Før jeg begynner å fortelle om eksperimentet, er det viktig å vite litt mer om sosialpsykologi for å forstå hvorfor dette forsøket ble utført.
Sosialpsykologi defineres i følge læreboka Psykologi 2 slik: "Sosialpsykologi er en krysning mellom psykologi og sosiologi , altså mellom studiet av individet og studiet av samfunnet. Sosialpsykologien ser på hvordan mennesker og de sosial miljøene og gruppene som de er en del av"(Larsen et. al. 2011: 80)
"Den psykologiorienterte sosialpsykologien fokuserer på individet og prøver å forstå hvordan tanker, følelser og atferd blir påvirket av andre mennesker. Retningen bygger på den naturvitenskapelige tilnærmingsmåten som psykologi i sin alminnelighet i stor grad baserer seg på. Viktige temaer er: holdninger, sosial forståelse, sosiale mistforståelser og uoverstemmelser, sosial påvirkning og mellommenneskelig atferd." (Larsen et. al. 2011: 80)
"Den sosiologiorienterte sosialpsykologien fokuserer på atferden til grupper på individnivå (mikronivå) men også gryppedynamikk, gruppeutvikling og menneskemasser på samfunnsnivå (makronivå). Viktige temaer er: sosiale roller, klassetilhørlighet, kjønn, familie, individens sosialisering, sosial endring og sosial indentitet." (Larsen et. al. 2011: 80
I dette eksperimentet har vi lagt mer vekt på den sosiologiorienterte sosialspykologien da det handler mer om samfunnet i trøndelag og ikke på enkeltmennesket. Hovedområdet i sosialpsykologi handler kort om individet som en del av det sosiale fellesskapet. Det dreier seg om grupper, roller, verdier og holdninger, sosial kompetanse og ledelse og makt.
Vi har utdypet oss i kapittel 4 som omhandler grupper.
"Studiet av grupper og studiet av hvordan menneskers atferd blir påvirket av de gruppene de inngår i, har alltid hatt en framtredende plass innenfor sosialpsykologien"( Larsen et. al. 2011: 111)
Det finnes grupper overalt i samfunnet rundt oss, og vi er medlemmer av mange ulike grupper. Å være med i grupper og i fellesskap er viktig for alle mennesker. Det som egentlig bestemmer hvilke grupper vi ønsker å bli en del av, er våre behov og våre behov varierer fra person til person. Hvorfor gruppetilhørighet er viktig, merket vi fort i dette eksperimentet, både for vår egen del og de vi prøvde å få kontakt med.
Eksperimentet.
Gruppen jeg var med, bestod av Mona, Hanne, Marlene, Maiken, Mia og meg. Etter små diskusjoner fram og tilbake, bestemte vi oss for å undersøke hvor sosiale trøndere er. Vi ville finne ut om folk virkelig var mottakelige for dialog med fremmende. Med dette i bakhodet, gikk vi rundt på Trondheim Torg og prøvde å starte samtaler med villt fremmende. Selv syntes vi dette var litt ukomfortabelt i begynnelsen, men vi ble mer utadvendt etterhvert. Etter vi hadde snakket med en del folk, bestemte vi oss for å spørre om folk syntes det var ukomfortabelt at fremmende som oss kom bort og snakket med dem.
Først testet vi altså hvor mottakelig folk var for samtaler med fremmede, deretter spurte vi folk om hva de syntes om dette.
Vi merket fort at det var mindre skremmende å starte en samtale med folk hvis vi gikk i grupper eller par. Samtalene fikk ingen god flyt om vi dro alene. Vi merket også at "forsøkskaninene" ble mer avslappet om de selv var i grupper.
Forsøket endte med flere gode og viktige svar. Folk flest er mottakelig for samtaler med fremmede. Mesteparten synes det er hyggelig å bli pratet til, men få tar initiativet til å ta kontakt med fremmede selv. Vårt inntrrykk er at menn er mer mottakelig enn kvinner, og eldre er mer mottakelig enn andre. Folk fra utenlandsk opprinnelse var mer åpen for samtale med fremmede.
I og med at vi spør villt fremmede og det er fremmede som svarer, så kan man ikke kalle noen av personene for verken primær- eller sekundærgrupper. Men gruppen min bestod av klassekamerater som inneholdt begge deler. Noen i gruppen står meg nær, som jeg mener ligger i primærgruppen, andre i gruppen er personer som jeg kun har kontakt med på skolen og er derfor i sekundærgruppen.
Vi merket fort at folk vi snakket til, tilhørte forskjellige grupper. En mann med utenlands opprinnelse sa: "vi utlendinger er mer åpne for samtaler med folk vi ikke kjenner, norske folk er så sjenerte"
Innenfor gruppepsykologien skiller vi mellom egengrupper og fremmedgrupper. Egengrupper er de vi identifisere oss med og har en betydelig lojalitet i forhold til. Fremmedgrupper markerer av forskjeller i forhold til andre grupper, det blir altså snakk om "vi" og "de andre". I dette tilfellet mener mannen at "vi utlendinger" er åpne, "de norske" er sjenerte. Her skiller han klart grupper med utelandsk eller norsk opprinnelse, noe som kan ha med bakgrunn og kultur og gjøre. Han som alle andre, tilhører en referansegruppe . En referansegruppe er en gruppe vi henter våre ideer, normer og holdninger fra. Denne mannen har sikkert hentet sine idealer fra sin familie.
Uten at vi tenkte noe spesielt over det, spurte vi flest personer som var alene og ikke grupper. Flere faguttrykk som derfor ikke har så mye sammenheng med dette eksperimentet er:
Formelle og uformelle grupper - grupper som bevisst dannes, og motsatt
Medlemsgrupper - en gruppe man er medlem av
Konformitet - en ensretting av individets tanker, følelser og atferd etter gruppens normer.
Gruppetenkning - grupper, og arbeidsgrupper ofte når fram til en felles beslutning uten å ha evaluert situasjonen tilstrekkelig eller undersøkt de forskjellige alternativene godt nok.
Gruppepolarisering- når medlemmer av grupper med noenlunde samme holdning beveger seg mot en felles holdning som er mer ekstrem enn den holdningen de begynte med - og får sterke fronter mot grupper med andre meninger.
NB: videoen og eventuelt bilder blir lastet opp så fort det lar seg gjøre!
tirsdag 29. november 2011
onsdag 23. november 2011
Sosiale roller - oppgave 4
Hva er sosiale roller? En rolle er et sett av forventninger og normer som blir rettet mot personer i bestemte posisjoner i en bestemt sosial sammenheng.
1. Lederen
2. De aktive
¨
Å ha flere roller man kan velge, er som å skifte klær.
Det er kjent at vi mennesker ikke bare inntar én rolle, men at vi hopper inn og ut av mange forskjellige roller. I løpet av livet framstår vi i ulike roller, det skjer ofte ubevisst, men noen ganger kan vi også bli veldig bevisst på våre roller.
Som 18-åring har jeg forskjellige roller, og uten at jeg egentlig tenker over det så endrer atferden min avhengig av hvem jeg er med.
Jeg har ulike roller, blant annet som datter, storesøster, elev, venn og kollega
Som datter, bør jeg være pliktoppfyllende f.eks. vaske kopper og klær, vær hjemme til rett tid og snakke på en måte som er tilfredsstillende for mine foreldre.
Som storesøster er jeg et forbilde, og bør oppføre meg på en god måte som gjør at lillesøsteren min kan ha spor og følge.
Som elev bør jeg lytte til lærer, komme tidsnok til skolen, gjøre lekser og gjennomføre prøver.
Som venn bør jeg dele og vise glede, være en god lytter og vise at jeg bryr meg.
Som kollega bør jeg vise respekt, gjøre jobben min og være hjelpsom.
Jeg bruker ordet "bør" og ikke "må" fordi det er ikke en fasit på hvordan man skal være, vi kan altså velge å framstå på ulike måter i ulike situasjoner og måtene vi velger, representerer hvem vi er. Samtidig har vi en viss aning om hva de ulike rollene innebærer, som fører til gjensidig forventning til atferd - dette blir kalt rolleforventninger. Hvordan mottakeren opplever din rolle kalles for rolleopplevelsen.
Hvilke roller som er viktigst for meg, er de tilskrevne rollene, altså de rollene vi får når vi blir født, eller når vi oppnår en bestemt tidsalder. Da snakker jeg om det å være datter, storesøster og elev. Gjennom kultur og tradisjon får jeg et inntrykk av hvordan man skal oppføre seg som datter og storesøster. Noen ganger liker jeg ikke rollen som datter, fordi jeg er uenig i hvordan en datter skal være, i forhold til det min mor mener. Et eksempel er at jenter har mer ansvar i hjemmet enn det gutter skal ha, det er veldig begrenset på hva jeg kan gjøre, men mamma kommer fra en veldig autoritær familie. Det å ikke være helt enig i rollen, kalles rolledistanse. Alle barn inntar automatisk rollen som elev, så det er på en måte også en av de tilskrevne rollene. Å være elev gjør meg bevisst på hva som er viktig når det gjelder karierre og framtid. Dette er naturligvis viktig hos et menneske.
En venn eller kjæreste er oppnådde roller, som er blitt til på grunnlag av særlige ferdigheter, kunnskaper og personlig innsats. Her velger vi en viss grad selv hvordan vi vil være. Oppnådde roller, er ofte roller hvor man oppfører seg, slik man vil andre skal gjøre mot seg.
Jeg jobber fortiden på Coop Obs City Syd som kassemedarbeider, og har en rolle som består av å sitte i kassa, hilse, scanne varer og motta penger, veksle tilbake, og si "på gjensyn". Dette er noen få av oppgavene som kreves for å bli en kassemedarbeider. Å søke jobb som kassemedarbeider er med andre ord å søke seg til rollen, fordi rollen har en bestemt stillingsbeskrivelse, en slik rolle kalles for en formell rolle. Det motsatte er da uformelle roller, som ikke er avtalt og bestemt, men som oppstår i det daglige samspillet mellom de forskjellige gruppemedlemmene som gir ulik status og pretisje i gruppen.
I klassen er jeg kanskje litt mer stille og avslappende i forhold til de andre elevene. Jeg gjør ikke mye ut av meg og holder ting litt for meg selv. Jeg blir sikkert derfor "dømt" som den passive. Dette er en rolle innenfor de fem uformelle standardroller som sosialpsykologien Arne Sjølund tok for seg. Rollen blir dømt fra andre, men det er i hovedsak jeg som bestemmer hvordan jeg skal være også.
Om du lurer, er listen til Arne Sjølund slik:1. Lederen
2. De aktive3. Medløperne
4. De passive
5. De perifere¨
Å ha flere roller man kan velge, er som å skifte klær.
mandag 14. november 2011
Stikkord til prøve - kap. 3 Hva er sosialpsykologi
Sosialpsykologi: forholdet mellom individ og fellesskap i et psykologisk perspektiv.
- krysning mellom psykologi og sosiologi
- ser på hvordan mennesker i de sosiale miljøene og gruppene som de er en del av, gjensidig og påvirker hverandre.
- krysning mellom psykologi og sosiologi
- ser på hvordan mennesker i de sosiale miljøene og gruppene som de er en del av, gjensidig og påvirker hverandre.
· Den psykologiorienterte sosialpsykologien:- fokuserer på individet og prøver å forstå hvordan tanker, følelser og atferd blir påvirket av andre mennesker.
- bygger på den naturvitenskapelige tilnærmingsmåten.
viktige tema: holdninger, sosial forståelse, sosial misforståelser og uoverstemmelser, sosial påvirkning og mellommenneskelig atferd.
- bygger på den naturvitenskapelige tilnærmingsmåten.
viktige tema: holdninger, sosial forståelse, sosial misforståelser og uoverstemmelser, sosial påvirkning og mellommenneskelig atferd.
· Den sosiologorienterte sosialpsykologien:
- fokuserer på atferden til grupper på individnivå, gruppedynamikk, gruppeutvikling og menneskemasser.
- utforsker demografiske, sosiale og kulturelle fenomener som sosiale roller, klassetilhørighet, kjønn, familie, individets sosialisering, sosial endring og identitet.
- fokuserer på atferden til grupper på individnivå, gruppedynamikk, gruppeutvikling og menneskemasser.
- utforsker demografiske, sosiale og kulturelle fenomener som sosiale roller, klassetilhørighet, kjønn, familie, individets sosialisering, sosial endring og identitet.
Den eksperimentelle sosialpsykologien:
- USA, 1900-tallet
- dreier seg om gruppepåvirkning, holdninger, fordommer
- Muzafer Sherif, Salomon Asch, Stanley Milgram
- preget av laboratorieforskning eller felteksperimenter
- mål: undersøke menneskers reaksjoner under så kontrollerte forhold som mulig. Finne lovmessigheter som gjelder for alle mennesker.
De to perspektivene:
- USA, 1900-tallet
- dreier seg om gruppepåvirkning, holdninger, fordommer
- Muzafer Sherif, Salomon Asch, Stanley Milgram
- preget av laboratorieforskning eller felteksperimenter
- mål: undersøke menneskers reaksjoner under så kontrollerte forhold som mulig. Finne lovmessigheter som gjelder for alle mennesker.
De to perspektivene:
· Individualpsykologisk perspektiv:
- forstå hvordan gruppen påvirker de enkelte medlemmenes atferd.
- forstå hvordan gruppen påvirker de enkelte medlemmenes atferd.
· Gruppespykologisk perspektiv:
- forstå hvordan enkeltmenneskets oppførsel blir påvirker av gruppen
- forstå hvordan enkeltmenneskets oppførsel blir påvirker av gruppen
Gustave Le Bon; grupper kan ha en voldsom stor innflytelse på oss, uten at vi er klar over det.
- studerte marginaliserte grupper, kom fram til at det oppstår en flokkmentalitet eller kollektiv atferd, og denne atferden fører til at de enkelte medlemmene i gruppen blir i stand til å oppføre seg på måter som de ikke ville funnet på om de hadde vært alene.
- kunne sammenlignet dette med den ubevisste atferden man kan se i forbindelse med hypnose, vi-stemning.
The bystander effect: mennesker som er samlet på et sted blir individuelt mindre ansvarlig.
Sosialiseringprosessen: prosess der den ytre sosiale og samfunnsmessige virkeligheten blir internalisert og slik blir en del av holdningene, verdiene, kunnskapene, ferdighetene og væremåtene til individet. En prosess der individet blir utviklet fra et biologisk til et sosialt og kulturelt vesen.
Georg Herbert Mead: gest er en symbolsk handling som har betydning utover den fysiske form eller atferd. Barnet gjør seg til et objekt for seg selv, tenker og reflekterer over egen væremåte for det å endre eller korrigere egne handlinger i samspillet med andre.
Signifikante andre: konkrete eller betydningsfulle mennesker i egne omgivelser
Selvbilde: hvordan vi ser på og vurderer oss selv. Positivt selvbilde fører til gode sosiale relasjoner og positive opplevelser som fører til sterkere selvbilde.
Oppdragelse: grunnleggende trekk ved den menneskelige tilværelse
Diane Baumrind – Oppdragelsesstiler.
Den autoritære oppdragelsesstilen: stiller krav til barnet uten samtidig å være støttende og lydhør i forhold til barnets ønsker og behov. Foreldrene verdsetter lydighet, respekt, arbeid, tradisjon og konformitet. Barna blir trassige, tilbaketrukne, mindre selvstendig, initiativrike. Jenter, mangel på motivasjon. Gutter, aggressivitet.
Den uinvolverte oppdragelsesstilen: foreldre uinteresserte i barn og stiller ikke krav, omsorgssvikt. Barna kan bli hemmet på alle utviklingsområder.
Den ettergivende oppdragelsesstilen: stiller få krav til barnet, er lydhøre og støttende. Nøler med å bryte inn når barna bryter regler for sosial oppførsel, angst for å bli for autoritær. Tror at barnet finner god sosial atferd selv. Barna kan bli uten impulskontroll, avhengig av voksne, gir opp når det oppstår utfordring.
Den autoritative oppdragelsesstilen: lydhøre, nære men setter grenser som blir satt på en tålmodig og argumenterende måte. Konflikter blir tatt opp. Barna blir samarbeidsvillig, uavhengig av selvtillit når utfordringer oppstår. Lite preget av tradisjonell kjønnsrolle.
Oppdragelsesstilene er forenklet: amerikansk undersøkelse, vanskelig å plassere foreldre i en bestemt stil, bruker forskjellige oppdragelsesstiler på forskjellige tidspunkter/omstendigheter/barn. Foreldre består av to personer, som kan være forskjellig. Utelukker å tolke barnas atferd som en konsekvens av oppdragelsesstilen, glemmer at måten de får omsorg på kan være konsekvens av barnas atferd og temperament.
Den autorative oppdragelsesstilen mest vanlig: demokratisk oppdragelse – demokratiske verdier og medbestemmelse er med i samfunnslivet og arbeidslivet, også i familielivet.
«den postmoderne familien» : forhandlingsfamilie, argumentenes vekt som er avgjørende – ikke voksnes styrke og maktposisjon. Barna er familiens sentrum, få søsken fører til mer konsentrasjon til hvert enkelt fordi de er ønskede barn. Foreldre vet barn er formbart som gjør at oppdragelse er ganske avgjørende. Usikkerheten om foreldre gjør det riktige ovenfor barnet fører til at den autoritære oppdragelsen blir undergravd, samtidig som det er vanskelig å finne faste verdier for hva som er riktig og galt.
Positivt: barn er flink til å stille krav, mindre autoritetstro, selvsikker i sosiale sammenhenger.
Negativt: den svekkede autoritetstroen, uten regler kan skape egoisme, usikre og konstant forhandlende barn.
Ellen Key: Barnets århundrade 1990, kamp mot den autoritære oppdragelsen
Jespe Juul: Dit kompetente barn 1995, den autoritære oppdragelsen ødelegger menneskers egenverdi, påvirket av spedbarnsforskningen.
1960: nedgang i den autoritære oppdragelsen – demokratisering av samfunnet(rettigheter til individer) som har preget pedagogikken.
Jean Piagets: barn tenker like mye men annerledes, må derfor ta hensyn.
1979: Sverige danner lov mot fysisk straff
- studerte marginaliserte grupper, kom fram til at det oppstår en flokkmentalitet eller kollektiv atferd, og denne atferden fører til at de enkelte medlemmene i gruppen blir i stand til å oppføre seg på måter som de ikke ville funnet på om de hadde vært alene.
- kunne sammenlignet dette med den ubevisste atferden man kan se i forbindelse med hypnose, vi-stemning.
The bystander effect: mennesker som er samlet på et sted blir individuelt mindre ansvarlig.
Sosialiseringprosessen: prosess der den ytre sosiale og samfunnsmessige virkeligheten blir internalisert og slik blir en del av holdningene, verdiene, kunnskapene, ferdighetene og væremåtene til individet. En prosess der individet blir utviklet fra et biologisk til et sosialt og kulturelt vesen.
Georg Herbert Mead: gest er en symbolsk handling som har betydning utover den fysiske form eller atferd. Barnet gjør seg til et objekt for seg selv, tenker og reflekterer over egen væremåte for det å endre eller korrigere egne handlinger i samspillet med andre.
Signifikante andre: konkrete eller betydningsfulle mennesker i egne omgivelser
Selvbilde: hvordan vi ser på og vurderer oss selv. Positivt selvbilde fører til gode sosiale relasjoner og positive opplevelser som fører til sterkere selvbilde.
Oppdragelse: grunnleggende trekk ved den menneskelige tilværelse
Diane Baumrind – Oppdragelsesstiler.
Den autoritære oppdragelsesstilen: stiller krav til barnet uten samtidig å være støttende og lydhør i forhold til barnets ønsker og behov. Foreldrene verdsetter lydighet, respekt, arbeid, tradisjon og konformitet. Barna blir trassige, tilbaketrukne, mindre selvstendig, initiativrike. Jenter, mangel på motivasjon. Gutter, aggressivitet.
Den uinvolverte oppdragelsesstilen: foreldre uinteresserte i barn og stiller ikke krav, omsorgssvikt. Barna kan bli hemmet på alle utviklingsområder.
Den ettergivende oppdragelsesstilen: stiller få krav til barnet, er lydhøre og støttende. Nøler med å bryte inn når barna bryter regler for sosial oppførsel, angst for å bli for autoritær. Tror at barnet finner god sosial atferd selv. Barna kan bli uten impulskontroll, avhengig av voksne, gir opp når det oppstår utfordring.
Den autoritative oppdragelsesstilen: lydhøre, nære men setter grenser som blir satt på en tålmodig og argumenterende måte. Konflikter blir tatt opp. Barna blir samarbeidsvillig, uavhengig av selvtillit når utfordringer oppstår. Lite preget av tradisjonell kjønnsrolle.
Oppdragelsesstilene er forenklet: amerikansk undersøkelse, vanskelig å plassere foreldre i en bestemt stil, bruker forskjellige oppdragelsesstiler på forskjellige tidspunkter/omstendigheter/barn. Foreldre består av to personer, som kan være forskjellig. Utelukker å tolke barnas atferd som en konsekvens av oppdragelsesstilen, glemmer at måten de får omsorg på kan være konsekvens av barnas atferd og temperament.
Den autorative oppdragelsesstilen mest vanlig: demokratisk oppdragelse – demokratiske verdier og medbestemmelse er med i samfunnslivet og arbeidslivet, også i familielivet.
«den postmoderne familien» : forhandlingsfamilie, argumentenes vekt som er avgjørende – ikke voksnes styrke og maktposisjon. Barna er familiens sentrum, få søsken fører til mer konsentrasjon til hvert enkelt fordi de er ønskede barn. Foreldre vet barn er formbart som gjør at oppdragelse er ganske avgjørende. Usikkerheten om foreldre gjør det riktige ovenfor barnet fører til at den autoritære oppdragelsen blir undergravd, samtidig som det er vanskelig å finne faste verdier for hva som er riktig og galt.
Positivt: barn er flink til å stille krav, mindre autoritetstro, selvsikker i sosiale sammenhenger.
Negativt: den svekkede autoritetstroen, uten regler kan skape egoisme, usikre og konstant forhandlende barn.
Ellen Key: Barnets århundrade 1990, kamp mot den autoritære oppdragelsen
Jespe Juul: Dit kompetente barn 1995, den autoritære oppdragelsen ødelegger menneskers egenverdi, påvirket av spedbarnsforskningen.
1960: nedgang i den autoritære oppdragelsen – demokratisering av samfunnet(rettigheter til individer) som har preget pedagogikken.
Jean Piagets: barn tenker like mye men annerledes, må derfor ta hensyn.
1979: Sverige danner lov mot fysisk straff
Den primære sosialiseringen: familie
Den sekundære sosialiseringen: barnehage, skole osv.
Dobbelsosialisering i familie og dagsinstitusjon: den sekundære sosialiseringen kan være avgjørende også.
1950: kritikere mente daginstitusjonene kunne skade barna, da de ikke hadde tette og faste omsorgspersoner. John Bowlby
I dag: daginstitusjon har positiv innflytelse, barnet er sammen med fagpersoner, her kan barnet lære å gi uttrykk for hva det ønsker, komme overens med andre og utøve selvkontroll. Lærer barna å skape tillit som er viktig for vennskap og felleskap senere.
Sosial kompetanse: evnen til å fungere i samspill og sosial samhandling med andre, og kunne lykkes i møte med andre mennesker = hvordan vi mestrer omgivelsenes forventninger og dekker våre sosiale behov.
Ogden: sosial kompetanse er kunnskap, ferdigheter, holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner.
Garbarino: sosial kompetanse avhenger av miljøet vi e i, og skal bidra positivt til vår livskvalitet. Barn dekker sosiale behov på kulturelt og samfunnstilpassede måter
Sosiale ferdigheter deles i 5 områder:
Empati – leve inn i andres situasjon
Samarbeidsferdigheter – bruke tiden fornuftig men man venter på tur, dele og hjelpe andre, følge regler og ikke å protestere
Selvhevdelse – å kunne be om hjelp og info. , presentere seg og reagere på andres handlinger
Selvkontroll – regulere forhold mellom atferd og følelser, impulskontroll
Ansvarlighet – vise respekt for enge og andres eiendeler og utføre oppgaver.
Alle ferdighetene handler om prososiale handlinger = trøste- og- hjelpe atferd.
Bourdieu: kapital og habitus
Den økonomiske kapitalen – adgang til penger og materielle goder
Den kulturelle kapitalen – språklig kompetanse og evne til å beherske dannelsesmessige eller sosiale kode.
Den sosiale kapitalen – verdien man har av sine sosiale forhold og nettverk/grupper man inngår i som nyttiggjøres.
Habitus: internaliseringen av kapitalformene. Den habitus individet har, bestemmer hans/hennes valgmuligheter og livsvei på lengre sikt. Kroppslig lagret erfaring.
Riesman – tre sosialkarakterer basert på samfunnstyper
Det tradisjonelle samfunnet – den tradisjonsstyrte sosialkarakteren
Det moderne industrisamfunnet – den indrestyrt sosialkarakteren
Det postmoderne samfunnet – den gruppestyrte sosialkarakteren
Den sekundære sosialiseringen: barnehage, skole osv.
Dobbelsosialisering i familie og dagsinstitusjon: den sekundære sosialiseringen kan være avgjørende også.
1950: kritikere mente daginstitusjonene kunne skade barna, da de ikke hadde tette og faste omsorgspersoner. John Bowlby
I dag: daginstitusjon har positiv innflytelse, barnet er sammen med fagpersoner, her kan barnet lære å gi uttrykk for hva det ønsker, komme overens med andre og utøve selvkontroll. Lærer barna å skape tillit som er viktig for vennskap og felleskap senere.
Sosial kompetanse: evnen til å fungere i samspill og sosial samhandling med andre, og kunne lykkes i møte med andre mennesker = hvordan vi mestrer omgivelsenes forventninger og dekker våre sosiale behov.
Ogden: sosial kompetanse er kunnskap, ferdigheter, holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner.
Garbarino: sosial kompetanse avhenger av miljøet vi e i, og skal bidra positivt til vår livskvalitet. Barn dekker sosiale behov på kulturelt og samfunnstilpassede måter
Sosiale ferdigheter deles i 5 områder:
Empati – leve inn i andres situasjon
Samarbeidsferdigheter – bruke tiden fornuftig men man venter på tur, dele og hjelpe andre, følge regler og ikke å protestere
Selvhevdelse – å kunne be om hjelp og info. , presentere seg og reagere på andres handlinger
Selvkontroll – regulere forhold mellom atferd og følelser, impulskontroll
Ansvarlighet – vise respekt for enge og andres eiendeler og utføre oppgaver.
Alle ferdighetene handler om prososiale handlinger = trøste- og- hjelpe atferd.
Bourdieu: kapital og habitus
Den økonomiske kapitalen – adgang til penger og materielle goder
Den kulturelle kapitalen – språklig kompetanse og evne til å beherske dannelsesmessige eller sosiale kode.
Den sosiale kapitalen – verdien man har av sine sosiale forhold og nettverk/grupper man inngår i som nyttiggjøres.
Habitus: internaliseringen av kapitalformene. Den habitus individet har, bestemmer hans/hennes valgmuligheter og livsvei på lengre sikt. Kroppslig lagret erfaring.
Riesman – tre sosialkarakterer basert på samfunnstyper
Det tradisjonelle samfunnet – den tradisjonsstyrte sosialkarakteren
Det moderne industrisamfunnet – den indrestyrt sosialkarakteren
Det postmoderne samfunnet – den gruppestyrte sosialkarakteren
Sommeren er over.. Psykologi 2!
Jeg er tilbake for fullt med denne psykologi bloggen! Dette er da siste året jeg har psykologi, og har fått tildelt Psykologi 2 med Aschehoug som forlag. Jeg kommer til å skrive innlegg som omhandler blant annet innen psykologien i dag, sosialpsykologi, kommunikasjon, helsepsykologi & klinisk psykologi som er de 4 store delene i boka. Håper dette året går like smooth som i fjor.
tirsdag 3. mai 2011
Livskvalitet
Etter å ha brukt en del tid på å lese artikkelen om livskvalitet av Thomas Hylland Eriksen, ble jeg veldig interessert og hengt opp i dette. Eriksen skrev om et sosialantropologisk perspektiv på livskvalitet, noe jeg har lyst til å undersøke videre på!
Gjennom et langt intervju med en person som står meg nær, skal jeg nå rapportere og drøfte temaet livskvalitet. Jeg tar i utgangspunktet læreboka for å vise hva jeg har lært i løpet av dette skoleåret.
Denne personen foretrekker å være anonym men forteller gjerne at det er en mann i 40-50 årene som har barn. Han er ikke fra Norge og har derfor erfaringer og opplevelser fra hjemlandet som kan gjøre dette intervjuet interessant da han kanskje har andre syn på ting enn det vi i Norge har.
Spørsmål til intervjuet:
1. Når mener du man har god helse? I dette tilfellet, har du god helse? Hvorfor, hvorfor ikke?
- Man har god helse når man har det fysisk og psykisk bra. For meg, er det viktig å være frisk for å kunne jobbe og tjene penger til familien min. Å være psykisk bra for meg er å kunne ha god kontakt med kjente og kjære. De gir meg trygghet og kjærlighet som alle mennesker trenger for å ha det godt. God helse er noe av det viktigste her i livet. Har du ikke god helse, vil verden bli mye tyngre for deg enn det kunne vært. Jeg hadde dårlig helse før jeg kom til Norge, det var rett og slett forferdelig. Jeg måtte flykte fra land til land med båt og spiste ikke på mange dager. Flere døde ombord på grunn av sult og sykdom. Jeg er så utrolig glad for at jeg befinner meg i Norge i dag.
Man vet selv hva man trenger for å ha det godt. Men det er viktig å lære seg at man ikke trenger absolutt alt for å ha god helse. Det er jo menneskelig å tenke at det er om å overleve lengst, er det ikke? Og da snakker jeg bare om mat, drikke, et hjem og jobb. Flere vil nok nevne tusenvis av andre ting, men for å kunne overleve, har ikke mennesket så altfor mange behov, det er bare vi som er opplært til å ha så mange behov. Da jeg forsatt var i hjemlandet mitt, var det viktigste å tjene penger til familien min og få minst en lite måltid hver dag. Jeg trengte ikke mer enn det. Jeg var opplært til å ikke trenge mer enn det heller. I Norge er flesteparten veldig bortskjemt, men for de kan det jo være normalt å ha to biler, en hytte og en sommerbåt med mere. Jeg har bodd i Norge i snart 20 år, og merker selv at jeg har flere behov enn det jeg hadde. Hvorfor? Jo fordi jeg har muligheten til å oppnå flere ting nå. Jeg har muligheten til å få et overskudd av mat og bli forfremmet på jobben slik at jeg får høyere lønn og tjene mer penger. For 25 år siden eksisterte det ikke i tankene om at jeg kunne ha det så godt som jeg har det nå. Derfor hadde jeg mindre behov enn det jeg har nå. Jeg har god helse nå fordi jeg er frisk, har en inntekt og får omsorg av familien min når jeg trenger det. Jeg kommer nok aldri til å si at jeg har dårlig helse så lenge jeg bor i Norge, fordi jeg vet hvor dårlig jeg kunne ha hatt det.
2. God helse fører til god livskvalitet, hva mener du er god livskvalitet?
- God livskvalitet, vil rett og slett si at man har et godt liv. Men hva som skal til for å ha et godt liv er forskjellig fra person til person. Noen legger mer vekt på penger enn familie og noen mener familie er det viktigste man har. Jeg må innrømme at penger har blitt veldig viktig for meg, enn det var før. Jeg føler ansvar for å forsørge familien min og som alle voksne innerst inne vet, så klarer man på en måte ikke å leve et godt liv uten penger, om man ikke velger å leve som munk. Noen få i slektningen min har valgt å bo i tempel og leve i sølibat. De har altså veldig sterk tro til religionen sin. Religion mener jeg er viktig for å ha en tro, uansett hvilken religion man tilhører. Jeg velger å ikke bli munk, fordi da føler jeg livet blir litt meningsløst. Jeg ønsker et liv hvor jeg kjenner trygghet og har mine nærmeste ved min side, det er da livet plutselig blir så meningsfullt. Jeg vil nok ikke si at Gud bestemmer om jeg er frisk eller syk, men jeg tror på karma. Gjør jeg gode gjerninger får jeg det samme tilbake, men har jeg negativ innstilling og gjør andre vondt vil det også vende tilbake til meg.
God livskvalitet er for mange å leve i luksus, men for meg spiller det ikke noe rolle å være rik, hvis jeg er dødssyk. Helsa er viktigst for å ha god livskvalitet, i tillegg til de andre behovene som jeg nevnte på forrige spørsmål. Livet er ikke lett, men ha troen på at du lever et godt liv og har god livskvalitet, så vil du nok oppleve det.
3.Av dine erfaringer og opplevelser, hva har påvirket positivt og negativt - fortell om episoder som du aldri glemmer.
- Jeg glemmer aldri den dagen jeg fikk norsk statsborgerskap. Jeg gråt av glede og tenkte at jeg heretter kunne leve trygt i Norge og kanskje få familien min hit. Jeg glemmer heller ikke dagen jeg fikk min kone. Jeg kom fra en fattig familie, og fruen fra en velstående familie. I min kultur, er det slik at foreldre bestemmer hvem man skal gifte seg med, spesielt jentene. Foreldrene til fruen ville ikke at hun skulle gifte seg med meg fordi jeg ikke hadde penger og bodde i et stråhus, men etter 10 år men forelskelse og hemmelige møter klarte vi å overbevise foreldrene hennes om at vi var ment for hverandre.
Jeg har selvfølgelig opplevd mye vondt også. Da jeg var rundt 11 år gammel, ble jeg fanget i Hong Kong for å ha stjelt et par epler på markedet da jeg var så sulten. Jeg ble en tjenestegutt noen år før jeg rømte og kom med en pose ris til min mor da jeg kom hjem. Hele prosessen og reisen til Norge var heller ikke lett. Det tok mange år før jeg kom til dette fredelige landet. Uten familien min som motivasjon har jeg nok ikke stått der jeg står idag.
4. For barn vil tryggheten i familielivet være viktig. Hva gjør du for at barna skal ha høy livskvalitet?
- Jeg er så heldig som har flinke barn og herlige barnebarn og jeg prøver å gjøre alt for at de skal ha det bra. Jeg mener det er viktig å kommunisere med barna fra de er små og også når de blir eldre. Å oppdra barn er ikke en enkel oppgave. Jeg vil aldri at mine barn skal oppleve det jeg har gjort i min barndom, og det er nok derfor jeg skjemmer dem bort litt mye. Men for å gi dem belønning, må de også ha gjort en fortjeneste. Fortjeneste kan være alt fra å rydde huset til å gjøre en god innsats på skolen. Jeg er fornøyd med hvordan jeg har oppdratt barna mine og er veldig stolt over dem. Veien til å bli en god far er utfordrende men for at barna skal være trygge, er det viktig å stå dem nær og være der når det trengs, og også litt til. Det å straffe barn fysisk er ikke lov i Norge, men jeg skal ærlig innrømme at jeg har straffet de fysisk enkelte ganger. Det er hjerteknusende å gjøre slike ting, de er jo tross alt mine barn men de må forstå at gjentatte feil aksepteres ikke. Noen ganger spør jeg meg selv, hvorfor jeg gjør det. Og da kommer svaret jeg aldri vil skal komme: på grunn av min egen barndom, jeg har selv opplevd det og vet at det virker. Nå som barna har blitt eldre, er de blitt veldig kloke og lykkelige. De nevner noen ganger at de er glad jeg straffet dem som jeg gjorde fordi de skjønte virkelig ikke selv hva de drev med. Jeg ønsker ikke å føre dette videre i generasjonen og vil med mye kommunikasjon prøve å oppnå oppdragelse med barn uten å skulle straffe dem fysisk. Som forelder mener jeg at jeg har plikt til å gi den økonomien barna trenger for å leve et godt liv. Jeg har ikke noe særlig utdanning og har derfor alltid snakket om hvor viktig skole og utdanning er for barna mine. Jeg vil at de skal få en god utdanning og bli bedre enn sin far. For at barna skal ha høy livskvalitet, må man ha en stabil familie som består av omsorg og kjærlighet. Barna skal lære å erfare både det gode og det vonde før de blir fullt voksen og flytter for seg selv. De skal oppleve å kunne lykkes med ting og takle motgang. De skal lære av sine feil og forsøke å nå nye mål hele tiden. Jeg tror barna vet at jeg prøver å gjøre alt for at de skal ha et godt liv, fordi jeg elsker dem.
5. Er arbeid/jobben din viktig for deg? Er jobben din noe du har hatt lyst til å drive med hele livet ditt, eller er det bare en jobb du har for å tjene penger?
- Jobben min er nok det viktigste jeg har, etterfulgt av familien. Man trenger penger for å bruke til ulike behov man har. Alle trenger et hjem, innbo og mat. I denne nye teknologiske verdenen skal man også ha alt av nye mobiler, biler og laptop. Det er ikke slik at jeg må ha det for å følge moten eller noe, men det er bare slik det er. Det viktigste for meg er å faktisk ha en inntekt. Den tanken gjør at jeg føler meg økonomisk trygg og at jeg vet jeg kan forsørge familien min.
Jobben jeg har nå, har jeg ikke lyst til å holde på med hele livet fordi det skader kroppen min på lang sikt og det fører til dårlig helse men jeg kan ikke forvente mer når jeg ikke har noen utdanning. Jeg må være glad for at jeg har en inntekt. Men det er derfor så viktig for meg at barna mine gjør det godt på skolen, slik at de kan jobb med det de ønsker å gjøre resten av livet.
6. Kan du sammenligne jobben du hadde før og jobben du har nå? Lønn og arbeidstid.
- Jeg var tjenestegutt da jeg rømte, og da var jeg på jobb nærmest konstant. Jeg hadde ikke timelønn som jeg har nå og jeg kunne ikke slutte underveis selv om arbeidsdagen var ferdig. Jeg måtte for eksempel flytte 100 rissekker på en dag. Og jeg kunne ikke hvile når det var kveld, før jeg fullførte alle de 100 sekkene. Jeg er kjempeglad for at jeg har denne jobben med gode kollegaer og en dyktig sjef.
7. Om du nå har materiell trygghet, stabil familie, meningsfylt arbeid og god helse. Vil du da si at du har personlig frihet? Hva er frihet for deg?
- Både ja og nei. Når jeg har nådd alle disse faktorene du har nevnt så har jeg høy livskvalitet og mye personlig frihet. Men det skal litt mer til for å føle seg helt fri og det har noe med samfunnet og gjøre. Man kan ikke leve et godt liv om landet hadde vært i krig. Å føle seg utrygg i miljøet sitt gjør at man aldri vil føle frihet. Man skal ikke gå og være redd for at ting som å bli skutt eller bli fengslet. Selv med jobb og familie, er det viktig å føle seg trygg i samfunnet og vite at man har samfunnet med seg som kan beskytte og hjelpe. Å rømme fra hjemlandet for en god stund tilbake var en risiko. Jeg hadde ikke tanker om at jeg skulle få frihet ved å dra til et nytt land, jeg kunne jo bli drept på veien. Men det var en sjanse jeg tok, og jeg kommer aldri til å angre for at jeg dro. Jeg har aldri følt mer frihet enn det jeg gjør nå. Hvis du har respekt og lever på et etisk vis i dette landet, vil du ha mye frihet. Norge er et fritt land som de fleste sier og det tryggeste landet. Jeg kan ikke be om mer frihet!
8.Har ditt nærmiljø betydd mye for deg eller har du kun hatt behov for familien din?
- Jeg har aldri vært den store taleren eller den som trenger mest oppmerksomhet. Man kan sosialisere seg med familien og føler at man alltid kan være trygg med dem. Men det er jo også godt å ha venner som man kan stole på og bruke fritiden til å gjøre felles interesser. Nærmiljøet betydde mer for meg da jeg bodde hos min mor og ikke var fullt så gammel. Vi var som en stor familie. Her i Norge, føler jeg ikke alle er så åpne og barmhjertige. De holder seg litt i sitt eget hjem og virker ikke så vennlige som folket i min kultur og mitt hjemland. Jeg har noen gode norske venner, men det er ikke slik at vi snakker om personlige ting, så sånn sett så er de mer venner på overflaten og ikke på det personlige viset.
9. Føler du noen ganger form for plikt og press fra dine foreldre og slekt?
- Selvfølgelig gjør jeg det, og det føler nok alle fra da de var barn og til de blir gamle. Jeg rømte for å ha troen på et bedre liv men også for å kunne tjene penger til å sende det videre til mine foreldre og slektninger. Noen ganger har det vært konflikter, da presset er for stort fordi de tror jeg er millionær og at jeg lever livet i paradiset. Men det er ikke slik, da jeg har en egen familie her som også trenger å forsørges. Mine foreldre beynner å bli såppas gamle, at de tar det de får og ikke ber om mer. Men slektninger forventer at jeg har en sekk med penger som står i skapet og råtner. De utnytter meg og sier de er blitt syke eller blitt frastjålet motorsykkelen sin og ikke kommer seg på jobb. Jeg føler et ekstremt press med å sende penger til familie og slektninger hele tiden, noe som tærer på og gjør meg psykisk utslitt. Jeg skulle ønske de satt mer pris på at de fikk penger tilsendt, men de er vandt til å få penger hver måned og forventer nok det resten av livet.
10. Forskeren Knud Rasmussen forteller at uten å vite hva lidelse er, kan man ikke ha et godt liv. Føler du det samme?
- Ja det gjør jeg! Jeg vet jeg har et godt liv nå, fordi jeg vet hvordan jeg kunne ha hatt det. Av fortidens opplevelser vet jeg at det finnes et mye dårligere liv enn det jeg har nå. Jeg har opplevd en vond barndom med mye brikker på spill og kan ikke være mer stolt og takknemlig for at jeg bor i Norge.
11. Til slutt; mener du selv at du har et godt liv md høy livskvalitet?
- Jeg har et godt liv og relativ høy livskvalitet, men nye mål settes og jeg prøver å oppnå bedre hver dag. Jeg har en familie som jeg elsker og som jeg vet kan passe på meg når jeg blir grå og gammel. Jeg vet jeg lever i et samfunn hvor jeg kan føle frihet og trygghet. Jeg har en stabil jobb hvor jeg får inntekt til å forsørge meg selv og familien. Jeg har kloke og veloppdratte barn som gjør meg til den lykkeligste personen. Jeg har en kone som elsker meg for den jeg er og det jeg har oppnådd. Jeg har god helse og personlig frihet. Jeg har et godt liv.
Med intervjuet på plass, skal jeg nå drøfte besvarelsene og temaet livskvalitet.
Personen som blir intervjuet forteller først og fremst om hva han mener er god helse. Det er viktig å ha det både fysisk og psykisk bra, og da spiller faktorer som det å være frisk, ha jobb, trygghet og kjærlighet stor rolle. Han forteller også at man vet selv hva man trenger for å ha det godt. Dette tolker jeg som at alle er forskjellige og har ulike behov for å ha det godt. Vi sammensetter dette med temaet behov og emosjoner som står i kapittel 5 i læreboka. For å oppnå sine behov må man som regel gjøre en handling, og et eksempel på det er at vi mennesker alltid prøver å være friske. Med likevektsteorien i bakhodet, blir behov gjerne til et motiv hvor man opplever en form for ubalanse. Vi drar til doktoren med en gang vi føler oss uvel og mottar drøssevis av resepter som vi svelger for å bli frisk. Det er da vi får en motivasjon hvor vi har energi og retning til handlingen. Personen forteller også om hva han trenger for å overleve, som kun er mat, drikke, et hjem og jobb. Han beskriver altså de nederste rekkene i behovspyramiden, som Abraham Maslow illustrerte med. De nederste rekkene blir også gjerne kalt de fysiologiske behovene. Det er de viktigste tingene vi trenger for å kunne overleve. Når det gjelder kulturforskjell, er det tydeligvis høy standard på å ha materiell trygghet her i Norge, i forhold til andre land
I det andre spørsmålet svarer personen på hva han mener er god livskvalitet. Han svarer enkelt og greit at det vil si å ha et godt liv, men det innebærer flere faktorer. For å være realist sier han at det er vanskelig å ha et godt liv uten penger, fordi han føler ansvar for å forsørge familien. Han understreker at man kan leve et godt liv uten penger, om man har sterk tro og velger å leve som munk, da noen i slektningen hans har valgt denne veien. I og med at denne personen og noen av hans slektninger har forskjellige synspunkt. Denne personen vil ha et meningsfullt liv som består av å skape tillit og forsørge familie, mens enkelte i familien velger å ha et meningsfullt liv som består av å tjene Gud og leve for sin religion. De har derfor forskjellige holdninger og verdier i livet som kan refereres til kapittel 7 i læreboka. Det er verdiene som avgjør hva hver enkelt person mener er viktigst og som betyr mest. Holdningene og verdiene våre utvikler seg gjennom alle de læringserfaringene vi gjør i forskjellige sosiale sammenhenger. Utviklingen begynner allerede i tidlig barndom, og de viktigste kildene synes til å være primærgruppene man tilhører og vokser opp i. Derfor har familien en sterk påvirkning til hvilke holdninger og verdier man har. Jeg kan tenke meg at denne personen ikke har fullt så mye kontakt med de slektningene som er munker, da de har forskjellige holdninger og verdier. Og for at de skal ha mer til felles og komme godt overens med hverandre, må en av partene endre holdning. Vi snakker nettopp om balanseteorien som den østerrikske gestaltpsykologen Fritz Heider utviklet.
I det tredje spørsmålet forteller personen ulike opplevelser som både har hatt positivt og negativt innvirkning.
Det er da vi får et sosialpsykologisk syn på hans livskvalitet. Livskvaliteten hans blir bedre eller mindre bra ved opplevelser som fører til godt eller vondt. Han har opplevd mye motgang men også medgang som viser seg å overdøve det vonde han har opplevd. Han har fått noe igjen for det han har kjempet for og for det han har svettet seg gjennom. Han har hatt en indre motivasjon hele tiden, for å oppnå det han ville(han kjempet for å få ektefellen sin, og han hadde troen på å komme til en bedre plass enn det der han kom fra). Han har med andre ord oppnådd en selvrealisering i det humanistiske synet på læringsmotivasjon som Maslow beskriver godt i kapittel 8 som omhandler Læring og læringsteorier.
Det fjerde spørsmålet handler om hva han gjør for at barna skal ha høy livskvalitet. Han mener selv han har veloppdratte barn som vil si at han har gjort en god innsats for barna. En årsak til at barna er flinke elever og omtenksomme personer kan være fordi de omgås familien og "riktige" venner. Miljøet de er i, og kommunikasjonen de har til foreldrene sine er viktige i forhold hvordan de utvikler seg som person. Det kan også hende at barna er lik denne personen jeg intervjuer, da de har samme interesser. Kanskje det har noe med arv og gjøre? Han innrømmer at han har straffet barna fysisk, da han har opplevd det selv. Dette tolker jeg som om at han har blitt veldig påvirket av hans egen primærsosialisering, altså fra hans foreldre. Denne personen snakker også om at han gir belønning hvis barna gjør en fortjeneste. Vrir vi oss litt om, kan vi få tanken på den mest kjente behavioristen B. F Skinner som forsket på læring. Det spennende eksperimentet som han utførte med rotter kan sammenlignes med denne personen og han barn. Barna gjorde en fortjeneste for å få belønning lik rotta som slo på spaken for å få mat. Når barna da lærer at de får belønning ved å gjøre for eksempel husarbeid, vil de nok gjenta det fordi det gir en positiv forsterkning.
Det femte og sjette spørsmålet handler om jobb og penger. Denne personen understreker at arbeid er viktig for at man skal leve et godt liv, og for å skaffe materiell trygghet. Denne faktoren spiller derfor stor rolle når det gjelder å legge grunnlag for å bygge opp livskvaliteten. Han forteller at han ikke kan forvente å få bedre jobb fordi han ikke har noe utdanning. Her jobber han med den øverste raden på behovspyramiden til Maslow som kalles selvrealisering. Det sies at dersom man er arbeidsløs eller har en jobb med få utviklingsmuligheter, kan det bli vanskelig å dekke dette behovet, fordi mye av selvrealiseringen i vårt samfunn foregår gjennom det yrkesaktive livet.
Det sjuende spørsmålet var jeg ut etter hva som var personlig frihet. Personen legger stor vekt på samfunnet når familie, materiell trygghet og helse utelukkes. Samfunnet tilhører sekundærsosialisering som er den påvirkningen fra miljøet du er i. Samfunnet bestemmer om du føler deg trygg og kan leve et liv uten å ha bekymringer for hva som kommer til å neste dag. Han tok sjanser fordi han fikk motivasjon fra familie og venner. Det å utføre noe risikabelt, og i dette tilfellet hvor han kunne dø var den mest følelsesmessige delen. Han oppnådde mer selvrealisering og trygghet hos seg selv og andre, og fikk en frihet som han aldri trodde han kunne få.
Det åttende og niende spørsmålet handler om forholdet han har til familie, og det er her han trolig har utviklet sin personlighet, fordi det oftest skjer i primærsosialiseringen. Han spiller en rollemodell for slekten hans som fortsatt er i hjemlandet. Han føler seg presset til å sende penger til familien fordi han har det bedre her i Norge. Jeg mener han har opplevd stress, og fortsatt gjør det. Han opplever ikke nødvendigvis bare negativt stress som er en belastning for han, men også positivt stress hvor han har klart å mestre denne prosessen som flyktning. Stressreaksjoner kan være fysiologiske eller psykologiske. I dette tilfellet føler han sikkert begge deler, men kanskje mest psykologiske stressreaksjoner som tristhet, nedtrykthet og depresjon.
De to siste spørsmålene er avsluttende for intervjuet hvor jeg spør om han er enig i Knud Rasmussen sitt sitat og om han har et godt liv.
Han forteller at han vet hvor vanskelig han kunne hatt det i forhold til nå, og det er derfor han selv beskriver livet sitt som meningsfullt og godt. Om man ikke opplever noe vondt så klarer man aldri å vite hvor godt man egentlig har det. For å ikke gjenta hva han har sagt, så lever han et godt liv med høy livskvalitet fulgt av både vonde og gode opplevelser.
Dette intervjuet er det mest interessante intervjuet jeg noen gang har hatt. Jeg har lært mye om livskvalitet og hva som betyr mest for mennesket. Dette er sannsynligvis det siste blogginnlegget som vil bli lagt ut dette skoleåret, men jeg kommer tilbake så fort skolen kjører skuta igjen. God sommerferie!
Gjennom et langt intervju med en person som står meg nær, skal jeg nå rapportere og drøfte temaet livskvalitet. Jeg tar i utgangspunktet læreboka for å vise hva jeg har lært i løpet av dette skoleåret.
Denne personen foretrekker å være anonym men forteller gjerne at det er en mann i 40-50 årene som har barn. Han er ikke fra Norge og har derfor erfaringer og opplevelser fra hjemlandet som kan gjøre dette intervjuet interessant da han kanskje har andre syn på ting enn det vi i Norge har.
Spørsmål til intervjuet:
1. Når mener du man har god helse? I dette tilfellet, har du god helse? Hvorfor, hvorfor ikke?
- Man har god helse når man har det fysisk og psykisk bra. For meg, er det viktig å være frisk for å kunne jobbe og tjene penger til familien min. Å være psykisk bra for meg er å kunne ha god kontakt med kjente og kjære. De gir meg trygghet og kjærlighet som alle mennesker trenger for å ha det godt. God helse er noe av det viktigste her i livet. Har du ikke god helse, vil verden bli mye tyngre for deg enn det kunne vært. Jeg hadde dårlig helse før jeg kom til Norge, det var rett og slett forferdelig. Jeg måtte flykte fra land til land med båt og spiste ikke på mange dager. Flere døde ombord på grunn av sult og sykdom. Jeg er så utrolig glad for at jeg befinner meg i Norge i dag.
Man vet selv hva man trenger for å ha det godt. Men det er viktig å lære seg at man ikke trenger absolutt alt for å ha god helse. Det er jo menneskelig å tenke at det er om å overleve lengst, er det ikke? Og da snakker jeg bare om mat, drikke, et hjem og jobb. Flere vil nok nevne tusenvis av andre ting, men for å kunne overleve, har ikke mennesket så altfor mange behov, det er bare vi som er opplært til å ha så mange behov. Da jeg forsatt var i hjemlandet mitt, var det viktigste å tjene penger til familien min og få minst en lite måltid hver dag. Jeg trengte ikke mer enn det. Jeg var opplært til å ikke trenge mer enn det heller. I Norge er flesteparten veldig bortskjemt, men for de kan det jo være normalt å ha to biler, en hytte og en sommerbåt med mere. Jeg har bodd i Norge i snart 20 år, og merker selv at jeg har flere behov enn det jeg hadde. Hvorfor? Jo fordi jeg har muligheten til å oppnå flere ting nå. Jeg har muligheten til å få et overskudd av mat og bli forfremmet på jobben slik at jeg får høyere lønn og tjene mer penger. For 25 år siden eksisterte det ikke i tankene om at jeg kunne ha det så godt som jeg har det nå. Derfor hadde jeg mindre behov enn det jeg har nå. Jeg har god helse nå fordi jeg er frisk, har en inntekt og får omsorg av familien min når jeg trenger det. Jeg kommer nok aldri til å si at jeg har dårlig helse så lenge jeg bor i Norge, fordi jeg vet hvor dårlig jeg kunne ha hatt det.
2. God helse fører til god livskvalitet, hva mener du er god livskvalitet?
- God livskvalitet, vil rett og slett si at man har et godt liv. Men hva som skal til for å ha et godt liv er forskjellig fra person til person. Noen legger mer vekt på penger enn familie og noen mener familie er det viktigste man har. Jeg må innrømme at penger har blitt veldig viktig for meg, enn det var før. Jeg føler ansvar for å forsørge familien min og som alle voksne innerst inne vet, så klarer man på en måte ikke å leve et godt liv uten penger, om man ikke velger å leve som munk. Noen få i slektningen min har valgt å bo i tempel og leve i sølibat. De har altså veldig sterk tro til religionen sin. Religion mener jeg er viktig for å ha en tro, uansett hvilken religion man tilhører. Jeg velger å ikke bli munk, fordi da føler jeg livet blir litt meningsløst. Jeg ønsker et liv hvor jeg kjenner trygghet og har mine nærmeste ved min side, det er da livet plutselig blir så meningsfullt. Jeg vil nok ikke si at Gud bestemmer om jeg er frisk eller syk, men jeg tror på karma. Gjør jeg gode gjerninger får jeg det samme tilbake, men har jeg negativ innstilling og gjør andre vondt vil det også vende tilbake til meg.
God livskvalitet er for mange å leve i luksus, men for meg spiller det ikke noe rolle å være rik, hvis jeg er dødssyk. Helsa er viktigst for å ha god livskvalitet, i tillegg til de andre behovene som jeg nevnte på forrige spørsmål. Livet er ikke lett, men ha troen på at du lever et godt liv og har god livskvalitet, så vil du nok oppleve det.
3.Av dine erfaringer og opplevelser, hva har påvirket positivt og negativt - fortell om episoder som du aldri glemmer.
- Jeg glemmer aldri den dagen jeg fikk norsk statsborgerskap. Jeg gråt av glede og tenkte at jeg heretter kunne leve trygt i Norge og kanskje få familien min hit. Jeg glemmer heller ikke dagen jeg fikk min kone. Jeg kom fra en fattig familie, og fruen fra en velstående familie. I min kultur, er det slik at foreldre bestemmer hvem man skal gifte seg med, spesielt jentene. Foreldrene til fruen ville ikke at hun skulle gifte seg med meg fordi jeg ikke hadde penger og bodde i et stråhus, men etter 10 år men forelskelse og hemmelige møter klarte vi å overbevise foreldrene hennes om at vi var ment for hverandre.
Jeg har selvfølgelig opplevd mye vondt også. Da jeg var rundt 11 år gammel, ble jeg fanget i Hong Kong for å ha stjelt et par epler på markedet da jeg var så sulten. Jeg ble en tjenestegutt noen år før jeg rømte og kom med en pose ris til min mor da jeg kom hjem. Hele prosessen og reisen til Norge var heller ikke lett. Det tok mange år før jeg kom til dette fredelige landet. Uten familien min som motivasjon har jeg nok ikke stått der jeg står idag.
4. For barn vil tryggheten i familielivet være viktig. Hva gjør du for at barna skal ha høy livskvalitet?
- Jeg er så heldig som har flinke barn og herlige barnebarn og jeg prøver å gjøre alt for at de skal ha det bra. Jeg mener det er viktig å kommunisere med barna fra de er små og også når de blir eldre. Å oppdra barn er ikke en enkel oppgave. Jeg vil aldri at mine barn skal oppleve det jeg har gjort i min barndom, og det er nok derfor jeg skjemmer dem bort litt mye. Men for å gi dem belønning, må de også ha gjort en fortjeneste. Fortjeneste kan være alt fra å rydde huset til å gjøre en god innsats på skolen. Jeg er fornøyd med hvordan jeg har oppdratt barna mine og er veldig stolt over dem. Veien til å bli en god far er utfordrende men for at barna skal være trygge, er det viktig å stå dem nær og være der når det trengs, og også litt til. Det å straffe barn fysisk er ikke lov i Norge, men jeg skal ærlig innrømme at jeg har straffet de fysisk enkelte ganger. Det er hjerteknusende å gjøre slike ting, de er jo tross alt mine barn men de må forstå at gjentatte feil aksepteres ikke. Noen ganger spør jeg meg selv, hvorfor jeg gjør det. Og da kommer svaret jeg aldri vil skal komme: på grunn av min egen barndom, jeg har selv opplevd det og vet at det virker. Nå som barna har blitt eldre, er de blitt veldig kloke og lykkelige. De nevner noen ganger at de er glad jeg straffet dem som jeg gjorde fordi de skjønte virkelig ikke selv hva de drev med. Jeg ønsker ikke å føre dette videre i generasjonen og vil med mye kommunikasjon prøve å oppnå oppdragelse med barn uten å skulle straffe dem fysisk. Som forelder mener jeg at jeg har plikt til å gi den økonomien barna trenger for å leve et godt liv. Jeg har ikke noe særlig utdanning og har derfor alltid snakket om hvor viktig skole og utdanning er for barna mine. Jeg vil at de skal få en god utdanning og bli bedre enn sin far. For at barna skal ha høy livskvalitet, må man ha en stabil familie som består av omsorg og kjærlighet. Barna skal lære å erfare både det gode og det vonde før de blir fullt voksen og flytter for seg selv. De skal oppleve å kunne lykkes med ting og takle motgang. De skal lære av sine feil og forsøke å nå nye mål hele tiden. Jeg tror barna vet at jeg prøver å gjøre alt for at de skal ha et godt liv, fordi jeg elsker dem.
5. Er arbeid/jobben din viktig for deg? Er jobben din noe du har hatt lyst til å drive med hele livet ditt, eller er det bare en jobb du har for å tjene penger?
- Jobben min er nok det viktigste jeg har, etterfulgt av familien. Man trenger penger for å bruke til ulike behov man har. Alle trenger et hjem, innbo og mat. I denne nye teknologiske verdenen skal man også ha alt av nye mobiler, biler og laptop. Det er ikke slik at jeg må ha det for å følge moten eller noe, men det er bare slik det er. Det viktigste for meg er å faktisk ha en inntekt. Den tanken gjør at jeg føler meg økonomisk trygg og at jeg vet jeg kan forsørge familien min.
Jobben jeg har nå, har jeg ikke lyst til å holde på med hele livet fordi det skader kroppen min på lang sikt og det fører til dårlig helse men jeg kan ikke forvente mer når jeg ikke har noen utdanning. Jeg må være glad for at jeg har en inntekt. Men det er derfor så viktig for meg at barna mine gjør det godt på skolen, slik at de kan jobb med det de ønsker å gjøre resten av livet.
6. Kan du sammenligne jobben du hadde før og jobben du har nå? Lønn og arbeidstid.
- Jeg var tjenestegutt da jeg rømte, og da var jeg på jobb nærmest konstant. Jeg hadde ikke timelønn som jeg har nå og jeg kunne ikke slutte underveis selv om arbeidsdagen var ferdig. Jeg måtte for eksempel flytte 100 rissekker på en dag. Og jeg kunne ikke hvile når det var kveld, før jeg fullførte alle de 100 sekkene. Jeg er kjempeglad for at jeg har denne jobben med gode kollegaer og en dyktig sjef.
7. Om du nå har materiell trygghet, stabil familie, meningsfylt arbeid og god helse. Vil du da si at du har personlig frihet? Hva er frihet for deg?
- Både ja og nei. Når jeg har nådd alle disse faktorene du har nevnt så har jeg høy livskvalitet og mye personlig frihet. Men det skal litt mer til for å føle seg helt fri og det har noe med samfunnet og gjøre. Man kan ikke leve et godt liv om landet hadde vært i krig. Å føle seg utrygg i miljøet sitt gjør at man aldri vil føle frihet. Man skal ikke gå og være redd for at ting som å bli skutt eller bli fengslet. Selv med jobb og familie, er det viktig å føle seg trygg i samfunnet og vite at man har samfunnet med seg som kan beskytte og hjelpe. Å rømme fra hjemlandet for en god stund tilbake var en risiko. Jeg hadde ikke tanker om at jeg skulle få frihet ved å dra til et nytt land, jeg kunne jo bli drept på veien. Men det var en sjanse jeg tok, og jeg kommer aldri til å angre for at jeg dro. Jeg har aldri følt mer frihet enn det jeg gjør nå. Hvis du har respekt og lever på et etisk vis i dette landet, vil du ha mye frihet. Norge er et fritt land som de fleste sier og det tryggeste landet. Jeg kan ikke be om mer frihet!
8.Har ditt nærmiljø betydd mye for deg eller har du kun hatt behov for familien din?
- Jeg har aldri vært den store taleren eller den som trenger mest oppmerksomhet. Man kan sosialisere seg med familien og føler at man alltid kan være trygg med dem. Men det er jo også godt å ha venner som man kan stole på og bruke fritiden til å gjøre felles interesser. Nærmiljøet betydde mer for meg da jeg bodde hos min mor og ikke var fullt så gammel. Vi var som en stor familie. Her i Norge, føler jeg ikke alle er så åpne og barmhjertige. De holder seg litt i sitt eget hjem og virker ikke så vennlige som folket i min kultur og mitt hjemland. Jeg har noen gode norske venner, men det er ikke slik at vi snakker om personlige ting, så sånn sett så er de mer venner på overflaten og ikke på det personlige viset.
9. Føler du noen ganger form for plikt og press fra dine foreldre og slekt?
- Selvfølgelig gjør jeg det, og det føler nok alle fra da de var barn og til de blir gamle. Jeg rømte for å ha troen på et bedre liv men også for å kunne tjene penger til å sende det videre til mine foreldre og slektninger. Noen ganger har det vært konflikter, da presset er for stort fordi de tror jeg er millionær og at jeg lever livet i paradiset. Men det er ikke slik, da jeg har en egen familie her som også trenger å forsørges. Mine foreldre beynner å bli såppas gamle, at de tar det de får og ikke ber om mer. Men slektninger forventer at jeg har en sekk med penger som står i skapet og råtner. De utnytter meg og sier de er blitt syke eller blitt frastjålet motorsykkelen sin og ikke kommer seg på jobb. Jeg føler et ekstremt press med å sende penger til familie og slektninger hele tiden, noe som tærer på og gjør meg psykisk utslitt. Jeg skulle ønske de satt mer pris på at de fikk penger tilsendt, men de er vandt til å få penger hver måned og forventer nok det resten av livet.
10. Forskeren Knud Rasmussen forteller at uten å vite hva lidelse er, kan man ikke ha et godt liv. Føler du det samme?
- Ja det gjør jeg! Jeg vet jeg har et godt liv nå, fordi jeg vet hvordan jeg kunne ha hatt det. Av fortidens opplevelser vet jeg at det finnes et mye dårligere liv enn det jeg har nå. Jeg har opplevd en vond barndom med mye brikker på spill og kan ikke være mer stolt og takknemlig for at jeg bor i Norge.
11. Til slutt; mener du selv at du har et godt liv md høy livskvalitet?
- Jeg har et godt liv og relativ høy livskvalitet, men nye mål settes og jeg prøver å oppnå bedre hver dag. Jeg har en familie som jeg elsker og som jeg vet kan passe på meg når jeg blir grå og gammel. Jeg vet jeg lever i et samfunn hvor jeg kan føle frihet og trygghet. Jeg har en stabil jobb hvor jeg får inntekt til å forsørge meg selv og familien. Jeg har kloke og veloppdratte barn som gjør meg til den lykkeligste personen. Jeg har en kone som elsker meg for den jeg er og det jeg har oppnådd. Jeg har god helse og personlig frihet. Jeg har et godt liv.
Med intervjuet på plass, skal jeg nå drøfte besvarelsene og temaet livskvalitet.
Personen som blir intervjuet forteller først og fremst om hva han mener er god helse. Det er viktig å ha det både fysisk og psykisk bra, og da spiller faktorer som det å være frisk, ha jobb, trygghet og kjærlighet stor rolle. Han forteller også at man vet selv hva man trenger for å ha det godt. Dette tolker jeg som at alle er forskjellige og har ulike behov for å ha det godt. Vi sammensetter dette med temaet behov og emosjoner som står i kapittel 5 i læreboka. For å oppnå sine behov må man som regel gjøre en handling, og et eksempel på det er at vi mennesker alltid prøver å være friske. Med likevektsteorien i bakhodet, blir behov gjerne til et motiv hvor man opplever en form for ubalanse. Vi drar til doktoren med en gang vi føler oss uvel og mottar drøssevis av resepter som vi svelger for å bli frisk. Det er da vi får en motivasjon hvor vi har energi og retning til handlingen. Personen forteller også om hva han trenger for å overleve, som kun er mat, drikke, et hjem og jobb. Han beskriver altså de nederste rekkene i behovspyramiden, som Abraham Maslow illustrerte med. De nederste rekkene blir også gjerne kalt de fysiologiske behovene. Det er de viktigste tingene vi trenger for å kunne overleve. Når det gjelder kulturforskjell, er det tydeligvis høy standard på å ha materiell trygghet her i Norge, i forhold til andre land
I det andre spørsmålet svarer personen på hva han mener er god livskvalitet. Han svarer enkelt og greit at det vil si å ha et godt liv, men det innebærer flere faktorer. For å være realist sier han at det er vanskelig å ha et godt liv uten penger, fordi han føler ansvar for å forsørge familien. Han understreker at man kan leve et godt liv uten penger, om man har sterk tro og velger å leve som munk, da noen i slektningen hans har valgt denne veien. I og med at denne personen og noen av hans slektninger har forskjellige synspunkt. Denne personen vil ha et meningsfullt liv som består av å skape tillit og forsørge familie, mens enkelte i familien velger å ha et meningsfullt liv som består av å tjene Gud og leve for sin religion. De har derfor forskjellige holdninger og verdier i livet som kan refereres til kapittel 7 i læreboka. Det er verdiene som avgjør hva hver enkelt person mener er viktigst og som betyr mest. Holdningene og verdiene våre utvikler seg gjennom alle de læringserfaringene vi gjør i forskjellige sosiale sammenhenger. Utviklingen begynner allerede i tidlig barndom, og de viktigste kildene synes til å være primærgruppene man tilhører og vokser opp i. Derfor har familien en sterk påvirkning til hvilke holdninger og verdier man har. Jeg kan tenke meg at denne personen ikke har fullt så mye kontakt med de slektningene som er munker, da de har forskjellige holdninger og verdier. Og for at de skal ha mer til felles og komme godt overens med hverandre, må en av partene endre holdning. Vi snakker nettopp om balanseteorien som den østerrikske gestaltpsykologen Fritz Heider utviklet.
I det tredje spørsmålet forteller personen ulike opplevelser som både har hatt positivt og negativt innvirkning.
Det er da vi får et sosialpsykologisk syn på hans livskvalitet. Livskvaliteten hans blir bedre eller mindre bra ved opplevelser som fører til godt eller vondt. Han har opplevd mye motgang men også medgang som viser seg å overdøve det vonde han har opplevd. Han har fått noe igjen for det han har kjempet for og for det han har svettet seg gjennom. Han har hatt en indre motivasjon hele tiden, for å oppnå det han ville(han kjempet for å få ektefellen sin, og han hadde troen på å komme til en bedre plass enn det der han kom fra). Han har med andre ord oppnådd en selvrealisering i det humanistiske synet på læringsmotivasjon som Maslow beskriver godt i kapittel 8 som omhandler Læring og læringsteorier.
Det fjerde spørsmålet handler om hva han gjør for at barna skal ha høy livskvalitet. Han mener selv han har veloppdratte barn som vil si at han har gjort en god innsats for barna. En årsak til at barna er flinke elever og omtenksomme personer kan være fordi de omgås familien og "riktige" venner. Miljøet de er i, og kommunikasjonen de har til foreldrene sine er viktige i forhold hvordan de utvikler seg som person. Det kan også hende at barna er lik denne personen jeg intervjuer, da de har samme interesser. Kanskje det har noe med arv og gjøre? Han innrømmer at han har straffet barna fysisk, da han har opplevd det selv. Dette tolker jeg som om at han har blitt veldig påvirket av hans egen primærsosialisering, altså fra hans foreldre. Denne personen snakker også om at han gir belønning hvis barna gjør en fortjeneste. Vrir vi oss litt om, kan vi få tanken på den mest kjente behavioristen B. F Skinner som forsket på læring. Det spennende eksperimentet som han utførte med rotter kan sammenlignes med denne personen og han barn. Barna gjorde en fortjeneste for å få belønning lik rotta som slo på spaken for å få mat. Når barna da lærer at de får belønning ved å gjøre for eksempel husarbeid, vil de nok gjenta det fordi det gir en positiv forsterkning.
Det femte og sjette spørsmålet handler om jobb og penger. Denne personen understreker at arbeid er viktig for at man skal leve et godt liv, og for å skaffe materiell trygghet. Denne faktoren spiller derfor stor rolle når det gjelder å legge grunnlag for å bygge opp livskvaliteten. Han forteller at han ikke kan forvente å få bedre jobb fordi han ikke har noe utdanning. Her jobber han med den øverste raden på behovspyramiden til Maslow som kalles selvrealisering. Det sies at dersom man er arbeidsløs eller har en jobb med få utviklingsmuligheter, kan det bli vanskelig å dekke dette behovet, fordi mye av selvrealiseringen i vårt samfunn foregår gjennom det yrkesaktive livet.
Det sjuende spørsmålet var jeg ut etter hva som var personlig frihet. Personen legger stor vekt på samfunnet når familie, materiell trygghet og helse utelukkes. Samfunnet tilhører sekundærsosialisering som er den påvirkningen fra miljøet du er i. Samfunnet bestemmer om du føler deg trygg og kan leve et liv uten å ha bekymringer for hva som kommer til å neste dag. Han tok sjanser fordi han fikk motivasjon fra familie og venner. Det å utføre noe risikabelt, og i dette tilfellet hvor han kunne dø var den mest følelsesmessige delen. Han oppnådde mer selvrealisering og trygghet hos seg selv og andre, og fikk en frihet som han aldri trodde han kunne få.
Det åttende og niende spørsmålet handler om forholdet han har til familie, og det er her han trolig har utviklet sin personlighet, fordi det oftest skjer i primærsosialiseringen. Han spiller en rollemodell for slekten hans som fortsatt er i hjemlandet. Han føler seg presset til å sende penger til familien fordi han har det bedre her i Norge. Jeg mener han har opplevd stress, og fortsatt gjør det. Han opplever ikke nødvendigvis bare negativt stress som er en belastning for han, men også positivt stress hvor han har klart å mestre denne prosessen som flyktning. Stressreaksjoner kan være fysiologiske eller psykologiske. I dette tilfellet føler han sikkert begge deler, men kanskje mest psykologiske stressreaksjoner som tristhet, nedtrykthet og depresjon.
De to siste spørsmålene er avsluttende for intervjuet hvor jeg spør om han er enig i Knud Rasmussen sitt sitat og om han har et godt liv.
Han forteller at han vet hvor vanskelig han kunne hatt det i forhold til nå, og det er derfor han selv beskriver livet sitt som meningsfullt og godt. Om man ikke opplever noe vondt så klarer man aldri å vite hvor godt man egentlig har det. For å ikke gjenta hva han har sagt, så lever han et godt liv med høy livskvalitet fulgt av både vonde og gode opplevelser.
Dette intervjuet er det mest interessante intervjuet jeg noen gang har hatt. Jeg har lært mye om livskvalitet og hva som betyr mest for mennesket. Dette er sannsynligvis det siste blogginnlegget som vil bli lagt ut dette skoleåret, men jeg kommer tilbake så fort skolen kjører skuta igjen. God sommerferie!
onsdag 23. mars 2011
Menneskekroppen
Et lite sammendrag over kapittel 10 om menneskekroppen som forberedelse til prøve:
Psykologi – menneskekroppen
Nevrologi = vitenskapen om menneskets hjerne og nervesystem.
Hjernen: 80% består av vann, resten nerveceller, blodårer, bindevev og fett. Utgjør 2% av kroppsvekten men forbruker 25% av oksygenet og sukkeret.
Hjernen deles inn i 3 deler: (Paul MacLean)
Reptilhjernen(krypdyrhjernen) – hjernestammen
sult, tørst, søvn, seksualitet, regulering av kroppstemperatur
Pattedyrhjernen(limbiske systemet) – indre del av hjernen.
frykt, sinne og seksualitet, stress
Hjernebarken, mest avanserte, står for tenking og beslutningtaking. Mottar informasjon fra kropp og sanseorgan. Hjernens hovedsentral
hørsel, syn, tale og kroppsbevegelser.
Afasi – hvis sentrene blir skadet, f.eks hørsel.
Nervesystemet består av 2 deler:
Sentralnervessystemet – hjerne og ryggmargen.
Reflekser: kjappe beslutninger som tas i ryggmargen.
Det perifere nervesystemet – nervene utenfor hjernen og ryggmargen.
Består igjen av to deler:
Det somatiske nervesystemet – sanseinntrykk og skjelettmuskulaturen(viljestyrt)
Det autonome nervesystemet – styrer aktiviteten i kroppen indre organer, altså mage, tarmer, blodårer osv (ikke viljestyrt)
Består igjen av to deler:
Det sympatiske nervesystemet – forbereder kroppen på handling og koples inn når det oppstår farte og tida er inne for kamp eller flukt. Blodet blir omdirigert fra fordøyelsesorganene til musklene.
Det parasympatiske nervesystemet – Når kampen er ferdig, sørger for hvile og avslapning. Pulsen går ned og blodet fraktes tilbake til fordøyelsesorganene.
Sanseceller – type nerveceller som danner grunnlaget for sansene våre ved at de registrerer påvirkninger, sanseinntrykk i og utenfor kroppen. Har reseptorer på overflaten
Reseptorer = reagerer når de blir stimuler – informasjonen sende videre gjennom nervesystemet til hjernen. Er spesialisert slik at de reagerer på en bestemt type påvirkning
Deles i fem grupper:
Mekanoreseptorer – berøring, hørsel
Kjemoreseptorer – lukt, smak
Termorespetorer – temperatur
Fotoreseptorer – syn
Smertereseptorer – ubehag, smerte
Sansene – syn, hørsel, lukt, smak og berøringssans info om bevisst opplevelse av omgivelsene våre. Vi registrerer at vi mottar info.
Homøostase – Sanseceller registrerer situasjonen slik at kroppens indre miljø holdes mest mulig konstant.
Synet.
Øyet henter informasjon i form av lysstrålet fra omgivelsene og oversender sette til hjernen.
Lyset passerer lyset gjennom pupillen. Lyset brytes i linsen, slik at lysstrålene endrer vinkel og treffer netthinna bakerst i øyet. I netthinna ligger det sanseceller og fotoreseptorer. Fra netthinna sendes info. til hjernen gjennom synsnerven.
Hørsel.
Den ytre delen av øret fanger opp lydbølger og forsterkes. Lyden kommer fram til trommehinna som settes i svingninger. Svingningene forplanter seg til tre små ørebein i det indre øret – hammeren, stigbøylen og ambolten. Det indre øret består av væske, sanseceller og hårformede utvekster. Når væsken kommer i bevegelse blir de hårene bøyd. Sansecellene registrerer bevegelsen og sender nervesignalet via hørselsnerven til hjernen som tolker dette som lyder.
Likevektssans.
- gjør at vi klarer å holde balansen. Får blant annet hjelp av synet og trykket mot fotbladene.
Små geléaktige blærer i væsken i buegangene i det indre øret setts i bevegelse. Der ligger små krystaller som flytter seg og påvirker de hårformede sansecellene. Sanseceller registrerer bevegelsene og sender nervesignaler via balansenerven til hjernen.
Lukt.
I nesa registrerer vi stoffer i gassform. Luktestoffer i lukta kommer til sansecellene i nesa, når vi puster. Vi har ca 20 millioner sanseceller med kjemoreseptorer øverst i nesehulen. Nervesignalene ledes til hjernebarken som igjen er nær det limbiske nervesystemet – kan kalle fram følelser.
Smak.
Fire grunnleggende smaker: bittert, surt, salt og søtt
Nervesignaler fra kjemoreseptorer i tunga går først og fremst til hjernebarken, men også til det limbiske systemet. Kan derfor kalle fram følelser.
Berøringssansen.
Trykk- og berøringssansen gir oss muligheter til å registrere verden utenfor kroppen ved at vi kan ta og føle på ting. Denne sansen oppleves som tredimensjonalt.
Grunnlaget er sanseceller med flere typer reseptorer. Reseptorene registrerer trykk, temperatur og smerte.
Hormonsystemet: informasjonssystem men er mer langsomvirkende – hormonene fraktes gjennom blodomløpet.
Består av endokrine kjertler, altså kjertler som danner hormoner(kjemiske forbindelser)
Kjertler: adrenalin, insulin, østrogen, testosteron
Hormonene fraktes med blodet til målcellene og en bestemt reaksjon settes i gang.
Hormoner påvirker tanker, følelser og atferd.
Adrenalin skilles ut av binyrene. Ved sinne eller frykt skilles det store mengder av dette hormonet.
Også kjønnshormonene påvirker. Testosteron hos gutter, dannes i testiklene og Østrogener hos jenter i eggstokkene.
Insulin skilles ut fra bukspyttkjertelen og bidrar til å opprettholde sukkerbalansen i blodet. Hvis blodsukkernivået er for høyt, vil kroppen lage insulin. Det påvirker lever og muskler til å ta opp sukker slik at blodsukkernivået går ned.
Gener.
En del menneskelige egenskaper er arvelig bestemt – blodtype, fingeravtrykk, øye- og hårfarge.
Men egenskaper kan også være en kombinasjon av arvelige og miljømessige faktorer.
Arvet atferd: reflekser, instinkter og temperament.
Nøkkelstimuli: enkle karakteristiske signaler som påvirker dyret.
Genmaterialet vårt er det som skl til for at atferd kommer i gang. Homøostaseteorien er en forklaringa på hvorfor atferd utløses. Teorien tar i utgangspunktet i at tilstanden i kroppen skal holdes mest mulig konstant, i en balansetilstand. Blir det ubalanse, utløser det en atferd for å få kroppen i balanse igjen.
Evolusjon = utvikling – en gradvis og vært langsom prosess som innebærer nåde endring av en art og utvikling av nye arter.
Naturlig seleksjon(utvalg): de best tilpassede individene vil få flest avkom og bringe sine egenskaper videre.
Mutasjon: endringer i egenskaper eller nye egenskaper oppstår
Kunstig seleksjon: vi velger ut og dyrker fram ønskede egenskaper gjennom avl.
Biologiske behov
De grunnlegende behovene på det nederste nivået i Maslows behovshierarki (mat, drikke, oksygen) + seksualitet og ivaretakelse av avkom.
Biologiske behov fører til en drift som kan føre til motivasjon og handling.
Drift: psykisk respons på et biologisk behov, motiverer behovstilfredsstillelse.
Homøostaseteorien tar i utgangspunktet i at grunnleggende behov tilfredsstilles ved at organismen forsøker å opprettholde en likeveksttilstand. Men teorien dekker ikke de bioliske beohvene for å ivareta avkom og det seksuelle, fordi den blir for enkel – Disse behovene tilfredsstilles av flere andre og høyere behov i Maslows behovspyramide.
Behovene for å ta vare på avkom og utfolde seg seksuelt er i høy grad sosialt og kulturelt betinget og forklares bare delvis av det biologiske grunnlaget vårt.
Psykologisk drift kan også ha unngåelse som mål, og at organismen forsøker å flykte fra noe – frykt, unngå skade på kroppsvev. Behovet for å unngå smerte skiller seg fordi det er som regel en uventet(episodisk), mens de andre henger sammen med organismens stoffskifte og melder seg om igjen(syklisk).
Psykologi – menneskekroppen
Nevrologi = vitenskapen om menneskets hjerne og nervesystem.
Hjernen: 80% består av vann, resten nerveceller, blodårer, bindevev og fett. Utgjør 2% av kroppsvekten men forbruker 25% av oksygenet og sukkeret.
Hjernen deles inn i 3 deler: (Paul MacLean)
Reptilhjernen(krypdyrhjernen) – hjernestammen
sult, tørst, søvn, seksualitet, regulering av kroppstemperatur
Pattedyrhjernen(limbiske systemet) – indre del av hjernen.
frykt, sinne og seksualitet, stress
Hjernebarken, mest avanserte, står for tenking og beslutningtaking. Mottar informasjon fra kropp og sanseorgan. Hjernens hovedsentral
hørsel, syn, tale og kroppsbevegelser.
Afasi – hvis sentrene blir skadet, f.eks hørsel.
Nervesystemet består av 2 deler:
Sentralnervessystemet – hjerne og ryggmargen.
Reflekser: kjappe beslutninger som tas i ryggmargen.
Det perifere nervesystemet – nervene utenfor hjernen og ryggmargen.
Består igjen av to deler:
Det somatiske nervesystemet – sanseinntrykk og skjelettmuskulaturen(viljestyrt)
Det autonome nervesystemet – styrer aktiviteten i kroppen indre organer, altså mage, tarmer, blodårer osv (ikke viljestyrt)
Består igjen av to deler:
Det sympatiske nervesystemet – forbereder kroppen på handling og koples inn når det oppstår farte og tida er inne for kamp eller flukt. Blodet blir omdirigert fra fordøyelsesorganene til musklene.
Det parasympatiske nervesystemet – Når kampen er ferdig, sørger for hvile og avslapning. Pulsen går ned og blodet fraktes tilbake til fordøyelsesorganene.
Sanseceller – type nerveceller som danner grunnlaget for sansene våre ved at de registrerer påvirkninger, sanseinntrykk i og utenfor kroppen. Har reseptorer på overflaten
Reseptorer = reagerer når de blir stimuler – informasjonen sende videre gjennom nervesystemet til hjernen. Er spesialisert slik at de reagerer på en bestemt type påvirkning
Deles i fem grupper:
Mekanoreseptorer – berøring, hørsel
Kjemoreseptorer – lukt, smak
Termorespetorer – temperatur
Fotoreseptorer – syn
Smertereseptorer – ubehag, smerte
Sansene – syn, hørsel, lukt, smak og berøringssans info om bevisst opplevelse av omgivelsene våre. Vi registrerer at vi mottar info.
Homøostase – Sanseceller registrerer situasjonen slik at kroppens indre miljø holdes mest mulig konstant.
Synet.
Øyet henter informasjon i form av lysstrålet fra omgivelsene og oversender sette til hjernen.
Lyset passerer lyset gjennom pupillen. Lyset brytes i linsen, slik at lysstrålene endrer vinkel og treffer netthinna bakerst i øyet. I netthinna ligger det sanseceller og fotoreseptorer. Fra netthinna sendes info. til hjernen gjennom synsnerven.
Hørsel.
Den ytre delen av øret fanger opp lydbølger og forsterkes. Lyden kommer fram til trommehinna som settes i svingninger. Svingningene forplanter seg til tre små ørebein i det indre øret – hammeren, stigbøylen og ambolten. Det indre øret består av væske, sanseceller og hårformede utvekster. Når væsken kommer i bevegelse blir de hårene bøyd. Sansecellene registrerer bevegelsen og sender nervesignalet via hørselsnerven til hjernen som tolker dette som lyder.
Likevektssans.
- gjør at vi klarer å holde balansen. Får blant annet hjelp av synet og trykket mot fotbladene.
Små geléaktige blærer i væsken i buegangene i det indre øret setts i bevegelse. Der ligger små krystaller som flytter seg og påvirker de hårformede sansecellene. Sanseceller registrerer bevegelsene og sender nervesignaler via balansenerven til hjernen.
Lukt.
I nesa registrerer vi stoffer i gassform. Luktestoffer i lukta kommer til sansecellene i nesa, når vi puster. Vi har ca 20 millioner sanseceller med kjemoreseptorer øverst i nesehulen. Nervesignalene ledes til hjernebarken som igjen er nær det limbiske nervesystemet – kan kalle fram følelser.
Smak.
Fire grunnleggende smaker: bittert, surt, salt og søtt
Nervesignaler fra kjemoreseptorer i tunga går først og fremst til hjernebarken, men også til det limbiske systemet. Kan derfor kalle fram følelser.
Berøringssansen.
Trykk- og berøringssansen gir oss muligheter til å registrere verden utenfor kroppen ved at vi kan ta og føle på ting. Denne sansen oppleves som tredimensjonalt.
Grunnlaget er sanseceller med flere typer reseptorer. Reseptorene registrerer trykk, temperatur og smerte.
Hormonsystemet: informasjonssystem men er mer langsomvirkende – hormonene fraktes gjennom blodomløpet.
Består av endokrine kjertler, altså kjertler som danner hormoner(kjemiske forbindelser)
Kjertler: adrenalin, insulin, østrogen, testosteron
Hormonene fraktes med blodet til målcellene og en bestemt reaksjon settes i gang.
Hormoner påvirker tanker, følelser og atferd.
Adrenalin skilles ut av binyrene. Ved sinne eller frykt skilles det store mengder av dette hormonet.
Også kjønnshormonene påvirker. Testosteron hos gutter, dannes i testiklene og Østrogener hos jenter i eggstokkene.
Insulin skilles ut fra bukspyttkjertelen og bidrar til å opprettholde sukkerbalansen i blodet. Hvis blodsukkernivået er for høyt, vil kroppen lage insulin. Det påvirker lever og muskler til å ta opp sukker slik at blodsukkernivået går ned.
Gener.
En del menneskelige egenskaper er arvelig bestemt – blodtype, fingeravtrykk, øye- og hårfarge.
Men egenskaper kan også være en kombinasjon av arvelige og miljømessige faktorer.
Arvet atferd: reflekser, instinkter og temperament.
Nøkkelstimuli: enkle karakteristiske signaler som påvirker dyret.
Genmaterialet vårt er det som skl til for at atferd kommer i gang. Homøostaseteorien er en forklaringa på hvorfor atferd utløses. Teorien tar i utgangspunktet i at tilstanden i kroppen skal holdes mest mulig konstant, i en balansetilstand. Blir det ubalanse, utløser det en atferd for å få kroppen i balanse igjen.
Evolusjon = utvikling – en gradvis og vært langsom prosess som innebærer nåde endring av en art og utvikling av nye arter.
Naturlig seleksjon(utvalg): de best tilpassede individene vil få flest avkom og bringe sine egenskaper videre.
Mutasjon: endringer i egenskaper eller nye egenskaper oppstår
Kunstig seleksjon: vi velger ut og dyrker fram ønskede egenskaper gjennom avl.
Biologiske behov
De grunnlegende behovene på det nederste nivået i Maslows behovshierarki (mat, drikke, oksygen) + seksualitet og ivaretakelse av avkom.
Biologiske behov fører til en drift som kan føre til motivasjon og handling.
Drift: psykisk respons på et biologisk behov, motiverer behovstilfredsstillelse.
Homøostaseteorien tar i utgangspunktet i at grunnleggende behov tilfredsstilles ved at organismen forsøker å opprettholde en likeveksttilstand. Men teorien dekker ikke de bioliske beohvene for å ivareta avkom og det seksuelle, fordi den blir for enkel – Disse behovene tilfredsstilles av flere andre og høyere behov i Maslows behovspyramide.
Behovene for å ta vare på avkom og utfolde seg seksuelt er i høy grad sosialt og kulturelt betinget og forklares bare delvis av det biologiske grunnlaget vårt.
Psykologisk drift kan også ha unngåelse som mål, og at organismen forsøker å flykte fra noe – frykt, unngå skade på kroppsvev. Behovet for å unngå smerte skiller seg fordi det er som regel en uventet(episodisk), mens de andre henger sammen med organismens stoffskifte og melder seg om igjen(syklisk).
tirsdag 15. mars 2011
Hvorfor er det viktig å variere undervisningen?
Hvorfor er det viktig å variere undervisningen?
en papir-og-blyant-test. Dette tallet kalles som kjent IQ, og blir ofte oppfattet som en slags operasjonell definisjon av begrepet intelligens.
De 8 intelligenser:
De 8 intelligenser inneholder:
Interpersonal intelligens
Musikalsk intelligens
Intrapersonal intelligens
Språklig intelligens
Interpersonal intelligens innebærer evnen til å inngå i sosiale sammenhenger. Et menneske kan faktisk sende ut 700 000 fysiske tegn med kroppen sin. Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy sosial intelligens er at de er gode forhandlere, forstår andres situasjon, har lett for å omgås andre, forstår andres intensjoner, liker å være sammen med andre, har mange venner, kommuniserer godt og liker samarbeide og arbeide i grupper De har evnen til å «lese andre». Den tradisjonelle selgertypen, karismatiske ledere, dyktige diplomater og «folk som folk liker» er eksempler på dette. Mor Theresa er en personifisering av en person med høy interpersonal intelligens.
Dette er et eksempel på noen av de forskjellige intelligensene:
Flerintelligensteorien til Howard Gardner blir også gjerne kalt MI-teorien(Mange intelligenser)
Denne teorien er et hjelpemiddel med grunnlag i kognitiv læring som vil si at man er opptatt av de prosessene som skjer inne i hodet på elevene. Sentralt står modeller for hvordan ytre stimuli omformes til informasjon og hvordan denne organiserer og lagres i hukommelsen.
Alle mennesker har anlegg innenfor alle de åtte intelligensene og de fleste kan utvikle et rimelig prestasjonsnivå i alle intelligensene.
Intelligensene arbeider og påvirker hverandre, og det er mange måter å være intelligent på innenfor hver kategori.
.Varier undervisningen! En oppgave har fasit, men kan løses på utallige måter.
Med bakgrunn til Howard Gardners flerintelligensteori skal temaet om hvorfor undervisningen bør variere, diskuteres.
Men først, hvem var denne Howard Gardner?
Howard Gardner er kanskje vår tids mest innflytelsesrike psykolog, mest kjent for
Howard Gardner er kanskje vår tids mest innflytelsesrike psykolog, mest kjent for
flerintelligensteorien sin. Hans bøker finnes på 30 språk, og teoriene brukes
av pedagoger i mange land, også i Norge.
Gardners interesse har hele tiden vært å få et slags overordnet eller syntetisk syn på
Gardners interesse har hele tiden vært å få et slags overordnet eller syntetisk syn på
menneskets intellektuelle funksjon. Han var tidlig ute med kritikk av det dominerende synet
på intelligens, nemlig at det er en endimensjonal størrelse som man kan måle og tallfeste ved
en papir-og-blyant-test. Dette tallet kalles som kjent IQ, og blir ofte oppfattet som en slags operasjonell definisjon av begrepet intelligens.Gardner mener dominerende tester, først og fremst IQ-tester og skoletester, bare måler en svært begrenset del av vår intelligens.
Forestillingen om at IQ-indikatoren er et godt mål for menneskets intellekt har også
svakheter. Gardner mener som de fleste kjenner til, at folk med høy IQ ofte kan
mangle andre egenskaper som kreves for å gjøre det bra i jobb og samfunn.
Gardner ble tidlig overbevist om at det var både faglig og ikke minst menneskelig håpløst å bruke ett tall og en eneste dimensjon til å beskrive menneskets intellektuelle kapasitet. I mange år arbeidet han som utviklings- og nevropsykolog. Han arbeidet spesielt med folk med afasi eller andre former for hjerneskader, enten medfødte eller etter skader, hjerneslag og ulykker. Denne forskningen viser at våre ulike kognitive og emosjonelle funksjoner er lokalisert til ganske bestemte steder i hjernen.
Gardner ble tidlig overbevist om at det var både faglig og ikke minst menneskelig håpløst å bruke ett tall og en eneste dimensjon til å beskrive menneskets intellektuelle kapasitet. I mange år arbeidet han som utviklings- og nevropsykolog. Han arbeidet spesielt med folk med afasi eller andre former for hjerneskader, enten medfødte eller etter skader, hjerneslag og ulykker. Denne forskningen viser at våre ulike kognitive og emosjonelle funksjoner er lokalisert til ganske bestemte steder i hjernen.
Gardners definisjon av intelligens:
"Intelligens er evnen til å løse problemer eller til å lage produkter som verdsettes i en eller
flere kulturer".
For den som er interessert i Gardners bøker, teorier, idealer og virksomhet, er det lettest å
orientere seg ved å gå til hans egen hjemmeside
De 8 intelligenser:
Howard Gardner lanserte sin flerintelligensteori i 1983.
Han mente at alle hadde en rekke intelligenser som virker som «inngangsporter til fagstoff og læring. Det finnes ulike måter å lære og bli vurdert på – skolens undervisning burde derfor samsvare med disse «inngangsportene» for at elevene skal kunne vise den beste siden av seg.
Han mente at alle hadde en rekke intelligenser som virker som «inngangsporter til fagstoff og læring. Det finnes ulike måter å lære og bli vurdert på – skolens undervisning burde derfor samsvare med disse «inngangsportene» for at elevene skal kunne vise den beste siden av seg.
Interpersonal intelligens
Musikalsk intelligens
Intrapersonal intelligens
Språklig intelligens
Kroppslig/kinetisk intelligens
Logisk-matematisk intelligens
Visuell og romrelatert intelligens
Visuell og romrelatert intelligens
Naturalistisk intelligens
Interpersonal intelligens innebærer evnen til å inngå i sosiale sammenhenger. Et menneske kan faktisk sende ut 700 000 fysiske tegn med kroppen sin. Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy sosial intelligens er at de er gode forhandlere, forstår andres situasjon, har lett for å omgås andre, forstår andres intensjoner, liker å være sammen med andre, har mange venner, kommuniserer godt og liker samarbeide og arbeide i grupper De har evnen til å «lese andre». Den tradisjonelle selgertypen, karismatiske ledere, dyktige diplomater og «folk som folk liker» er eksempler på dette. Mor Theresa er en personifisering av en person med høy interpersonal intelligens.
Musikalsk intelligens vil si å ha god evne til å huske melodier og rytmer, lett for å gjengi rytmer med kroppen, synge, og komponere. Denne intelligensen er altså knyttet til hørselen og er godt utviklet hos komponister, dirigenter, og musikere. Musikalsk intelligens kan også være godt utviklet i kulturer som mangler skriftspråk og som leverer viten via rim og regler som understøtte av musikk. Mozart er et godt eksempel på en person med høy musikalsk intelligens.
Intrapersonal intelligens er evnen til å ha adgang til sin selvinnsikt. Man er ofte følsomme overfor egne verdier, bevisste på egne følelser, selvmotivert og klar over egne sterke og svake sider. Det å ha innsikt i seg selv og kjenne seg selv er en meget viktig egenskap. Spørsmålet «Hvem er jeg?» er viktig for å vite sin egen selvinnsikt. Filosofen Platon hadde meget god selvinnsikt og et eksempel på en person med intrapersonal intelligens.
Intrapersonal intelligens er evnen til å ha adgang til sin selvinnsikt. Man er ofte følsomme overfor egne verdier, bevisste på egne følelser, selvmotivert og klar over egne sterke og svake sider. Det å ha innsikt i seg selv og kjenne seg selv er en meget viktig egenskap. Spørsmålet «Hvem er jeg?» er viktig for å vite sin egen selvinnsikt. Filosofen Platon hadde meget god selvinnsikt og et eksempel på en person med intrapersonal intelligens.
Språklig intelligens er evnen til å lese, skrive og kommunisere med ord.
Den språklige intelligensen kan deles i fire underdeler:
Fonologi, som er ordspill og rytme i språket
Syntaks, som omhandler struktur og oppbygning av språket
Semantikk, som berører betydning og innhold i språket
Pragmatikk som er den daglige bruken av språket
Den språklige intelligensen kan deles i fire underdeler:
Fonologi, som er ordspill og rytme i språket
Syntaks, som omhandler struktur og oppbygning av språket
Semantikk, som berører betydning og innhold i språket
Pragmatikk som er den daglige bruken av språket
Denne intelligensen er typisk for forfattere, poeter, talere, politiske ledere osv. Shakespeare og Churchill er eksempler på denne intelligensen.
Kroppslig/kinetisk intelligens er evnen til kroppsbeherskelse og bruk av egen kropp og hender. Personer med kroppslig/kinetisk intelligens har meget god kroppskontroll, gode reflekser, kontroll over ting og lærer bed ved å røre på seg. Denne intelligensen er typisk for dansere, skuespillere og håndverkere. Petter Northug er et godt eksempel på denne intelligensen.
Logisk-matematisk intelligens er evnen til å tenke logisk og regne. De liker abstrakt tenking, nøyaktig og ha orden. Logisk/matematisk intelligens danner sammen med språklig intelligensen grunnlaget for de tradisjonene IQ-testene.
Denne intelligensen finner vi typisk hos matematikere, ingeniører, økonomer osv. Einstein er et eksempel på en person med høyt utviklet matematisk intelligens.
Denne intelligensen finner vi typisk hos matematikere, ingeniører, økonomer osv. Einstein er et eksempel på en person med høyt utviklet matematisk intelligens.
Visuell og romrelatert intelligens preges av sanseskarphet for å se detaljer via synsinntrykket, samtidig som evnen til å se rom og avstand er godt utviklet.
Denne intelligensen er todelt:
Visuell uttrykksform som kommer til syne i maling, fotografering, skulpturering osv.
Rom- og 3D-følelse som er noe f.eks navigatører og jagerpiloter i luftkamp benytter i stor grad.
Denne intelligensen er typisk for malere, arkitekter, sjakkspillere o.l
Denne intelligensen er todelt:
Visuell uttrykksform som kommer til syne i maling, fotografering, skulpturering osv.
Rom- og 3D-følelse som er noe f.eks navigatører og jagerpiloter i luftkamp benytter i stor grad.
Denne intelligensen er typisk for malere, arkitekter, sjakkspillere o.l
Naturalistisk intelligens er evnen til å organisere verden omkring seg, kan plassere og organisere kunnskap og inntrykk slik at det oppstår mønstre og systemer. Kjennetegn med denne intelligensen er at man tar ansvar for dyr og setter verden i system. Noen orienterer seg raskt i en fremmed by mens andre leser kart hurtig. Denne intelligensen er typisk for de som liker geografi og som setter naturen i fokus.
Dette er et eksempel på noen av de forskjellige intelligensene:
Flerintelligensteorien til Howard Gardner blir også gjerne kalt MI-teorien(Mange intelligenser)
Denne teorien er et hjelpemiddel med grunnlag i kognitiv læring som vil si at man er opptatt av de prosessene som skjer inne i hodet på elevene. Sentralt står modeller for hvordan ytre stimuli omformes til informasjon og hvordan denne organiserer og lagres i hukommelsen.
Alle mennesker har anlegg innenfor alle de åtte intelligensene og de fleste kan utvikle et rimelig prestasjonsnivå i alle intelligensene.
Intelligensene arbeider og påvirker hverandre, og det er mange måter å være intelligent på innenfor hver kategori.
MI kan derfor vurdere undervisningstyrker og områder som trenger å forbedres.
Alle elever vil gjøre det bra på skolen, og lærerne vil gjennom elevens prestasjon få svar på om de har gjort en god jobb med å gi de kunnskaper innenfor faget. Det er en selvfølge at eleven har eget ansvar for læringen også, men læreren skal på en måte prøve å finne en «vei» der eleven kan lære enkelt, få interesse for faget og være videre motivert. Lærerens utfordring er derfor å finne denne «veien» til alle elevene. Hvert enkelt person har ulike interesser og er intelligent innenfor forskjellige områder. Hvordan de lærer, er også forskjellig.
For å kunne se alle elevenes beste sider, og holde de motivert til skolegangen er det viktig at undervisningsmetoden varierer – den skal tilpasse flest mulig.
Noen liker foreksempel bedre å jobbe sammen i grupper og holde på med prosjekter, da andre liker å jobbe selvstendig. Noen er glad i tavleundervisning, mens andre takler det ikke.
Lærerne har en tendens til å tro(ønske)at barn lærer best slik de selv lærte best, men dette kan da umulig stemme. Alle kommer fra forskjellige miljøer, med tanke på oppveksten. Noen har strenge foreldre, noen har etniske foreldre som tenker annerledes og har krav, andre tar barna for gitt. Det har kanskje noe med arv og miljø?
Det sies at smarte foreldre som oftest får smarte barn også, men dette vil ikke si at barn som ikke har intelligente foreldre, vil forbli dumme. Her gjelder det å kunne få erfaringer og kunnskaper på en måte som alle synes er greit. Enhver er allerede intelligent, på hver sin måte og kan bli enda mer intelligente om de finner framgangsmåter for god læring og det er akkurat dette lærere også bør ta tak i.
For å kunne se alle elevenes beste sider, og holde de motivert til skolegangen er det viktig at undervisningsmetoden varierer – den skal tilpasse flest mulig.
Noen liker foreksempel bedre å jobbe sammen i grupper og holde på med prosjekter, da andre liker å jobbe selvstendig. Noen er glad i tavleundervisning, mens andre takler det ikke.
Lærerne har en tendens til å tro(ønske)at barn lærer best slik de selv lærte best, men dette kan da umulig stemme. Alle kommer fra forskjellige miljøer, med tanke på oppveksten. Noen har strenge foreldre, noen har etniske foreldre som tenker annerledes og har krav, andre tar barna for gitt. Det har kanskje noe med arv og miljø?
Det sies at smarte foreldre som oftest får smarte barn også, men dette vil ikke si at barn som ikke har intelligente foreldre, vil forbli dumme. Her gjelder det å kunne få erfaringer og kunnskaper på en måte som alle synes er greit. Enhver er allerede intelligent, på hver sin måte og kan bli enda mer intelligente om de finner framgangsmåter for god læring og det er akkurat dette lærere også bør ta tak i.
.Varier undervisningen! En oppgave har fasit, men kan løses på utallige måter.
torsdag 10. mars 2011
Kapittel 9 - betingelser for læring
Jeg har nylig hatt prøve-eksamen og et framlegg for klassen om betingelser for læring.
Her er et sammendrag av hele kapitlet:
Hva er glemsel?
Motsatte av hukommelse, skyldes flere faktorer i kroppen eller ved levemåten vår.
Ting som kan føre til nedsatt hukommelse kan feks være: forbruk av alkohol, alzheimers sykdom, hjerneslag og skade på hjernen.
Hva gjør at vi glemmer? Hvorfor glemmer vi visse ting lettere enn andre?
Grovt sett, tre årsaker:
* Informasjonen forsvinner sakte, det kaller vi passiv glemsel – hukommelsesspor eller minner blir visket bort, men de kan dukke opp igjen etter flere år.
* Vi fortrenger ubehagelig informasjon, det er aktiv og motivert glemsel – hvis det er noe som virker truende, altså feilgrep eller dumheter vi gjør og pinlige situasjoner, kan gjøre at vi glemmer det lettere. Viktig del av psykoanalysen som Sigmund Freud forklarte om personlighetsbyggingen, vi fortrenger det som virker forstyrrende på vår selvoppfatning.
* Vi blander sammen informasjon, da blir lagringen påvirket eller også evnen til å hente informasjonen fram igjen. Vi skiller mellom negativ interferens og positiv interferens. Eks på negativ interferens kan være 1 og 2. verdenskrig. Eks på positiv interferens kan være at informasjonen styrker lagringen eller står klart i motsetning, kan det siste styrke hukommelsen du lærte først.
En annen måte for sammenblanding av informasjon som kan føre til glemsel kan være transformasjon.
Transformasjon vil si at det vi husker om en hendelse, forandrer seg etter at det har gått en tid.
Eks: hvis det går lang tid mellom den kriminelle hendelsen og rettssaken, forandrer vitnene forklaringen sin slik at den passer med forventningene.
Kreativitet – skapende evne
= å skape en hensiktsmessig bruk for kunnskapen din i nye sammenhenger, i noe som du selv eller de rundt deg opplever som originalt eller nytt – altså at du er på utkikk etter ny kunnskap.
Hva vil det si å være kreativ, original eler i skapende prosess?
- noen mener at det originale og nyskapte skal være nyttig, kunne brukes til noe
- andre mener vi bør se den som bare en del av den mer generelle intelligensen
Ifølge psykologen J. P Guildford kan vi dele intelligens i to:
- en konvergent del: vår evne til å tenke målbevisst, logisk og trinnvis
- en divergent del: det samme som kreativitet, evnen til å tenke originalt, ha mange ideer og være fleksible, spontane og åpne i tenkingen vår. Tankene går på en måte fra hverandre og i mange retninger. Og med det mener jeg at divergent tenkning er usystematisk og i høy grad preget av fantasi, idèrikdom og frie assosiasjoner. Det trenger ikke være ett riktig svar men flere løsninger fordi vi ser problemet fra ulike vinkler.
Kapittel 9 fullført!
Her er et sammendrag av hele kapitlet:
Hukommelse – all informasjon vi har med oss fra tidligere opplevelser, erfaringer og læringssituasjoner.
Deles inn i tre former:
* Sensorisk hukommelse: informasjonslagring fra sanseapparat
eks – du ser en rød bil på vei til skolen, du merker det blåser ute.
Deles inn i tre former:
* Sensorisk hukommelse: informasjonslagring fra sanseapparat
eks – du ser en rød bil på vei til skolen, du merker det blåser ute.
* Korttidshukommelse: den aktivt arbeidene hukommelse. Begrenset kapasitet. Økt kapasitet gjennom teknikker
eks: du kan holde fast på den informasjonen du trenger for å huske en fortelling, eller løse matteoppgaver
* Langtidshukommelse: mer permanent lagring av informasjon. Nesten ubegrenset kapasitet. Lager i form av hukommelseselementer:
- episodisk hukommelse (hendelser)
- semantisk hukommelse (begreper, fakta, regler)
- prosedyremessig hukommelse (ferdigheter som må trenes opp)
eks: du kan holde fast på den informasjonen du trenger for å huske en fortelling, eller løse matteoppgaver
* Langtidshukommelse: mer permanent lagring av informasjon. Nesten ubegrenset kapasitet. Lager i form av hukommelseselementer:
- episodisk hukommelse (hendelser)
- semantisk hukommelse (begreper, fakta, regler)
- prosedyremessig hukommelse (ferdigheter som må trenes opp)
Hukommelsesprosessen: Forskerne måler og sammenligner
1. Reproduksjonsmetoden – gjengi korrekt
1. Reproduksjonsmetoden – gjengi korrekt
2. Gjenkjenningsmetoden – kjenne igjen elementene fra en liste
3. Sparingsmetoden – hvor mange repetisjoner vi kan spare ved ny innlæring etter vi har lært det fra før.
Prosessen: Deles inn i to faser
* lagringsfasen – bevarer et minne i langtidshukommelsen. Lagringskapasiteten i langtidshukommelsen er uendelig men hvorfor er vi ikke så god til å huske det vi skulle ønske vi kunne huske? Hovedkjennetegnet ved det vi husker, er at det dreier seg om noe som betyr mye for oss, ofte på det følelsesmessige og personlige planet. Lagringsfasen kan forbedre ved flere tekniker: Vi kan styre oppmerksomheten vår sterkere mot det vi skal lære inn. Eks: lese lekse
Overlæring: at du gjentar det du skal lære over 100 % for å kunne det til neste uke, altså 120 %
Vi kan organisere den informasjonen vi skal huske, på en bedre måte. Eks: (huske tilfeldige tall opplegget) at vi deler de i grupper for å huske det lettere.
* gjenkallingsfasen – kan forbedres ved å finne aktivt fram til spor som er assosiert med det stoffet vi skal ha fram fra hukommelse. vi husker det ved å knytte det vi skal huske, til noe bestemt, feks lukter, følelser og steder. (lukta av et viskelær, får oss til å huske på hvordan førsteklassen var)
3. Sparingsmetoden – hvor mange repetisjoner vi kan spare ved ny innlæring etter vi har lært det fra før.
Prosessen: Deles inn i to faser
* lagringsfasen – bevarer et minne i langtidshukommelsen. Lagringskapasiteten i langtidshukommelsen er uendelig men hvorfor er vi ikke så god til å huske det vi skulle ønske vi kunne huske? Hovedkjennetegnet ved det vi husker, er at det dreier seg om noe som betyr mye for oss, ofte på det følelsesmessige og personlige planet. Lagringsfasen kan forbedre ved flere tekniker: Vi kan styre oppmerksomheten vår sterkere mot det vi skal lære inn. Eks: lese lekse
Overlæring: at du gjentar det du skal lære over 100 % for å kunne det til neste uke, altså 120 %
Vi kan organisere den informasjonen vi skal huske, på en bedre måte. Eks: (huske tilfeldige tall opplegget) at vi deler de i grupper for å huske det lettere.
* gjenkallingsfasen – kan forbedres ved å finne aktivt fram til spor som er assosiert med det stoffet vi skal ha fram fra hukommelse. vi husker det ved å knytte det vi skal huske, til noe bestemt, feks lukter, følelser og steder. (lukta av et viskelær, får oss til å huske på hvordan førsteklassen var)
Hva er glemsel?
Motsatte av hukommelse, skyldes flere faktorer i kroppen eller ved levemåten vår.
Ting som kan føre til nedsatt hukommelse kan feks være: forbruk av alkohol, alzheimers sykdom, hjerneslag og skade på hjernen.
Hva gjør at vi glemmer? Hvorfor glemmer vi visse ting lettere enn andre?
Grovt sett, tre årsaker:
* Informasjonen forsvinner sakte, det kaller vi passiv glemsel – hukommelsesspor eller minner blir visket bort, men de kan dukke opp igjen etter flere år.
* Vi fortrenger ubehagelig informasjon, det er aktiv og motivert glemsel – hvis det er noe som virker truende, altså feilgrep eller dumheter vi gjør og pinlige situasjoner, kan gjøre at vi glemmer det lettere. Viktig del av psykoanalysen som Sigmund Freud forklarte om personlighetsbyggingen, vi fortrenger det som virker forstyrrende på vår selvoppfatning.
* Vi blander sammen informasjon, da blir lagringen påvirket eller også evnen til å hente informasjonen fram igjen. Vi skiller mellom negativ interferens og positiv interferens. Eks på negativ interferens kan være 1 og 2. verdenskrig. Eks på positiv interferens kan være at informasjonen styrker lagringen eller står klart i motsetning, kan det siste styrke hukommelsen du lærte først.
En annen måte for sammenblanding av informasjon som kan føre til glemsel kan være transformasjon.
Transformasjon vil si at det vi husker om en hendelse, forandrer seg etter at det har gått en tid.
Eks: hvis det går lang tid mellom den kriminelle hendelsen og rettssaken, forandrer vitnene forklaringen sin slik at den passer med forventningene.
Kort sagt så kan vi styrke hukommelsen og bedre læringen gjennom å skaffe oss oversikt over det vi skal huske, organisere kunnskapen og knytte mening til den.
Intelligens: - individets generelle evne – uavhengig av kunnskap og terning – til bevisst å løse nye oppgaver på en best mulig måte
Mange ser kanskje det enkelts forutsetninger tydelig gjennom skolen, der karakterer settes men det kan også være i livet at vi merker intelligensen. Noen lærer raskere, bruker språk bedre og løser flere problemer enn andre. Ordet intelligens skal kunne dekke de fleste forhold, slik at det er viktig å se den i sammenheng med det miljøet den brukes i.
Å finne den egentlige intelligensen er umulig, men vi kan se den som todelt.
I følge Charles Spearman, består den ene siden av g-faktor, den generelle delen av intelligens og på den andre siden, s-faktorene som gjelder de spesielle evnene individet har på forskjellige områder. Faktorene er evnen til verbal resonnering, tallforståelse og romforståelse.
Å finne den egentlige intelligensen er umulig, men vi kan se den som todelt.
I følge Charles Spearman, består den ene siden av g-faktor, den generelle delen av intelligens og på den andre siden, s-faktorene som gjelder de spesielle evnene individet har på forskjellige områder. Faktorene er evnen til verbal resonnering, tallforståelse og romforståelse.
Amerikaneren L.L. Thurstone mente intelligensen består av sju evner:
verbal forståelse, verbal meddelelse, tallforståelse, hukommelse, romforståelse, sanseforståelse og resonnering.
verbal forståelse, verbal meddelelse, tallforståelse, hukommelse, romforståelse, sanseforståelse og resonnering.
Nyere intelligensforskning legger mer vekt på hvordan en oppgave løses, og ikke bare på om du klarer å løse den.
Howard Gardner utviklet flerintelligensteori.
Ulike former for intelligens:
Interpersonal intelligens – inngå sosiale sammenhenger
Musikalsk intelligens – huske melodi, rytmer
Intrapersonal intelligens – flink til å forstå seg selv og andre, god motivasjon
Språklig intelligens – god til å uttrykke seg muntlig og skriftlig
kroppslig/kinestetisk intelligens – fysiske ferdigheter, bruke kroppen
kroppslig/kinestetisk intelligens – fysiske ferdigheter, bruke kroppen
Logisk-matematisk intelligens – flink til å se logiske sammenhenger, tenke system og tall
Visuell og romrelatert intelligens – kan tenke i bilder og forstillinger
Naturalistisk intelligens – god til å organisere vergen omkring se plassere kunnskap i mønstre.
= å skape en hensiktsmessig bruk for kunnskapen din i nye sammenhenger, i noe som du selv eller de rundt deg opplever som originalt eller nytt – altså at du er på utkikk etter ny kunnskap.
Hva vil det si å være kreativ, original eler i skapende prosess?
- noen mener at det originale og nyskapte skal være nyttig, kunne brukes til noe
- andre mener vi bør se den som bare en del av den mer generelle intelligensen
Ifølge psykologen J. P Guildford kan vi dele intelligens i to:
- en konvergent del: vår evne til å tenke målbevisst, logisk og trinnvis
- en divergent del: det samme som kreativitet, evnen til å tenke originalt, ha mange ideer og være fleksible, spontane og åpne i tenkingen vår. Tankene går på en måte fra hverandre og i mange retninger. Og med det mener jeg at divergent tenkning er usystematisk og i høy grad preget av fantasi, idèrikdom og frie assosiasjoner. Det trenger ikke være ett riktig svar men flere løsninger fordi vi ser problemet fra ulike vinkler.
Kapittel 9 fullført!
torsdag 20. januar 2011
Alkohol - drikkepress blant unge og voksne
”Du befinner deg på en fest. Det er ikke en tidligere fest som du er vant til. Nå går ungdommene rundt deg med en ølboks i hånden eller noe annet alkoholholdig drikke. Brusen er for lengst erstattet med noe sterkere. Dundrenes musikk som bare blir høyere og høyere for hvert minutt som går. Folkene som en gang danset rolig, har nå fått et eller annet kick og hopper og spretter rundt som duracell-kaniner på gulvet. Du begynner å føle deg utenfor, fordi det er så vidt noen som er så rolig som deg. Det kommer en gjeng gutter og jenter mot deg og spør hvorfor du ikke drikker. Det er jo det som er kult! Hva gjør du, når du føler du må drikke for å være en av dem?”
Ingen vil føle seg utenfor. Det er jo menneskelig å ville føle seg akseptert og ha en tilhørighet til andre rundt seg. Dette utvikler seg allerede når du er født, til det siste minuttet du lever. De første årene som barn, er du avhengig av mor og far. Du vil ha oppmerksomhet og ser opp til dem for å forstå hvordan verden fungerer. Etter hvert spiller andre faktorer inn, som for eksempel politikere, skole, venner og reklamer. Å vite at man har noen å kommunisere med, eller er en del samfunnet gjør at man får et økende behov for verdivalg. Du lærer mer om deg selv hver dag og skaper en holdning som vil være et resultat av dine verdier, altså det du mener er rett og galt. For å vise dette i praksis, vil du utføre handlinger, ut i fra hva du selv føler du må eller bør gjøre. Våre holdninger er derfor innlærte atferdmønstre som gjør at vi reagerer forutsigbart på mennesker, ting eller hendelse. Men hva har dette med drikkepress å gjøre? Dette skal vi diskutere mer på.
Allerede i tidlig barndom vil du oppleve ulike hendelser, både positive og negative. Dine foreldre og søsken står deg nærmest og de blir automatisk forbilder for hvilken atferd du skal ha. Disse såkalte primærgruppene er derfor viktig for hvordan du skal oppføre deg som barn, du er rett og slett avhengig av dem for å utvikle deg som menneske. Hvis du som minstemann i huset, ser at storesøster på 20 år vasker kopper på kjøkkenet og får ros av mor, vil du kanskje prøve å gjøre det samme. Hvorfor? Jo, fordi storesøster er eldre enn deg og har lært mer enn deg, du vil derfor imitere og kanskje oppnå ros av mor du også.
Men hva om du ser at foreldrene dine drikker alkohol nesten hver kveld før de krangler brutalt og deretter legger seg på hvert sitt rom?
Etter hvert som du blir eldre og får ulike kunnskaper gjennom skolen, vil du forstå at mye tilførsel av alkohol kan ha uendelige mange ulemper. Når du med en gang har utviklet en oppfatning av at alkohol ikke er et bra produkt, vil du se på alkohol som negativt og merker at forbildene du en gang hadde, ikke bare gjør gode ting. Når sekundærgruppene slår til, vil du skape din egen holdning og bestemme selv hvilke verdier du vil ha. Å se en person ligge på gata med en ølflaske i hånden, vil du automatisk tenke at personen har store problemer. Han ligger der, vet sikkert ikke hvor han er og har sannsynligvis opplevd noe foreferdelig i livet som har ført han til denne tilstanden. Dette kalles fordommer fordi du ikke kan garantere deg at han er uteligger, men du har en oppfatning av at alkohol skaper uro og problemer hos mennesker. Vanligvis dømmer du ikke kun en person, men du tenker slikt for alle som ligger på gata og drikker, du har da utviklet stereotypier.
Under sosialiseringsprosessen, som ofte er i ungdomstiden vil du utføre handlinger som du kanskje aldri trodde du kom til å gjøre. Dette er tiden du er mest usikker på deg selv, samtidig som den viktigste tiden hvor du løsriver deg fra foreldrene dine og prøver å finne deg selv, altså din identitet.
Venner er en av de viktigste faktorene innen sekundærgruppene, det vil si den ytre kretsen som kommer etter de nærmeste i familien. De er personer som du bryr deg om og som du stoler på. De har unike personligheter som du beundrer og som du kanskje ser opp til. Det er da vi kommer til det vi kaller identifikasjon, at vi prøver å være lik den personen ved å ha den samme holdningen eller væremåten. Det kan hende du en dag opplever at din aller beste venn spør om du vil bli med på fest og drikke med resten av gjengen. Innerst inne vet du godt at det å drikke ikke har positiv innvirkning for deg, men kan det endre seg hvis du blir rådet til dette av dine nærmeste? Hvis du får mange gode argumenter for at du skal bli med på festen, som for eksempel at du ikke trenger å drikke mye og at du kun gjør dette for å være sosial med alle sammen er det ikke langt ifra at du setter deg i taxien og videre til festen hvor alt det "kule" skjer. Når du som person vet at det ikke er bra å drikke men gjør det likevel på grunn av vennene dine, vil dette føre til en ubalanse i holdningen din, som kalles kognitiv dissonans. Du motsier deg selv rett og slett, noe som fører til holdningsendringer. Blir du så påvirket at du endrer personligheten din? Id, ego og superego av Freuds teori er et godt eksempel på hva som påvirker deg. Id starter hele prosessen. Du blir påvirket av vennen din slik at du har lyst til å dra, du vil jo få nye venner og får kanskje lysten til å danse. Du vil ha behov som tilfredsstiller umiddelbart når du kommer til festen. Ego følger realitetsprinsippet som kanskje forteller deg det hva konsekvensene kan være. Du skal jo ikke drikke om du er mindreårig, eller du skal ikke drikke hvis du skal kjøre bil senere. Superego bestemmer likevel hva du kommer til å gjøre. Den vurderer handlingene, tankene og ønskene dine. Til slutt vil du finne løsningen, avhengig av hva du mener er viktigst å følge.Men er det bare drikkepress blant ungdom?
Det kommer fram i en undersøkelse foretatt av Bergenklinikkene i samarbeid med Akan Norge at mange kvinner føler seg ubekvemme med drikkepresset i et mannsdominert jobbmiljø. Forskningssjef Arvid Skutle mener det bare fins to unnskyldinger for å unngå alkoholdrikkingen, - du må enten kjøre bil, eller være gravid. Sier du nei for et annet grunnlag, vil du bli oppfattet som en snerpete og sær person.Hvorfor skal det være slikt?
Dette sier noe om hvor påvirket man blir av miljøet rundt seg. Det spiller tydelig en stor rolle for hvordan holdning og verdier man har og får i løpet av livet sitt. Det kan også ha noe med arv og gjøre, foreksempel at du blir lettere påvirket av andre eller hvor mye alkohol du tåler. Dine holdninger og verdier kan endre seg etterhvert som du blir eldre. Du vil ha mange erfaringer fra barndommen som du tar med deg videre og skaper en atferd som du selv mener er riktig.
«Jo flere erfaringer, desto klokere blir man»
Dette temaet har vært svært interessant for meg. Jeg som er ungdom selv føler meg svært truffet når det gjelder å finne seg selv, bli påvirket av venner og erfaringer som fører videre til ulike holdninger og verdier som man mener er viktig. Jeg mener selv at jeg er en sterk person når det gjelder å vise mot. Man blir selvfølgelig svakere for de nærmeste vennene og gir kanskje litt etter men det gjelder å være bestemt og vite at man gjør det som er best for en selv og forhåpentligvis andre rundt seg.
NB! Fant nettopp en artikkel om drikkepress på VG.NO
- http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10013709
- http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10013709
Abonner på:
Innlegg (Atom)