forskjellige deler.
Aristoteles mente at hvis sanseinntrykk ligner hverandre blir det kontrast til hverandre, og det gjør assosiasjonene enklere. Hvis vi har oversikt over hvilke sanseinntrykk som fører til hvilke assosiasjoner, kan vi forstå hvordan atferd utvikler seg og da assosiasjonismen forklare forskjellige psykologiske fenomenene mer moderne enn fakultetspsykologien gjorde.

Fra 1850: Vitenskapelig psykologi
Grunnlaget for psykologisk forståelse var knyttet til erfaringer som ble gjort gjennom sansene. La derfor vekt på sammenhengen mellom sanseinntrykk (stimuli) og oppfatning.

Fant fram de sentrale og mest grunnleggende elementene i bevisstheten, dette kunne man bruke til å forstå hvorfor menneskets psyke utviklet seg som en gjorde.

Det nye var at det skjedde gjennom forsøk. Tyskland.

1859: Darwin om artenes opprinnelse – ikke noe grunnleggende forskjell på dyr og mennesker, verken fysisk eller psykisk.

Galton: studerte fysiske og psykiske variasjoner hos mennesker, arv eller påvirkninger fra miljøet? Kombinasjon?
Binet: utarbeidet intelligenstester med vitenskapelige svar ved hjelp av statistikk.

Funksjonalismen: Opptatt av hvilke handlinger og hvilken atfferd som fungerte best i forskjellige sammenhenger. Hvilken funksjon ulike reaksjoner og ulik atferd har til hverandre, eks. Sammenhengen mellom intelligens og tilpasning til miljøet.

Hva var medfødt og instinktivt, og hva er miljøbestemt eller lært.
Etter Darwin som sa at det ikke var forskjell på dyr og mennesker ble det økt interesse for å utforske dyr.
Thorndike – katteforsøk
Pavlov – hundeforsøk

Abnormalpsykologi – det som er avvikende fra det normale:
Slutten av 1800 tallet, finne ut hvordan unormale avvik kunne rettes på. Prøvde å kurere hysteri med hypnose som ble brukt på andre nevroser også. Charcot som var ledende.

Freud: spekulerte på at vi må lete årsaken til atferden i underbevisstheten.

Psykoanalysen: fra 1900 tallet
Freud mente det var psykologiske konflikter som førte til nevroser. Det ubevisste, det seksuelle og den tidlige barndommen var en sentral plass når det gjaldt utvikling av nevroser. Utførte psykoanalytiske metoden ved samtaler for å løse problemet til pasienten.

Han forklaring på menneskets utvikling av personligheten var at motsetningsforhold mellom det bevisste og det ubevisste var sentralt i all psykologisk utvikling.

Psykoanalysen kritisert fordi det ikke ble brukt eksperimenter men bare erfaringer man gjorde i behandlingsarbeidet med pasienter.

Behaviorismen:
- var kanskje viktigste psykologiske retningen!

Studiet av bevisstheten skulle IKKE være det sentrale fordi vi kan ikke definere hva den er og består av.

Watson, grunnleggeren – legg vekt på studiet av atferden, studere atferd hos dyr og finne sammenheng som overføres til mennesker.
Sammenhengen mellom sanseinntrykk(stimuli) og atferden(responser) de førte til, var sentralt! All atferd kunne beskrives ut fra stimulis-respons-forbindelser. Endring i atferd = læring.
Behaviorismen ble læringspsykologien.

Gestaltpsykologien: form, helhet
grunnlagt i tyskland av forskere, blant annet Wertheimer. Tok assosiasjonismen som utgangspunkt, utviklingen lå i sammenkoblingen av enkle sanseintrykk. Vi må oppfatte omgivelsene som organiserte helheter med struktur og form.

Psykologi i vår tid: etter 2.verdenskrig
Den humanistiske psykologien – La større vekt på å studere det som har særlig betydning for hver enkelt av oss, nødvendig for å kunne utvikle oss på best måte. Eks. Maslow

Parapsykologi: handler om forksjellige, urforklarlige fenomener som noen mennesker hevder de opplever.
Deles i to: ekstrasensorisk persepsjon og psykokinese/telekinese.

Ekstrasensorisk persepsjon: handler om oppfattelse utenom sansene, spesielt hørsel og syn.
- telepati = tankeoverføring eller tankelesning, få kjennskap til en annen persons tanker og følelser gjennom mental kontakt.
- klarsyn eller synskhet = clairvoyance, evne der man kan se inn i framtida, beskrive hendelser som skal finne sted eller motta synsinntrykk fra fortida.

Subliminial persepsjon = persepsjonen som ligger like under bevissthetsnivået.

Psykokinese/telekinese = en person kan påvirke omgivelsene, gjenstander ved hjelp av det mentale, altså tankene.

Anormale erfaringer = ut-av-kroppen-opplevelser, nær-døden-opplevelser og tidligere-liv-opplevelser.
Apparisjonale fenomener = handler om spøkelser og ånder. poltergeist fenomener er samleord for mystiske og forstyrrende fenomener som det ikke finnes enkel forklaring på.

Kapittel 2. Psykologi og forskning

Ulike temaer som det har vært forsket på innenfor psykologi kalles for psykologisk grunnforskning.

Anvendt psykologi vil si resultatene som har kommet fram gjennom grunnforskning.

Psykologisk grunnforskning.
Tar for seg teoretiske spørsmål og prøver å belyse dem.
Vanligvis delt opp i fagområder
- Biologisk orientert psykologi, opptatt av hvordan menneskelig atferd og opplevelse blir styrt av aktiviteten i nervesystemet.

- Utviklingspsykologi, studier av mennesker fra fødsel til død, spesielt fra fødsel til 20-årsalderen med vekt

- Læringspsykologi, hva læring er, hva som skjer når vi lærer, hvordan læringen foregår, og hvordan vi best kan legge til rette for effektiv læring

- Persepsjonspsykologi, handler om sansing, hvordan vi oppfatter, fortolker og gir mening til det vi sanser.

- Sosialpsykologi, samspillet mellom mennesker, hvordan vi oppfatter hverandre og hvordan atferden vår preges av at vi forholder oss til andre mennesker.

- Personlighetspsykologi, prøver å gi svar på hvorfor vi blir til de personene vi er, hvorfor vi utvikler oss slik vi gjør og hvorfor vi blir relativt ulike tross for at vi lever opp under nokså like forhold.

Anvendt psykologi.

Praktisk bruk av psykologiske metoder og kunnskaper for å løse konkrete oppgaver i samfunnslivet. I anvendt psykologi er det resultatene som teller og hvordan de kan løses. Deles etter hvilke deler av samfunnet de brukes på.

Klinisk psykologi: de som arbeider med behandling av mennesker med psykiske problemer. Disse psykologene kartlegger, behandler og bidrar til forebygging av psykiske problemer. Psykologene bygger på praktisk behandling, personlighetspsykologi og har erfaringer med abnormalpsykologi. De driver ikke med medisinsk bruk, bare terapi gjennom samtaler i gruppe, individuelt eller familieterapi. Pasientene som trenger medisin må følges av en psykiater, som er fagpersoner med legeutdannelse og tilleggsutdanning i psykiatri.

Den pedagogiske psykologien: Læringspsykologi, utviklingpsykologi og personlig

hetspsykologi som blir praktisert i undervisnings- og oppdragelsesarbeid. Forsker på hvordan barn utvikler seg intellektuelt, sosial og følelsesmessig. Sosialpsykologi hjelper læreren til å forstå sosiale relasjoner, legge til rette hvordan alderstrinnet skal bli så gode som mulig.

Arbeids-, ogranisasjons- og ledelsespsykologi er i sammen heng med teknisk og økonomisk utdanning. Handler om kunnskap som kan få mennesker til å samarbeide, løse konflikter, hvordan organisasjoner bør bygges og vedlikeholdes for å sikre trivsel og effektivitet.

Helsepsykologi handler om praktisk bruk av psykologisk kunnskap for å fremme god helse og forebygge sykdom og helseproblemer. Vi har blitt mer opptatt av sammenhengen mellom det som er medfødt hos oss, atferden vår og de sosiale forholdene vi lever under. Har med folkehelsen å gjøre, helsepsykologene har kontakt med leger, sosialarbeidere osv. Ved arbeidshelse er en opptatt av hvordan forhold som arbeidstakermedvirkning, kommunikasjon på arbeidsplassen, permittering, oppsigelse og mobbing virker inn på arbeidstakernes helsesituasjon.

Idrettspykologi handler om å bruke kunnskap fra læringspsykologi og gruppepsykologi og motivasjon for å forbedre terningen og forberedelser til konkurranser og få bedre idrettsprestasjoner.

Amatørmessig bruk av psykologi: mange har begrenset kunnskap om psykologi men bruker psykologiske forklaringer. Mange psykologiske begreper inngår i vår daglige språkbruk, og det kan hende vi bruker det uten å kjenne den faglige betydningen.

Perspektiver i psykologien: Psykologer har ulike bakgrunn og ulike faglige interesser, tolker og forstår psykologiske problemstillinger på forskjellige måter og ha ulikt syn. Vi får derfor muligheten til å se en sak fra forskjellige sider, altså ulike perspektiver.

En teori = begrunnede antakelser om hvordan ting henger sammen, inneholder forslag til forklaringer. Kan være forskjellige teorier som kan stå i motsetning til hverandre men også utfylle hverandre og gi bedre grunnlag for å forstå menneskelig atferd.

Kan deles i seks teorier som gir ulike psykologiske perspektiver:
Det biologiske perspektiver – mennesket som biologisk organisme, opptatt av hvordan gener styrer atferd og egenskaper, gjennom en tilpasning til miljøet som har skjedd over lang tid.
Det psykodynamiske perspektiver – Ubevisste eller fortrengte motiver fra barndommer påvirker personligheten.
Det atferdpsykologiske perspektivet – legger vekt på atferd som kan observeres og beskrives og gi svar på hvorfor vi utvikler oss som vi gjør. Våre handlinger er en respons på forskjellige ytre stimuli.

Det kognitive perspektivet . Mennesker bearbeider aktivt erfaringene sine og lærer å forstå omverdenen ved å stadig utvide kunnskapen og utvikle tenkingen sin.

Det humanistiske perspektivet – Mennesket er et fritt individ som søker selvrealisering, personlig vekst og mening med livet

Systemperspektivet – Mennesker i samhandling med nærmiljøet, det sosiale nettverket og samfunnet ellers.

Forskningsmetoder i psykologi.

Representantene for de med forskjellige syn har ulike oppfatninger av hvordan man best kan undersøke psykologiske forhold, og hvordan mennesket grunnleggende skal forstås.
Deles i tre hoveddeler:
Det naturvitenskapelige forståelsen har naturfagene som ideal og legger vekt på at kunnskapen skal være så objektiv og pålitelig som mulig, skal underbygge det vi har funnet ved hjelp av målinger og tallfestede data. Observasjoner bør være strukturert, og eksperimenter skal ha eksakt beskrivelse – det atferdpsykologiske perspektivet.

Den humanistiske forståelsen har de humanistiske fagene som sitt mønster for forskning. Opptatt av å finne ut hvorfor mennesker tenker og handler som de gjør, hvilke motiver som ligger bak. All observasjon av atferd, utsagn og følelsesuttrykk må være åpen – det humanistiske perspektivet.

Den samfunnsvitenskapelige forståelsen legger vekt på at mennesker utvikler seg i store og små grupper. Opptatt av hva slags atferd vi kan vente å finne innenfor ulike grupper – De fleste av psykologiske perspektivene, henter også forskningsmetodene fra naturvitenskapelig og humanistisk vitenskapelig forståelse.

Det biologiske perspektivet og atferdpsykologiske perspektivet --> naturvitenskapelig

Systemperspektivet og det kognitive perspektivet --> samfunnsvitenskapelige
Psykodynamisk og humanistisk perspektiv --> humanistiske

Psykologiens forskningsmetoder = framgangsmåtene som blir brukt og brukes for å få fram holdbar kunnskap innenfor faget psykologi. Ikke stor skille mellom forskningsmetodene lengre. Velger metode etter hva de ønsker å undersøke.

To hovedtyper av metoder å velge mellom når forskerne vil studere:
Den beskrivende forskningen har som mål å gi en mest mulig korrekt beskrivelse av de fenomenene den undersøker, tar i utgangspunkt i atferd slik den viser seg i naturlig sammenheng.

Den eksperimentelt orienterte forskningen tar mål av seg til å forklare hva den observerer.

Feltobservasjon – observasjon av atferd som kan foregå i det miljøet atferden hører naturlig til.
Systematisk observasjon – registreringsskjema som gjør at vi kan rapportere nøyaktig hva vi ønsker å undersøke.
Kasusstudier – forklare et fenomen gjennom å studere ett enkelt individ.

Longitudinelt studium/lengdesnittundersøkelse – undersøkelse gjennomført over lengre tid.

Spørreundersøkelser – grunnlag for å kartlegge menneskers meninger eller atferd på utvalgte områder, eks kjønnsrollemønster, utdannings- og arbeidslivsspørsmål osv.

Intervjuer – åpne spørsmål, personen blir invitert til å tolke og velge fritt hvordan han/hun vil svare. Gir muligheter for på sider ved saken.

Korrelasjonsstudier – studier der forskeren forsøker å finne sammenhenger mellom forskjellige kategorier, hendelser, situasjoner eller atferdstyper.

Bruker: observasjon, kasusstudier, lengdesnittundersøkelser, spørreundersøkelser, intervjuer, korrelasjons studier.

Forskerne planlegger forskjellige situasjoner for å se hvilke atferdsendringer de ulike eksperimentene fører til.

Bruker: avhengige og uavhengige variabler, kartlegging av årsakssammenhenger, signifikans testing.

Parapsykologi – psykologiske fenomener

Oppgave: skrive om en eller flere psykologiske fenomener

Parapsykologi handler om psykologiske fenomener som mennesker hevder de opplever.

Parapsykologi deles ofte opp i to hovedkategorier: ekstrasensorisk persepsjon og psykokinese eller telekinese.

Ekstrasensorisk persepsjon vil si oppfattelse utenom sansene. De mest kjente formene for ekstrasensorisk persepsjon er telepati og klarsyn.

Telepati, et annet ord for tankeoverføring eller tankelesning, handler om at man klarer å få kjennskap til en annen persons tanker og følelser kun gjennom mental kontakt med denne personen. Man bruker da ikke tegn, språk eller annen fysisk kommunikasjon.

Vardøger, er en spesiell form for telepati som typisk dreier seg om hørselinntrykk som ikke er fremkalt av lydbølger. Ordet vardøger betyr en ånd som går foran og varsler om menneskets ankomst. En del har foreksempel tydelig hørt en person komme på besøk 10 minutter før denne personen virkelig kommer.

Klarsyn er en evne der man foreksempel kan se inn i framtida, altså beskrive hendelser som skal finne sted, men det kan også handle om å få synsinntrykk/sanseinntrykk fra fortida. Et annet eksempel kan være at personen kan oppfatte hendelser som skjer langt borte eller «se» hvor tapte personer eller gjenstander befinner seg selv om den klarsynte oppholder seg et helt annet sted.

Framsynthet eller forutanelse beskriver en person som har evne til å «se» hendelser før de inntreffer. Déjà vu er et godt eksempel på framsynthet, følelsen du får når du kjenner på deg at denne situasjonen har du vært i før.

Psykokinese eller telekinese handler om mental aktivitet som påvirker levende og ikke-levende materie slik at det beveger seg. Det er snakk om fysiske hendelser som man ikke kan finne noen forklaring på, men som kan synes å stå i forbindelse med sinnstilstanden til en person i nærheten. Kroppslige effekter er et vanlig eksempel på psykokinese, der noen kan øve seg opp til å fremkalle en følbar temperaturforskjell mellom ulike kroppsdeler. Da skaper de selv en kald høyre fot og en varm venstre fot uten at det er noen tilsynelatende naturlig årsak til det.

Andre fenomener innenfor parapsykologien:
- Anomale erfaringer, handler om blant annet ut-av-kroppen-opplevelser, nær-døden-opplevelser og tidligere-liv-opplevelser. Ut-av kroppen-opplevelser er en opplevelse av at personen fjerner seg fra sin egen kropp. Over kort avstand eller til andre steder i verden. Nær-døden-opplevelse blir fortalt av personer som har vært nær døden eller har vært klinisk død, men vendt tilbake til livet. Noen av de som da påstår dette, mener de ser en en tunnel og på enden ser de et hvitt lys, men blir plutselig trukket tilbake til livet.
- Apparisjonale fenomener, dreier seg om ånder og spøkelser. Poltergeist er et tysk ord som betyr bråkeånder og er et samleord for en rekke mystiske og forstyrrende fenomener som det ikke finnes noen naturlig eller tilsynelatende forklaring på. Det kan foreksempel være bankelyder, trapper som knirker uten at noen går i dem, eller bilder som faller ned.

Okey, dette er bare litt sånn.. ekkelt som jeg må skrive om!
- Skulle ha publisert dette innlegget for minst en halvtime siden, men da jeg holdt på å skrive ferdig begynte lampa på rommet å slukne. Den slo seg på og av hele tiden, så jeg bestemte meg for å slå av bryteren. Ikke nok med det, nettet datt ned i samme slengen.. satt på rommet alene i mørket og visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Hvorfor skjedde akkurat dette når jeg holdt på å skrive om poltergeist?
Nei, jeg er ikke den mest overtroiske personen og jeg lar meg ikke lett lure, men dette var jo bare litt, ja hva skal man si - skremmende?

Uansett! Parapsykologi er en av de temaene jeg synes er mest spennende med faget. Jeg har ikke lært så mye enda, men dette er noe jeg forbinder med psykologi. Det som er mest interessant, er at ingen har klart å bevise at det finnes psykologiske fenomener. Noen er også veldig flinke med Photoshop, filmredigering og andre diverse tull som får folk til å tro på alt. Hvis noen en dag klarer å bevise det, så blir ikke dette like skummelt og spennende lengre, egentlig.

Dette er da "meg" som prøver å skremme småungene litt :- )

Jeg er selv litt skeptisk til dette, fordi det ikke kan bevises men små ting i dagliglivet som er underlige gjør oss mennesker blir litt oppmerksomme på at det kanskje finnes noe underlig som ikke alle kan forstå eller har opplevd.

NRK viser psykologiens sinnsyke historie på spekter.

Psykologiens historie er på mange måter veldig sjokkerende, tragisk, rett og slett forferdelig.

Vi får først møte en dame ved navn Arnhild som har vært psykisk syk. Hun hadde schizofreni, som er et av de alvorligste psykolidelsene Hun ble innlagt regelmessig i 10 år, i dag er hun utrolig nok utdannet som psykolog. Hva opplevde hun? - blant annet ulver, som skrek, befalte henne til å gjøre ting, og ville rett og slett drepe henne hvis hun ikke hørte etter. Det var en "kaptein" som sa at hun ikke skal skulle spise, hun skulle skade seg selv. Hun hadde så dårlig selvfølelse, hun beskriver at livet var tomt. Hun spiste tapet og sokker for å trøste seg selv. Likevel var den vondeste følelsen ved psykiatrien at de tok fra henne håpet. De sa at hun aldri kom til å få et vanlig liv, en god utdanning eller bli frisk.

Hvordan ble hun frisk? - familie som stilte opp og et stort nettverk av behandlere hjalp henne.

NRK viser en dokumentar om psykologiens historie som startet rundt 1800 tallet.

På 1800-tallet ville man ha alle de mentalt syke innlagt på sykehus, det ble kalt asyl.

Der skulle de bli behandlet bra med god disiplin, respekt og være i et godt miljø. De produserte selv tekstiler, mat, klær og drev med jordbruk. Et asyl på Sannerud ble bygd.

Historikeren Per Haave beskriver om de forferdelige behandlingsmetodene, der mennesker ble tvangsinnlagt og umyndiggjort. Det var mange flere som kom inn i asylet enn pasienter som ble friske og fikk dra.

Legene hadde på den tiden ikke mange muligheter for å behandle pasienten, men målet var først og fremst å få pasientene rolig, avslappet og fjerne den galskapen de tydeligvis hadde i hodet.
En av de første behandlingene var langbad. Det gikk ut på å være i et badekar fylt med 36 graders vann fra flere dager til halvannet år.

Malaryiabehandling skulle føre til at pasientene fikk feber, som igjen skulle drepe galskapen i pasientens hodet. Dette endte bare med at pasienten døde.
Legene eksperimenterte med å trekke ut betente tenner og fjerne mandler, men det førte til fordøyelsesproblemer. Sterilisering med tvang skjedde for å dempe uro, og seksuelle atferder som ikke var tillatt, for eksempel homofili.
Insulinsjokk var et annet ekspriment. Pasientene fikk store doser insulin som skulle fjerne schizofreni. De fikk epileptiske anfall, avføring ble ukontrollert og falt til slutt i koma.

Kardiasol var et hjertestimulerende middel som skulle gjøre pasienten bevisstløs. De fikk ramper, sluttet å puste som resulterte til at mange døde.

En av de verste behandlingsmåtene var nok Logotomi. Legene gikk så langt, at de begynte med hjernekirurgi. De fjernet den øverste delen av pannebrusken for så å ta bort noen biter og lappe dem sammen igjen mens pasienten var ved full bevissthet. Logotomien førte til stor angst, og mange mistet følelser og en del av personlighetene sine.

Alle disse behandlingsmåtene var ikke vellykket, men pilleindustrien forsatte.

Idag, ser vi dette som fysisk overgrep mot mennesker, en forferdelig behandling som beskriver dette emnet ekstremt galskap.
Tor Johan Ekeland forteller at behandling av galskapen har gjort det verre. Selv om legene behandlet pasientene fysisk og psykisk brutalt på den tiden, så må man se det i et historisk perspektiv. De var bare et produkt i sin tid. Man kan ikke dømme det de gjorde på den tiden. Det var den kunnskapen de hadde, likevel om vi ser det som overgrep.
Alle ideène kom fra utlandet, som tyskland, England og Frankrike. Derfor var det naturlig å prøve ut behandlingene.

I vår tid, behandles pasientene alt for mye med piller. Pilletypene deles inn i tre hovedgrupper: Antidepressiva, stemningstabiliserende midler og antipsykotisk.

Denne dokumentaren førte til at jeg fikk et nærmere innblikk på hvordan de med psykiske lidelser hadde det før. Jeg kan ikke beskrive helt hvor forferdelig det var å se på dokumentaren, de var jo alle mennesker!

Jeg mener også at vi kanskje ikke kan dømme legene som utførte alle behandlingene med at de brukte fysisk overgrep over pasientene. Det kan faktisk hende at vi ikke hadde kommet så langt som vi gjør idag, hvis legene på den tiden ikke utforsket som de gjorde.

Pillebruken og medisiner idag brukes altfor mye! Jeg tror folk glemmer at medisin faktisk er gift. Når det gjelder mennesker som har psykiske lidelser, så tror jeg faktisk ikke at det finnes medisinsk kur mot det.

- en ting til.. jeg innser at jeg må være glad over at jeg er frisk som en fisk som ikke har noe problemer, verken psykisk eller fysisk og skal ikke klage over små ting i hverdagen.

"Kunnskap er næring for sjelen" - Platon

Platon – en av de mest betydningsfulle filosofer i historien!
Platon var en gresk filosof, født år 427 f.Kr som kom fra en innflytelsesrik familie i Athen. Platon begynte sin karriere med å være tragediedikter. Han var en elev av Sokrates som også var en stor filosof. De møttes i Athen, og Platon ble veldig inspirert av ham. Men Platon var også påvirket av pytagoreerne, et orientalsk inspirert religiøst brorskap som dyrket tallmagi og reinkarnasjon, og som sa at menneskets sjel og kropp er i evig konflikt med hverandre.
Platon var rundt 50 år da han grunnla sin skole med matematikeren Theaitetos. Akademiet ble skolens navn og Platons mål med Akademiet, var å sørge for at fremtidige ledere i Athen og andre bystater skulle få utdanning. Skolen hadde undervisning i filosofi, astronomi, gymnastikk og matematikk – særlig geometri. Han døde 80 år gammel

Platons syn på liv og sjel.
Platon hadde et dualistisk syn på verden og sammenligner sjelen med ideene. I følge han, er mennesket et todelt, mellom kropp og sjel. Kroppen tilhører den sansbare verden. Sjelen er usynlig og tilhører idéverden. Med kroppen, det vil si med f.eks. øynene, kan vi se trær, steiner, bygninger og andre synlige ting. Men ingen av kroppens sanser kan gi oss kjennskap til ideene. Det kan bare tenkingen gi, det vil si sjelen. Sjelen og ideene har derfor noe til felles, de kan ikke brytes ned eller gå til grunne. På samme måte som ideene, er sjelen evig og udødelig. Vi har en udødelig sjel som ble dannet i ideenes verden. Kroppen kan beskrives som en container i sanseverden. Sjelen bosetter seg i containeren når den først blir dannet. Det man kan føle og kjenne tilhører kroppen. Det man kan tenke tilhører sjela. Kroppen og sjelen er derfor adskilt.

Dualismen – todelt
I filosofien betegner dualisme at verden kan deles inn i to adskilte deler, men at begge eksisterer og er likeverdige. På den ene siden har vi kroppen (det fysiske) og på den andre siden har vi sjelen (det psykiske). Kroppen og sjelen er altså to fundamentalt forskjellige substanser som lever hver for seg.


Kropp og sjel er veldig interessant og snakke/skrive om. Det diskuteres hver dag og alle religioner har for det meste forskjellige meninger om hva som skjer med sjelen når kroppen dør.
Jeg personlig mener også at kroppen og sjelen er to forskjellige substanser som eksisterer hver for seg, men at de er avhengige av hverandre. Mennesket utvikler seg, derfor tror jeg og at mekanismen som legger vekt på naturvitenskapen også spiller en stor rolle for hvordan vi blir til og hvordan vi tenker.

Hvem er denne bloggeren?

Hei!

Mitt navn er Maria, er 17 år og bor på Kattem med familien min.
Denne bloggen ble opprettet i sammenheng med et av mine programfag på videregående skole, nemlig Psykologi!
Bloggen skal gi et innblikk på hva jeg jobber med i psykologi timene på skolen og hva jeg arbeider med hjemme. Psykologi høres utrolig spennende ut, og jeg ser fram til å lære mer om faget og bli enda mer kunnskapsrik.
Dette er da mitt første innlegg og jeg gleder meg til å skrive flere innlegg om interessante temaer innen psykologi.